Maritim sektor er en av de mer mannsdominerte bransjene vi har, med bare én til to prosent kvinnelige ansatte på verdensbasis og ti prosent i Norge. Hvis vi utelukker dem som jobber med matlaging og rengjøring er prosentandelen kvinner i norsk skipsfart under fem prosent.

– Skipet blir et slags lukket rom der kvinner framstår som ganske sårbare, sier kjønnsforsker Agnes Bolsø. Hun er professor ved NTNU og en av redaktørene av boka Bodies, symbols and Organizational Practice - The Gendered Dynamics of Power.

– Det er kvinnen selv som har ansvaret for moralen. Hvis du ikke klarer å passe på den, passer du ikke til å jobbe på båt.

Burde vært et lederansvar

Forskere har dybdeintervjuet 15 ansatte på skip, både kvinner og menn. Ifølge mennene blir det sagt at kvinner om bord kan skape uro fordi de gjerne får et forhold til én mann, og så kan de andre bli sjalu. Kvinnene forteller hvordan de hele tiden tar forholdsregler for å unngå seksuell oppmerksomhet fra mannlige kolleger.

– Jeg har aldri kledd av meg til mindre enn shorts og t-skjorte. Jeg har jobbet på skip med basseng i fire år, men jeg har aldri brukt dem, sier en av kvinnene som er intervjuet.

Som kvinne i et svært mannsdominert miljø får man mye oppmerksomhet fra mannlige kolleger, noe som kan være vanskelig, spesielt for unge kvinner, forklarer Agnes Bolsø.

– Menn får lov til å være menn. Alle i bransjen forstår at når menn har vært x antall uker om bord, er det kanskje ikke mye som holder dem igjen. Og dette blir ikke sett på som mennenes ansvar. Det burde være et ledelsesansvar i maritim sektor å ta tak i dette, sier hun.

– Når kvinnene stadig blir et objekt for menn, og disse mennene stadig prøver seg, er det ikke enkelt samtidig å få autoritet. Og er det noe #metoo har vist, så er det at dette også gjelder i andre sammenhenger enn på skip.

• Les også: Seksuell trakassering handler om maskulin makt

Humanistisk blikk på store organisasjoner

Utgangspunktet for boka som nylig ble lansert, var å prøve å trekke inn perspektiver fra humaniora i forskningen på organisasjoner og maktstrukturer, som til nå har vært dominert av samfunnsforskere.

– Vi har brukt perspektiver fra humaniora for å ta tak i de mer subtile strukturene omkring makt. Vi har gjort så godt vi kunne med å stille litt andre spørsmål enn det som vanligvis stilles i samfunnsvitenskapelig orientert forskning, sier Bolsø.

Forskerne har stilt spørsmål om seksualitet, begjær, autoritet og det estetiske. Flere av studiene tar i bruk bildeanalyse for å vise hvordan kvinner og menn framstilles ulikt innenfor samme bransje.

• Les også: Innvandrere gjør at det blir mindre kjønnsforskjeller i arbeidsmarkedet

Fra action til hverdagsliv i Forsvaret

Medredaktør Stine Helena Bang Svendsen har sett på hvordan Forsvaret har endret billedspråket i sine rekrutteringsvideoer etter at førstegangstjenesten ble åpen for begge kjønn.

– Actionfilmmomentet som var tydelig i det gamle materialet, har forsvunnet. Livet i Forsvaret framstilles ikke lenger som spennende krigstrening.

Svendsen forteller at det nå framstilles som mye mer nedpå og rutinepreget.

– For å sette det litt på spissen kan du si at de har byttet ut soldater som springer i skogen med soldater som vasker inne.

Og hovedpersonen i filmene er nå gjerne ei ung, vakker kvinne.

– Ei kvinne som jenter kan tenke seg å være, og unge menn kan begjære, sier Svendsen, som også er kjønnsforsker ved NTNU.

• Les også: - Forsvaret ønsker ikke negative forskningsresultater om verneplikt for kvinner

Subtilt til stede overalt

I den nye boken forklarer forskerne hvor mye kjønn er en del av makt og maktspill i alle organisasjoner.

– Den viser også hvor vanskelig det er å slippe unna maktspillet, og hvor subtilt det er til stede i hverdagspraksis, i alt vi holder på med, sier Siri Øyslebø Sørensen. Hun er bokas tredje redaktør og kjønnsforsker ved Institutt for tverrfaglige studier, NTNU.

– Kjønn påvirker alt vi holder på med, fra å utrette ledelse, til karriere, til selv å finne vår plass i en organisasjon. Denne makta er normal og hverdagslig og vevd inn i vanlige praksiser og forestillinger om organisasjoner.

Sørensen understreker at dette ikke nødvendigvis er noe galt, men at det kan forklare hvordan en del skjevheter opprettholdes og hvorfor det har vært så vanskelig å snakke om det.

• Les også: All seksuell trakassering kan gi psykiske plager

#metoo

Fram til nå. For akkurat nå snakker vi om det hele tiden. I kjølvannet av #metoo-kampanjen har temaet som kjønnsforskerne har studert i årevis, blitt en snakkis både i media og rundt lunsjbordene. Agnes Bolsø er enig i at timinga for boka er god.

– Det viste seg det, gitt. Det visste vi ikke da vi starta dette prosjektet for fem år siden, sier Bolsø.

Stine Helena Bang Svendsen tror boka vil være nyttig som bakgrunn for organisasjoner og andre som nå ønsker å endre gamle maktstrukturer.

– I den diskusjonen som nå foregår om seksuell trakassering og likestilling, er det viktig at det finnes forskningsbasert kunnskap som det går an å ta disse diskusjonene på grunnlag av. Det er viktig at det finnes kvalitative studier som gir en dybde til problematikken.

Flere av eksemplene i boka viser at det er en lang vei å gå. Og forskerne så ingen tegn til at maktstrukturene i maritim sektor vil endres med det første.

– Slik vi fant, var det ikke snakk om dette i ledelsen i det hele tatt. Hvordan kjønn og seksualitet påvirker maktstrukturene i arbeidsmiljøet, var ikke noe som ble diskutert på møter i organisasjonen, sier Agnes Bolsø.

Referanse:

Agnes Bolsø, Stine Helena Bang Svendsen og Siri Øyslebø Sørensen: Bodies, Symbols and Organizational Practice The Gendered Dynamics of Power. Routledge 2018. ISBN: 9781138233706. Sammendrag.