Den danske astronauten Andreas Mogensen har tatt med seg flere modeller i rommet som han skulle ha printet på 3D-printeren. Nå er han avhengig av været.
Den danske astronauten Andreas Mogensen har tatt med seg flere modeller i rommet som han skulle ha printet på 3D-printeren. Nå er han avhengig av været.

Dansk romfarer: Ny 3D-printer er en «game changer» for framtidas romfart

Etter planen skulle den danske astronauten Andreas Mogensen ha med seg en 3D-printet metallgjenstand hjem fra verdensrommet. Men tekniske problemer har dukket opp. 

3D-printere vil endre premissene for fremtidig romfart, ifølge Andreas Mogensen.

– Dette er en game changer, sa han da han talte direkte fra verdensrommet til en forsamling på Danmarks Tekniske Universitet nord for København.

– Når vi skal på lengre turer til Mars eller Månen, er det avgjørende at vi er selvforsynte, og printeren kan være en løsning på det.

Hvis astronautene på Den internasjonale romstasjonen (ISS) glemmer noe på jorden eller deler går i stykker, må reservedeler i dag fraktes den lange veien fra jorden. I framtida skal det være mulig å lage en skrutrekker eller reservedel ute i verdensrommet ved hjelp av en printer.

Satt bakerst i køen

Danske forskere har vært med på å lage en 3D-printer til metall som Andreas Mogensen skulle ha testet på romreisen han er på nå. 

Mogensen sier at den nå er klar til å bli testet, men at han selv ikke får oppleve printeren i aksjon.

– Vi er klare til å teste printeren, men dessverre er jeg mest sannsynlig tilbake på jorden før vi faktisk kan printe, sier han.

Det er professor John Leif Jørgensen fra Danmarks Tekniske Universitet som har stått i spissen for å utvikle deler til 3D-printeren som for tiden svever rundt i verdensrommet sammen med Andreas Mogensen og de andre astronautene.

– Jeg vet at Andreas Mogensen er veldig skuffet over at han ikke får teste printeren, for dette har vi jobbet mot lenge, sier Jørgensen til Videnskab.dk. Han arbeider ved Institutt for måling og instrumentering. 

Utstyret fra Danmarks Tekniske Universitet kom først opp til romstasjonen i slutten av januar fordi en russisk modul sviktet. Modulen begynte å lekke, og astronautene måtte reparere dette først.

– Det gjorde at oppgaven med å få printet kom bakerst i køen, sier Jørgensen.

En ny printer

Astronautene kan ikke bruke samme type metallprinter i verdensrommet som vi bruker her på jorden. Her nede bruker en metall-3D-skriver et tynt lag med metallpulver.

Se for deg en slags sandkasse hvor metallpulveret ligger på bunnen. Printeren skyter en laser ned mot pulveret og danner et mønster som smelter og blir til en figur. Slik lager skriveren lag etter lag og rister til slutt av overflødig pulver.

Men i verdensrommet er det nesten ingen tyngdekraft, så pulveret ville ha flydd rundt, akkurat som astronautene gjør.

For å løse problemet med det flygende pulveret, har forskerne utviklet en ny metode der det i stedet for pulver brukes en liten metalltråd.

Du kan se hvordan metoden fungerer i denne videoen:

https://youtu.be/wLW6YD7Sn7U?si=XX7ImtAem5gta_4L

(Video: Airbus)

Mer stabile gjenstander enn på jorden?

Jørgensen forteller at Andreas Mogensen har fått fem ulike modeller som skal testes.

– Jeg har valgt en modell på bakgrunn av det jeg synes er viktig, nemlig ultrastabile strukturer som ikke kollapser, sier Jørgensen til Videnskab.dk.

Han forventer at 3D-printede figurer produsert i verdensrommet kan bli mer stabile enn noe som er skrevet ut på jorden. Mangelen på tyngdekraften kan gjøre at det blir færre bittesmå hull i strukturen, forklarer han.

– Det er en lang vei å gå før det blir noe man vil ha på peishylla, men det viktige er om det lar seg gjøre, utdyper han.

Figuren har et kryss som fundament. Ut av krysset stikker det fem metallarmer. Tre av dem er rette, mens to av armene bøyer seg mot midten. – Figuren er en liten versjon av begynnelsen på en struktur vi trenger hvis vi skal til Mars, forklarer John Leif Jørgensen.
Figuren har et kryss som fundament. Ut av krysset stikker det fem metallarmer. Tre av dem er rette, mens to av armene bøyer seg mot midten. – Figuren er en liten versjon av begynnelsen på en struktur vi trenger hvis vi skal til Mars, forklarer John Leif Jørgensen.

Christian Perti er førsteamanuensis ved Institutt for mekanikk og produksjon ved Aarhus Universitet og har jobbet med 3D metallprinting i mange år. Han forventer at teknologien skal fungere i verdensrommet.

– Astronautene ville nok kunne skrive ut spennende mekanismer og verktøy som de ville kunne bruke til noe. Men de vil ikke kunne lage presisjonstrykk som for eksempel en mutter og en bolt med en fin gjenge – det duger ikke trådteknologien til, har han tidligere sagt til Videnskab.dk.

Været blir avgjørende

Selv om det ser mørkt ut, finnes det et lite håp om at den danske astronauten kan få med seg metallskulpturen hjem, ifølge John Leif Jørgensen. Været avgjør når det nye laget med astronauter kommer opp og når Mogensen kan komme ned. Hjemreisen blir tidligst 8. mars, har han tidligere opplyst.

– Utsjekkingsfasen på printeren er ti dager, så hvis hjemkomsten blir tre-fire dager forsinket på grunn av dårlig vær, kan han kanskje klare det likevel, sier Jørgensen.

© Videnskab.dk. Oversatt av Trine Andreassen for forskning.no. Les originalsaken på videnskab.dk her.

Få med deg ny forskning

MELD DEG PÅ NYHETSBREV

Du kan velge mellom daglig eller ukentlig oppdatering.

Powered by Labrador CMS