Grasplantene samler energi fra sola som de omdanner til sukker inne i bladene. Dette brukes til vekst, men om høsten lagres sukkeret for å sikre at plantene overlever en lang periode uten nytt påfyll fra sola.

De bruker også sukkeret til å danne en slags ”frostvæske” som skal forhindre at plantevevet skades av frosten.
Ved lavere temperatur ut over høsten skjer det også store endringer i hele cellefysiologien til plantene – tilpasninger plantene gjør for å tåle frost og andre påkjenninger ved vinteren.

Blant annet må de sikre at membranene inne i cellene holdes myke og fleksible sjøl om temperaturene blir lave.
Vi sier at plantene herdes. Når temperaturene stiger mot våren mister plantene gradvis sin herdighet og begynner å vokse.

Isdekke er en av de viktigste årsakene til store vinterskader i eng. Isdekket hindrer luftveksling med atmosfæren og dette fører til at det blir mangel på oksygen og tilat det hopes opp med gasser som plantene og mikroorganismer avgir ved sin ånding.

Disse gassene er giftige for plantene dersom de ikke luftes ut og plantene kveles i sine avgasser. Det er dette som populært blir kalt for isbrann.

Værforhold som bidrar til oppbygging av isdekke er derfor spesielt ille for plantene dersom dette skjer mot våren når plantene i utgangspunktet har mistet en del av sin vinterherdighet.