Det er den dagen igjen. Avisene skriver om dem som ikke har hatt bursdag på fire år. Endelig får de en skikkelig feiring. 

Men du vet  at det ikke bare er bursdagsbarna som kan glede seg over denne sjeldne datoen?

Tilbake på 1800-tallet var en ekstra dag en perfekt anledning for å snu på noen normer. 

Tilvenning til ny kalender

Tradisjonen med skuddår går langt tilbake - helt til romersk tid. Da regnet man det nye året fra 1. mars.

– For å komme sånn noenlunde i gjenge med det astronomiske året måtte man legge til en dag hvert fjerde år. Så ble den lagt inn på slutten av året.

Det forteller kulturhistoriker Herleik Baklid ved Universitetet i Sørøst-Norge.

I 1700 gikk Norge over fra juliansk til gregoriansk kalender. Den skulle blant annet korrigere for et problem som denne 366. dagen hvert fjerde år førte med seg. 

Hvert fjerde år blir ikke helt presist

Inndelingen av året i 12 måneder handlet opprinnelig om å følge månens syklus, forklarer astronomiprofessor Kaare Aksnes. 

Han er også tidligere ansvarlig for den tradisjonsrike Almanakk for Norge. Den har nordmenn brukt til å holde kontroll på året siden 1644.

– Det går ikke helt opp i det sanne året, fra vårjevndøgn til vårjevndøgn, forklarer han til forskning.no.

Det sanne året er altså jordens gang rundt sola. Den tar ikke hensyn til kalenderen vår. Jorda bruker 365 og en kvart dag på dette, omtrent. 

Ettersom det er omtrent, er det ikke fullt så enkelt som å legge inn en ekstra dag hvert fjerde år.

2000 var skuddår. 2100 blir ikke det

– En kvart dag er litt for mye. Det sanne året er 365,2422 dager.

Det korrigerer man ved å la bare hele hundreår som er delelige med 400 være skuddår, sier Aksnes.

Det betyr at mens år 2000 var et skuddår, vil år 2100 ikke være det. Det var heller ikke år 1900. Neste skuddår på begynnelsen av et nytt århundre vil være i 2400.

– Da kommer man i gjennomsnitt nær det sanne året, sier Aksnes.

Julaften ble flyttet

Det var ikke nødvendigvis rett frem å gå fra en kalender til en annen. Blant endringene var at 17. februar nå ble etterfulgt av 1. mars. 

Det ble en 12 dagers forskyvning av hele året. Det kunne ta tid å venne seg til.

– Det var nok en viss treghet. I lang tid snakket folk om gamle julaften og gamle juledagen.

Endringene medførte nemlig at for dem som hang igjen i den julianske kalenderen, ble julaften forskjøvet 12 dager bakover. Det vil si at den 5. januar i den gregorianske kalenderen, tilsvarte julaften i den julianske. 

Baklid sier folk snakket om dette frem til begynnelsen av 1800-tallet.

Skuddårsdagen var nok folk godt klar over, både før og etter den nye kalenderen. Det finnes en gammel skikk knyttet til den.

Snudd på hodet

– Den mest kjente skikken er at jentene har lov til å fri denne dagen, forteller Baklid.

På 1800-tallet var det strenge normer for at det var menn som fridde til kvinner - ikke omvendt.

På skuddårsdagen ble dette snudd på hodet.

– Dette er en ekstra dag, en uvanlig dag. Da kunne man fravike fra normalen og snu de sosiale normene på hodet, sier Baklid.

Dermed ble det slik at jenter fikk lov å fri til gutter. Og det var trolig en viss forventning om at mannfolkene som ble fridd til, skulle si ja denne dagen.

12 par hansker for å bøte på et «nei»

– Hvis det var slik at gutten ikke ville inngå giftermål, skulle han gi jenta 12 par hansker som en slags godtgjøring, sier Baklid.

Ett hanskepar per måned for det neste året. Slik kunne hun elegant skjule at hun ikke var blitt forlovet denne skuddårsdagen.

Disse retningslinjene for frieri var ikke nedfelt i noen lov, sier Baklid. Heldigvis, får man kanskje si.

En godt kjent skikk

Bortsett fra frieri-skikken sier Baklid at det generelt er lite historisk belegg for norske tradisjoner på skuddårsdagen. Til gjengjeld er det fortsatt mange som vet om denne skikken.

Da Baklid selv var student for noen skuddår tilbake, kjørte han en februarfredag fra studiestedet til hjembygda med noen kamerater.

– Jeg sa til kameratene at nå får vi passe oss, karer. Jentene hadde jo rett til å fri denne helgen.

En av kameratene til Baklid mente det ikke var noen overhengende fare. Om du selv føler at du er i risikosonen kan det derimot være lurt å stille forberedt akkurat i dag.

Årstidene ville endret seg

– Da man opprinnelig ikke hadde skuddår, ble det en gradvis forskyvning av årstidene, sier Aksnes. Det er fordi man begynner på et nytt kalenderår før jorda har kommet helt rundt sola.

Med andre ord kom vårjevndøgn tidligere for hvert år. Hadde vi ikke hatt skuddår, ville årstidene etter hvert blitt helt annerledes og ikke passet med kalenderen.

– Og det er ikke mulig å legge opp kalenderen slik at vi unngår skuddår?

– Ikke så lenge man opererer med hele dager. Da kommer man ikke forbi problemet at jordens sanne omløpstid ikke er et helt antall dager, sier Aksnes.

LES OGSÅ

Hvor mange kalendere er i bruk i verden?

Hvorfor bruker vi ikke denne kalenderen med 13 måneder?