Denne artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Bergen - les mer.

Forslag om å endre abortnemndene støttes av forskning
Abortutvalget foreslår flere større endringer i dagens abortlov. Forskning viser at det særlig er behov for å gi bedre oppfølging til kvinner i etterkant av en abort.
– Det er veldig fint at utvalget er så tydelig på behovet for oppfølging til kvinner i etterkant av en abort. Mangelen på oppfølging gikk igjen hos alle kvinnene vi intervjuet, sier Marte Sandvik Haaland.
Hun er forsker ved Institutt for global helse og samfunnsmedisin ved Universitetet i Bergen (UiB). Haaland er prosjektleder for forskningen som har sett på kvinners erfaring med abortnemnder.
Vil avvikle nemnder
Regjeringens abortutvalg har foreslått å avvikle dagens abortnemnder. De skal erstattes med fem til ti nye som skal behandle søknader om abort etter uke 18.
I dag kan man selv bestemme om man vil ta abort frem til uke 12. Etter uke 12 er det en nemnd som beslutter om man kan ta abort eller ikke.
– Når de velger å beholde nemndene etter 18. svangerskapsuke, er det fint at de skiller ut det som har med informasjon og rådgivning til den gravide fra nemndene og tydeliggjør nemndsmedlemmenes rolle som beslutningstakere. I studien vår så vi at dette var en uheldig dobbeltrolle som svekket de gravides rettssikkerhet, kommenterer Haaland.
En liberalisering av loven
Kari Tove Elvbakken er professor i statsvitenskap ved UiB. Hun har forsket på abortpolitikkens historie. Elvbakken står bak boken «Abortspørsmålets politiske historie 1900–2020». Hun sier forslaget fra abortutvalget betyr en liberalisering av dagens lovverk.

– Det foreslås ikke betingelser, som obligatorisk rådgivning eller tenketid. Flertallet foreslår særlige regler for fosterantallsreduksjon. Utvalget vil ha nye regler og kriterier for abortnemnder som skal avgjøre søknader om abort etter 18. uke. De foreslåtte kriteriene ligner på dem som gjelder etter 12. uke i dag. Forslaget fra abortutvalget vil på mange måter lovfeste dagens praksis, sier Elvbakken.
Et annet viktig funn som hun peker på fra forskningen, er at dagens praksis har ført til en skjevhet i maktforholdet mellom nemndsmedlemmene som beslutningstakere og kvinnen som ønsker abort.
– Dagens system tar i liten grad høyde for at de fleste andretrimesteraborter er etter paragraf 2c og er avbrudd av ønskede svangerskap. Det er lite plass til partner i slike prosesser, og systemet virker fremmedgjørende og lite imøtekommende, sier Marte Sandvik Haaland.
Paragraf 2c i abortloven tillater abort etter tolvte svangerskapsuke hvis fosteret har en alvorlig diagnose eller hvis legen mener at svangerskapet vil påvirke kvinnens psykiske og fysiske helse negativt.

Skal på høring
Ifølge forskningsrapporten som ligger til grunn for abortutvalgets utredning, er det uklarhet og ulik praksis knyttet til abortnemndens oppgave ut over det å fatte et vedtak.
Dette skaper risiko for at viktig informasjon ikke formidles til kvinnene. Det svekker også retten deres til å ikke delta i nemndmøtet og retten deres til god og riktig informasjon om selve aborten og om tiden etter.
Det er knyttet spenning til hvordan den politiske prosessen videre vil bli.
– Arbeiderpartiet har programfestet selvbestemt abort innen 18. uke. Senterpartiet vil beholde dagens lov. Med det nye lovforslaget fra abortutvalget blir det derfor interessant å se hva regjeringen vil foreslå, sier Kari Tove Elvbakken.
– Partiene som vil utvide grensen for selvbestemt abort, har flertall på Stortinget. De politiske prosessene i regjering og storting blir spennende å følge med det nye lovforslaget, sier hun.
Det nye forslaget til abortlov skal nå ut på høring med frist 22. mars 2024.
Les også disse sakene fra UiB:
-
Gjennombrudd for varsling av El Niño-fenomen i Atlanterhavet
-
Overraskende funn om fødselsangst
-
Slik takler du mørkeredsel, sceneskrekk og bekymringer
-
Statistikk om hjemmefødsler kan gi falsk trygghet
-
Aktiv dødshjelp: – Oppsiktsvekkende at man straffes så mildt
-
Dypvannet i Grønlandshavet synker ikke lenger. Hva har skjedd?