«En ultra-realistisk epidemi-film – proppfull av kunnskap og kjentfolk», skrev NRK P3 Filmpolitiet om «Contagion» («Smitte») i 2011.
De som lot seg skremme, kan nå senke skuldrene.
Det farlige viruset
Da koronapandemien rammet oss våren 2020, var det mange som husket filmen fra noen år tidligere.
Kort fortalt handler den om at verden utsettes for et ukjent virus ingen vet hva er eller hvor kommer fra.
Folk forstår bare at det er livsfarlig.
Gwyneth Paltrow spiller forretningskvinnen som blir syk etter en reise til Hongkong. En epidemiekspert, spilt av Kate Winslet, aner hva som kan være i ferd med å skje. Så følger nedstengning av samfunnet, masker, gateopptøyer, sykdom, død og fordervelse.
Høres det kjent ut?
Viruset det handler om i «Contagion» kalles Nipah-viruset og kom fra dyr. I filmen får det også betegnelsen MEV-1.
Dette er et helt ekte virus, og det tilhører Henipavirus-familien. En gruppe virus som eksperter på området ganske riktig mener kan være en trussel mot global helse, akkurat som koronaviruset har vist seg å være.
40 prosent døde
I 1998 og 1999 smittet Nipah 265 mennesker i Malaysia. Hele 40 prosent av dem døde.
Det er også blitt registrert utbrudd av Nipah i Bangladesh, India og Singapore. Viruset angriper luftveiene og kan gå løs på hjernen.
Om forskerne ved Ohio State University i USA har latt seg inspirere av filmen, sier ikke pressemeldingen fra universitetet noe om. Det den imidlertid kan fortelle, er at forskerne nå mener å ha funnet en effektiv kur mot en mutert slektning av Nipah-viruset kalt Hendra-virus.
At viruset viste seg i stand til å mutere kraftig, og kanskje skulle bli stadig mer smittsomt mellom mennesker, skapte en følelse blant eksperter av at det nå begynte å haste med å finne mottiltak.
Fire antistoffer går til angrep på viruset.(Figur fra studien)
De riktige antistoffene
Forskerne satte sammen en kraftig cocktail av tre allerede kjente og et nykonstruert antistoff. Det er disse som nå altså sammen viser seg effektive mot det muterte viruset.
Antistoffer forsterker immunforsvarets evne til å drepe smittestoffer. Tilføres kroppen de riktige antistoffene, så kan det forhindre at det farlige viruset binder seg til kroppens celler og gir sykdom.
Annonse
Når kroppen har gjort dette en gang overfor et virus, vil den vanligvis huske viruset og sånn utvikle immunitet overfor sykdommen.
Med en cocktail av flere antistoffer har forskerne kraftig redusert virusets mulighet for å slippe unna. Dette har forskerne vist at fungerer i flere forsøk med smittede aper.
Reservoar hos flygehunder
Forskere antar at det finnes et konstant reservoar av Hendra-viruset og Nipah-viruset hos en art flaggermus som kalles flygehunder.
Forskerne er i tillegg altså blitt klar over i hvilken grad disse virusene – akkurat som SARS-CoV-2 viruset – er i stand til konstant å mutere. Derfor vil en vaksine ikke være nok til å vinne kampen mot et virus som kan få en dødelig utgang hos svært mange av dem som smittes og blir syke.
Det må også medisiner til.
Antistoff-medisinen som forskerne ved Ohio State University har utviklet, skal gis til pasienten etter at vedkommende er blitt smittet. Den vil også være effektiv mot nye og enda mer muterte varianter av Hendra-viruset, mener forskerne.
Referanse:
Zhaoqian Wang mfl: Potent monoclonal antibody–mediated neutralization of a divergent Hendra virus variant. PNAS, mai 2022. Sammendrag.
Vi vil gjerne høre fra deg!
TA KONTAKT HER Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? Eller tips om noe vi bør skrive om?
