– Etter mega-topp-året i 2020 og en god del mus i 2021 så ble det nokså stille våren 2022, konstaterer Jørund Rolstad.

– Men nå tar det seg opp igjen.

NIBIO-forskeren har fulgt utviklingen i musebestanden gjennom mange år. Etter dobbelt-museåret 2020/2021 er det ikke overraskende at det ble litt mer stille på musefronten nå i år.

les også

3.500 år gammel beskjed oppdaget på lusekam

Mer nå på seinhøsten

– Men helt tomt er det ikke blitt, sier Jølstad til forskning.no.

– I september var det fremdeles lite mus på skogen. Men nå på seinhøsten har det tatt seg opp litt.

Så om du får øye på muselort i huset ditt eller på hytta, eller det har gått mus i feller du har satt opp nå på seinhøsten, så er du ikke alene om å oppleve det.

Rolstad forteller forskning.no at han selv har fått besøk av en god del skogmus på hytta. Denne musa kjenner du igjen på den lange halen. Den har også store øyne og store ører.

Har selv tatt 15 skogmus

Forklaringen på at skogmusbestanden har tatt seg opp nå seinhøstes, kan være at det fremdeles henger igjen en del grankongler med frø som har sluppet frøene etter den relativt tørre sommeren.

– Men dette blir bare spekulasjoner, understreker Rolstad. Som selv følger museutviklingen nært på Søndre Finnskogen nær Kongsvinger.

– Selv bor jeg i et tømmerhus oppi skogen på Skarnes. Etter en stille tidlig høst har jeg nå i november tatt 15 skogmus i huset.

– Og vi har ennå ikke hatt skikkelige frostnetter.

Litt over normalen

En ringerunde til forskerkolleger som også følger utviklingen i musebestanden i områdene rundt Hedmark, gir Rollstad inntrykk av at høsten 2022 byr på et museår litt over normalen.

Og da er det altså mest skogmus det er snakk om som tar seg inn i hytter og kjellere.

– Men lenger sørover i landet er det foreløpig lite mus.

– Det kommer også rapporter om en del lemen i fjellet, legger han til.

Når får vi et nytt lemenår?

Jørund Rolstad ser ikke bort fra at vi kan få nok et toppår for mus i 2023.

I år har det nemlig vært mye blåbær.

– Det blir ofte museår etter gode blåbærår.

Mens skogmusa er glad i frø fra kongler, så er det kollegaen klatremusa som elsker bladene til blåbæra. Det er dermed klatremus det kan bli mye av neste år.

Forskerne som følger bestanden av smågnagere, går også og venter spent på om vi ikke snart får et skikkelig lemenår.

Det siste var i 2014. Dermed begynner det å bli en stund siden sist.

Smågnagerårene kom tilbake

Lenge var smågnagerårene – mer kjent som museår eller lemenår – borte fra norsk natur.

Men så rundt tusenårsskiftet kom de tilbake.

Det kan du lese mer om i denne artikkelen hos forskning.no:

Smågnagerårene er tilbake