19 studenter fikk i oppgave å tegne hva de tenker og føler om det å gå i operaen, både før og etter en ballettoppvisning. Her er noen av resultatene etter besøket. (Illustrasjon: HiOA)
Slik gikk det da voksne ble bedt om å tegne fra operaen
Småbarn tegner ofte erfaringene sine bedre enn de klarer å snakke om dem. – Det gjelder også for voksne, sier pedagogikkprofessor.
Laurence Habib er professor og instituttleder på Institutt for informasjonsteknologi, og Elisabeth Juell er førstelektor ved Institutt for estetiske fag, begge på Fakultet for teknologi, kunst og design ved Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA).
Det er altså ikke barnetegninger vi har med å gjøre her, men tegninger fra 19 deltidsstudenter i faget billedterapi.
De har vært med i et forskningsprosjekt ved Høgskolen i Oslo og Akershus for å teste ut metoden «rikere bilder», for å undersøke om også voksne uttrykker seg bedre via tegninger enn ved å snakke eller skrive.
Studentene var mellom 35 og 50 år, og jobbet hovedsaklig fulltid, enten som lærere, sykepleiere eller terapeuter av ulike slag.
Laurence Habib, professor og instituttleder på Institutt for informasjonsteknologi ved Høgskolen i Oslo og Akershus. (Foto: HiOA)
– Mange har vansker med å uttrykke med ord hva de kan, vet eller føler om noe de ikke kjenner så godt til, forteller Laurence Habib, en av forskerne bak prosjektet.
Tegninger fra operaen
Ta for eksempel opera. Hva forbinder man egentlig med det?
Forskerne ba først studentene tegne det de forbandt med det å «gå i operaen» hver for seg. Målet var å få frem studentenes fordommer eller forforståelse om operaen.
– Rike bilder-metoden er en teknikk for å beskrive, der målet er å få et helhetlig bilde av en problemsituasjon, der forskjellige synspunkter, holdninger og eventuelle konflikter blir representert, forteller Habib.
Etter hvert skulle studentene tegne sammen på et stort fire meter langt ark - med samme oppgave: Hva forbinder du med det å gå i operaen?
– Vi så at de kommuniserte mye med hverandre mens de tegnet, snakket og lo. Alle tegnet noe, og mange valgte å tegne flere elementer rundt omkring på arket. Noen var mer reserverte, blant annet mennene og de eldre, men de myknet opp etter hvert og deltok i tegningen på samme måte som de andre, forteller forskeren.
Til slutt ble studentene bedt om å fortelle hva de syns om seansen.
Detaljer fra en av tegningene som ble tegnet etter at studentene hadde vært i operaen. (Foto: (Illustrasjon: HiOA))
Noen sa de ikke visste helt hva de skulle forvente, siden de aldri hadde gjort noe lignende før. Mange av dem fortalte at ved å se på hva de andre tegnet, så fikk de nye ideer. De fleste ga også uttrykk for at det å ligge på gulvet og tegne gjorde oppgaven mer leken, og dermed mindre skummel.
God kilde til informasjon og fordommer
Habib påpeker at denne spesielle metoden egner seg godt akkurat til slike typer oppgaver fordi det studentene skulle lære ikke var veldefinert. Erfaringer med å spørre studenter om hvilket forhold de har til opera tilsier nemlig at man som regel får vage og knappe svar, ifølge forskeren.
Metoden inviterer studentene til å assosiere og tegne fritt. Det var store flater å jobbe på, og studentene kunne samarbeide og få impulser fra hverandre.
Etter tegneoppgavene dro studentene til omvisning og deretter forestilling ved Den Norske Opera & Ballett i Oslo. Noen dager etter fikk de nok en gang gjøre den samme tegneøvelsen.
Det viste seg da at tegningene endret både karakter og innhold.Tegningene fra den første sessjonen bar for eksempel preg av at få av studentene ikke hadde vært i operaen før.
Annonse
– Før-bildene var ganske karikaturaktige, med stive, overvektige sangere i gammeldagse klær. Etter-bildene var på sin side betydelig mer nyanserte, med mye pastellfarger og lettere pennestrøk for å indikere bevegelse, forteller Habib.
– Nyttig i alle fag
Hun mener vi kan lære av dette eksperimentet at tegninger er en god kilde til informasjon om hva slags kunnskap, emosjoner og eventuelle fordommer folk har om et lite kjent tema, også for voksne.
– Tegninger kan være et godt pedagogisk redskap for å kaste lys over hva studenter har lært i utradisjonelle læringssituasjoner, eller der læreren ikke har full kontroll. For eksempel i praksis, utveksling i utlandet og på ekskursjoner, sier forskeren.
– Å få studenter til å tegne kan også være en måte å synliggjøre en type læring som ikke så lett kan beskrives i form av ferdigheter eller som er vanskelig å snakke om.
Habib tror metoden kan være nyttig i alle fag, spesielt når det gjelder å synliggjøre såkalt transformativ læring.
Detaljer fra noen av tegningene som ble laget etter operabesøket. (Foto: (Illustrasjon: HiOA))
Det er en type læring som ikke er så enkel å presisere med læringsmål og læringsutbytte, men som innebærer at elev og student i større grad lærer å utvikle seg som individ, som medlem av en gruppe, og som profesjonsutøver.
Gode erfaringer med rike bilder
Habib forteller at metoden alt er brukt på flere utdanninger ved høyskolen, for eksempel i andre estetiske fag, i lærerutdanningen og på helsefag. På datautdanningene brukes det også en slik metode for å lage systemer.
– Jeg har gode erfaringer med metoden. I noen sammenhenger kan det imidlertid føles litt for karikaturaktig, spesielt når man skal uttrykke negative ting. Med ord er det ofte enklere å bake det negative inn i diplomatiske formuleringer, sier hun, og legger til:
– Når man tegner noe negativt, blir det veldig tydelig på arket, og man kan risikere at man fokuserer unødig på det i diskusjonene.
