
Her tester forskere en ny beltegående skogsmaskin
Milde vintre og mye nedbør gjør jorda bløt, noe som også gjør den sårbar mot tunge skogsmaskiner. Derfor eksperimenterer forskere med nye beltegående maskiner i Norge.

Det er sommer. Det er midt på dagen, sola skinner, men bakken er bløt. 70–80 personer er samlet på et hogstfelt i utkanten av Birkebeiner skistadion i Lillehammer.
Forskere, skogbruksledere, maskinførere, journalister og et utenlandsk TV-team følger med på den gule og svarte beltegående doningen som forsiktig forserer stubber, kvist og kvas, mens den plukker opp tømmeret og plasserer det nennsomt bak i lassbæreren.
Det er skogdag og norgespremiere for den nyutviklete, beltegående skogsmaskinen.
– Mer skånsom kjøring i skog er et viktig mål både for skognæringen og skogforskningen, forklarer NIBIOs forskningssjef Rasmus Astrup.
- Les også: Hvordan påvirker snø og is åkrene våre?
På Discovery Channel
Astrup har nettopp forklart om fordelene med den beltegående lassbæreren for canadisk TV. Det populære vitenskapsprogrammet Daily Planet på Discovery Channel Canada har 30 millioner seere og er to uker i Norge. De skal blant annet filme det som kan bli løsningen på en av de største utfordringene for skogbruket i årene fremover: Hvordan henter man ut tømmer uten å gjøre stor skade på skogbunnen?
Om skogbunnen er bløt – enten på grunn av for lite tele eller mye nedbør – setter skogsmaskinene dype spor etter seg. Sporene fylles med vann og jorda pakkes hardt, noe som gjør det vanskelig for nye skogplanter å vokse opp. Dype kjørespor kan også gi varige skader på skogsjorda.
Beltegående skogsmaskiner gir mindre såkalt marktrykk og mindre slitasje på skogbunnen.
– Det lave marktrykket gjør at beltegående understell på skogsmaskiner gir mindre kjøreskader i terrenget, men det vil også kunne gi mindre vibrasjon og dermed et bedre arbeidsmiljø for føreren.
– I tillegg kan de potensielt gode terrengegenskapene gi relativt høy hastighet, påpeker Astrup.

Har til nå kjørt i 300 timer
Forskningsprosjektet heter «OnTrack» og forskerne har samarbeidet med maskinprodusentene Ponsse og Prinoth om å utvikle den nye beltegående lassbæreren.
Kalle Einola er leder for teknologiutvikling i Ponsse. Han forteller at OnTrack-prototypen består av et tilpasset Prinoth Panther understell med en Ponsse Buffalo lassbærer montert oppå. Doningen har vært kjørt på testbane hos svenske Skogforsk og har til nå vært kjørt i 300 timer.
– I Finland er mye skog plantet på drenerte myrer der bakken kan være bæresvak, men også i mange andre land i Europa vil det være et stort behov for denne typen beltegående maskiner, forklarer Einola.
Viktig å redusere sporskader i skogbruket
NIBIO-forsker Rasmus Astrup forklarer at dersom OnTrack-prosjektet lykkes i sitt arbeid for et mer skånsomt skogbruk, vil det kunne bidra til å løfte miljøarbeidet i det praktiske skogbruket, og kanskje inspirere andre maskinprodusenter til å følge etter.
– Sett med miljøvernøyne, og med tanke på drivstofføkonomi, så er OnTrack et potensielt svært viktig prosjekt.
– OnTrack-prosjektet vil dessuten kunne forenkle skogplanleggingen og gi skogsentreprenørene bedre utnyttelse av skogsmaskinene. Dette er noe som vil gi reduserte kostnader samtidig som næringens miljøprofil blir forbedret, avslutter Astrup før han igjen gir seg i kast med tv-intervjuer. Denne gangen er det selve sporene etter lassbæreren som skal filmes – både på bakken og fra luften med drone.
SE OGSÅ
-
Hvordan påvirker snø og is åkrene våre?
-
Trær kan bli byggeklosser for nye kroppsdeler
-
Dødelig skogssykdom sprer seg langs norske elver
-
Skog kjøler ned omgivelsene mer enn antatt
-
Mer skånsomt med beltegående skogsmaskiner
-
Skogsroboten skal måle og telle trær
-
Bønder og forskere jobber sammen for å redde europeisk jord