Ikke alle barn som trenger hjelp, får tilgang til dokumentert effektiv traumebehandling. 

Dette gapet mellom behov og tilgjengelige tjenester er en stor utfordring for helsevesenet.

– Uten behandling kan slike erfaringer føre til posttraumatiske stress-symptomer, søvnproblemer og depresjon. Flere strever også med skolevansker og har økt risiko for psykiske lidelser senere i livet.

Det sier Silje Mørup Ormhaug. Hun er prosjektleder og forsker ved Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress.

Behov for mer tilgjengelig behandling

Sammen med kollegaer presenterer Ormhaug Trinnvis sammen-studien. Det er en norsk såkalt randomisert kontrollert studie. 

En slik studie gjennomføres ofte på to grupper der deltakerne fordeles tilfeldig. En gruppe får behandling, mens den andre gruppen ikke får virksom behandling (placebo). Metoden regnes som en gullstandard innen forskning.

De undersøker effekten av en foreldrestyrt traumebehandling for barn i alderen 7–12 år.

Behandlingen er opprinnelig utviklet i USA og bygger på prinsipper fra kognitiv atferdsterapi. Modellen er utviklet for å kunne brukes som et lavterskeltilbud i førstelinjetjenestene. 

– Det som skiller Trinnvis sammen fra tradisjonell behandling for traumer, er foreldrenes rolle. Foreldrene leder store deler av behandlingen for barnet. Terapeuten gir støtte, veiledning og oppfølging underveis, forklarer Ormhaug.

Tanken er at når deler av ansvaret for behandlingen flyttes fra terapeut til foreldre, kan flere barn få hjelp tidligere. 

Samtidig kan tjenestene bruke ressursene mer målrettet til barn og familier med større og mer sammensatte behov.

Studiens fremgangsmåte og formål

I studien sammenligner forskerne Trinnvis sammen med vanlig behandling i kommunale tjenester. 

Målet er å rekruttere 160 barn og deres omsorgspersoner fra rundt 30 kommuner.

Forskerne følger barna i ett år. Det skjer gjennom spørreskjemaer og kliniske vurderinger. 

I tillegg henter de inn registerdata om bruk av helsetjenester og medisiner i opptil tre år etter at behandlingen starter. 

Denne kombinasjonen gjør det mulig å undersøke både kortsiktige og langsiktige effekter av behandlingen.

Terapeutene måler også søvn

– Et særlig innovativt element i studien er målingen av søvn. I tillegg til spørreskjemaer bruker vi en kontaktløs radarsensor. Den registrerer barnas søvnmønster før og etter behandling, sier Ormhaug.

Denne metoden gir objektive data om søvnkvalitet. Den gjør det mulig å undersøke hvordan søvn henger sammen med bedring etter traumer. 

Dette er et område som tidligere har vært lite utforsket.

Forskerne legger også stor vekt på kostnadseffektivitet. Ved å beregne kvalitetsjusterte leveår kan de vurdere om Trinnvis sammen gir mer helse for ressursene sammenlignet med vanlig behandling.

Et viktig steg mot bedre tilgjengelig hjelp

Trinnvis sammen-studien gjennomføres i ordinære kommunale tjenester. 

Behandlingen tilbys av terapeuter som jobber i feltet til daglig. Familiene rekrutteres gjennom eksisterende hjelpetilbud. Dette gir studien høy relevans for de som jobber på feltet.

Forskerne peker på noen begrensninger. Studien inkluderer for eksempel ikke familier som trenger tolk. 

Krav om samtykke fra begge omsorgspersoner gjør det vanskeligere å inkludere noen av de mest sårbare barna.

Likevel bidrar Trinnvis sammen-studien med viktig kunnskap til utviklingen av mer tilgjengelig og bærekraftig hjelp for barn som har opplevd traumer.

– Dersom behandlingen viser seg å være både effektiv og mindre ressurskrevende, kan den få stor betydning for hvordan traumebehandling organiseres i fremtiden, sier Ormhaug.

Referanse:

Silje Mørup Ormhaug mfl.: Stepping Together for Children after Trauma: Protocol for a Randomized Controlled Trial of a Parent-Led Treatment in First-Line Services (NorStep Study). European Journal of Psychotraumatology, 2025. Doi.org/10.1080/20008066.2025.2555047

Artikkelen er produsert og finansiert av NKVTS

Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Fikk du med deg disse artiklene fra NKVTS?

• 

  Hva hvis? Tanker om hva som kunne ha skjedd under et seksuelt overgrep henger sammen med posttraumatiske stressreaksjoner

• 

  Ny studie: Én av tre overgrepsofre har blitt fortalt at de var uansvarlige

• 

  Enslige mindreårige flyktninger savner trygghet: «Tankene var bare på oppholds­tillatelsen»

• 

  Ny rapport om vold og overgrep i samiske samfunn: – Vold blir ofte fortiet, unngått og bagatellisert

• 

  Hvordan opplever foreldre å ta ansvar for behandling av egne barns traumer?

• 

  Ny rapport om seksuell vold blant unge: Grensene for hva som er ok og hva som er et overgrep, blir mer uklare i nære relasjoner

Les flere saker fra NKVTS her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER