Fremtidens ordbøker bør ta høyde for brukerens kulturelle bakgrunn og forklare ords praktiske bruk, lyder budskapet i en ny avhandling.
JonasSalomonsenjournalist, videnskab.dk
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Et ord kan ha vidt forskjellige betydninger rundt om i verden, siden meningen med ordet avhenger av den kulturelle konteksten. Det fører ofte til misforståelser når en setning skal oversettes fra et språk til et annet.
Ordbøker bør derfor ta høyde for forskjeller mellom kulturer, foreslår Saihong Li Rasmussen i doktorgradsavhandlingen hun har forsvart ved Københavns universitet.
Brukere av ordbøker for engelsk-dansk og engelsk-kinesisk har via spørreskjemaer og intervjuer gitt uttrykk for at de savner utdypende forklaringer av ordenes praktiske bruk og ikke bare den direkte oversettelsen av ordene.
Det gjør seg spesielt gjeldende for kinesere som forsøker å lære engelsk, siden kulturen og dermed et ords betydning er vidt forskjellig i Kina og engelskspråklige land.
– Engelsk og kinesisk er to urelaterete språk, og det er mange kulturelle praksiser som er forskjellige. Derfor ville kulturell informasjon være til stor hjelp for den kinesiske engelsk-studenten, sier Rasmussen.
Brød er ikke bare brød
For eksempel kan det være temmelig forvirrende for en kineser at ordet «brød» for oss ikke bare betyr «brød».
Brød er nemlig en så inngrodd del av vestlig kultur at vi bruker uttrykket «å tjene til sitt daglige brød», som ikke alltid bør tas helt bokstavelig, mens engelskmenn henviser til sine jobber som sitt «bread and butter».
– En kineser som studerer engelsk, vet hva brød er, men har en svært liten forståelse for hvor viktig brød er i den vestlige verden. Ordboken bør inneholde noen kulturelle opplysninger som indikerer at ordet brød i den vestlige verden brukes i en svært bred forstand, slik ris spiller en tilsvarende rolle i Kina, forklarer Rasmussen.
Men det er ikke bare kinesere som kan støte på problemer med engelske oversettelser. Selv om dansk og engelsk ligger kulturelt tettere, kan dansker også misforstå når ord blir oversatt direkte, uten hensyn til den kulturelle konteksten.
– Mens brød på engelsk ville bety hvetebrød, så ville vi på dansk tenke på rugbrød, sier Rasmussen.
Ordbøker bør utstyres med eksempler
Hun kritiserer at de fleste ordbøker blir skrevet uten øye for de særlige kulturelle forholdene som er mellom ulike land. Alle som bruker engelske ordbøker, er derfor blitt behandlet likt uansett sin kulturelle bakgrunn.
– Denne ideen er nødt til å bli utfordret og brutt ned. Ordbøkene må bli oppmerksomme på studentens språklige og sosiokulturelle kontekst, sier Rasmussen.
Han legger opp til at fremtidens ordbøker blir bygget ut med flere noter, illustrasjoner og eksempler som kan støtte oversettelser på tvers av kulturer.
Rasmussens doktorgradsavhandling heter «Semantic-Pragmatic Information in Dictionaries Used by Chinese and Danish Learners of English: A Comparative Study».
Fadervår blir kanskje lest og forstått på en annen måte av kinesere, selv om den er oversatt grammatisk korrekt. Vi trenger utdypende forklaringer i ordbøkene, konkluderer ny ph.d.-avhandling. (Fra Lucy Guinness «In The Far East: Letters From Geraldine Guinness» 1889)
