På TikTok hevdes det at munnteip kan gi dypere søvn. 

Og mange følger trenden. De teiper igjen munnen før de legger seg – i håp om å sove bedre.

Forskning.no har spurt en søvnforsker om det kan være noe i det. Og ja, det kan ha flere fordeler – men også noen ulemper.

Kan beskytte mot infeksjoner

– Målet med munnteip er at den skal få oss til å puste med nesen når vi sover, sier Ingvild West Saxvig. 

Hun er forsker ved Søvnpoliklinikken på Haukeland universitetssjukehus.

Saxvig forteller at nesepusting er bra for kroppen. Nesen renser lufta, varmer den opp og gjør den fuktig før den går ned i lungene.

– Nesepusting gir bedre oksygenopptak, beskytter mot infeksjoner og gir dypere og mer effektiv respirasjon enn munnpusting.

Ifølge Saxvig er nesepusting også bedre for ansiktets anatomiske utvikling hos barn og unge.

Det vil si hvordan kjeve, nese og andre strukturer i ansiktet formes mens de vokser.

Hun forteller også at å puste med nesen når vi sover, reduserer risikoen for snorking og søvnapné – noe som vanligvis gir dårligere søvnkvalitet.

Kritisk til helseråd i sosiale medier

På sosiale medier, som for eksempel TikTok, er det flere som tester metoder og triks i håp om at noe skal forbedre søvnen.

– Jeg anbefaler alle å være generelt kritisk til helseråd vi får i sosiale medier, og alltid sjekke dem opp mot faglig trygge kilder før vi henger oss på trenden, sier forskeren.

Munnteip er en av de virale trendene som har florert i sosiale medier i det siste.

– Det negative med slike trender er at det kan skape et stress rundt søvn, som kan gjøre det vanskeligere å få den gode søvnen, sier hun.

– For å sove må både hjernen og kroppen slappe av.

Hun peker på at munnteip også kan være farlig å bruke dersom vi er veldig tett i nesen. 

– Mest alvorlig er at det kan gi oksygenmangel fordi vi ikke får nok luft.

Likevel synes hun at det kan være positivt at folk blir mer opptatt av søvn. Det kan føre til at flere prioriterer søvn høyere.

Ikke alltid nødvendig med tiltak

Det er flere som prøver å bedre søvnen sin – selv når de ikke egentlig har et problem, mener Saxwig.

– Hvis du fungerer fint gjennom dagen, uten å være veldig søvnig, har du trolig god nok søvn. Da er det ikke nødvendig med noen tiltak, sier hun.

Men dersom du er søvnig på dagtid, anbefaler hun heller å prioritere søvnen en tid fremover.

– Ha en regelmessig søvnrytme og følg vanlige søvnhygieneråd, og se om dette gjør deg mer uthvilt, sier hun.

Men ikke alle søvnproblemer kan løses med enkle råd.

For dem som sliter med søvnen over tid, mener Saxvig at mange prøver ulike triks ukritisk – og tror det alene skal løse problemet.

– Det er mange ulike årsaker til dårlig søvn, og derfor må det også brukes ulike strategier for å bedre søvnen, sier hun.

Saxvig forklarer at søvn henger tett sammen med psykisk helse.

– Lite og dårlig søvn gir dårligere humør og øker risikoen for psykisk uhelse, sier hun.

Ifølge henne er søvnproblemer vanlige ved alle typer psykiske lidelser – og psykisk uhelse kan også føre til dårlig søvn.

Derfor mener hun det er viktig å finne ut hva slags søvnproblem du faktisk har – og hva som fungerer best for akkurat det.

Opptatt av helse, psykologi og kropp?

Mat hjernen med nyheter fra forskning.no om sykdommer, psykologi, kosthold, sex, trening og andre av kroppens mysterier.

Meld meg på nyhetsbrev