I begynnelsen av antikken, 750 f.Kr., ekspanderte greske handelsfolk inn i store landområder rundt Middelhavet, der de grunnla byer og satte sitt preg på kulturen.

Noen av de største greske filosofene bosatte seg blant annet i greske byer i Sør-Italia, deriblant Napoli. Her dannet de skoler som spredte matematikk og vitenskapelig tenkning i Italia.

Nå mener arkeologer som deltar i utgravinger i Sør-Italia at den greske bosetningen i Italia allerede startet i begynnelsen av det 8. århundret f.Kr. – det er 50 år før den mytologiske grunnleggelsen av Roma.

Bakgrunnen er funn forskere har gjort i området Timpone della Motta i Sør-Italia. De viser at den greske «koloniseringen» startet minst 50–70 år tidligere enn man hittil har trodd.

– Det er et virkelig spennende funn vi har gjort. Det er opptakten til hele den greske bevegelsen, sier Jan Kindberg Jacobsen, arkeolog og vitenskapelig leder ved Ny Carlsberg Glyptotek og utgravingsleder for prosjektet i Sør-Italia.

Det er en bevegelse som også setter sitt preg på det folket som gjør Roma til sentrum for et stort rike.

Fund endrer historisk tidslinje

Det store teamet av danske og utenlandske arkeologer har i over et tiår arbeidet for å grave ut området Timpone della Motta i Sør-Italia, der det ligger rester fra bosettinger gjennom flere hundre år, en gravplass og flere tempelbygninger.

Prosjektet viser at euboierne, altså grekere fra øya Euboia (som i dag heter Evia), bosatte seg blant lokale på den sørlige skråningen av Timpone della Motta i Sør-Italia allerede i begynnelsen av det 8. århundret f.Kr.

De fikk de stor kulturell innflytelse på lokalbefolkningen oinotrierne. Det framgår i alt fra design og produksjon av keramikk og til måten å drikke vin på. Grekerne har også påvirket arkitektur og religion.

– Man har trodd at grunnleggelsen av den greske byen Sybaris i det sørlige Italia omkring år 720 f.Kr. var startskuddet. Nå viser det seg at det var euboierne som først bosatte seg på den italienske halvøya, sier Jacobsen.

Forskerne har visst lite om den kulturelle utvekslingen i Italia på denne tiden, særlig påvirkningen på det folket som ble til romerne.

Grekerne hadde innflytelse på Roma

Grekerne hadde viktig innflytelse på flere andre folkeslag på den italienske halvøya. Også lenger mot nord, der etruskerne og latinerne, som grunnla Roma, holdt til.

Latinerne kom fra Latium som var området omkring det nåværende Roma.

– Folk i Latium var fascinert av gresk kultur, sier Sine Saxkjær, arkeolog ved Det danske institutt i Roma og Centre for Urban Network Evolutions ved Aarhus Universitet.

– Vi finner importerte greske gjenstander, blant annet i graver, og de ble også inspirert av grekerne på andre måter. Vi ser det i keramikken, arkitekturen og religionen, forteller Saxkjær, som har vært med på utgravingene ved Timpone della Motta.

En av de aller tidlige greske inskripsjonene er faktisk funnet i Latium, om lag 20 kilometer øst for Roma i Osteria dell'Osa.

Den er euboeisk, risset inn på et leirkar og dateres til første fjerdedel av det 8. århundret f.Kr.

– Det er enda et tegn på at folk i Latium hadde kontakt med den greske verden veldig tidlig, sier Saxkjær.

Når man ser hvor stor innflytelse grekerne har i Italia omkring 8. århundre f.Kr., da Roma sies å bli grunnlagt, kan man kanskje spørre seg om grekerne selv har sittet på makten på noe tidspunkt.

Flere av Romas konger – den femte kongen, Lucius Tarquinius Priscus, og den sjuende, Lucius Tarquinius Superbus – hevdes å ha et gresk opphav.

Den antikke historikeren Livius forteller at Tarquinii-slekten stammer fra Demaratus fra Korint, og at de altså er grekere.

– Selv om det nok mest er en myte, er det interessant at man skriver «gresk blod» inn i historien på den måten, sier Saxkjær.

Var Roma gresk?

Den greske filosofen Heraklides, som var elev av den mer kjente filosofen Platon, omtaler også Roma som en gresk by, og han lever omkring 400 år f.Kr., da Roma begynner å ekspandere og byene i nærheten.

Det er likevel ikke noe arkeologisk bevis for at grekerne skal ha bodd i Roma, sier Sine Saxkjær.

– Det er funnet spor etter kontakt med den greske verden fra omkring 8.-7. århundre f.Kr., men ikke fra en gresk bosetning, sier Saxkjær.

– I det som ble til Roma, er det spredte bosetninger fra bronsealderen, men rundt 9.-8. århundre f.kr. blir det til en by, sier Saxkjær.

– Og i denne perioden er det arkeologiske materialet av innfødt karakter. Det helt klart en innflytelse og en påvirkning fra den greske kulturen, men Roma blir ikke gresk.

Grekerne og latinerne drev handel og inngikk i militære allianser, blant annet omkring 6. århundre f.kr. da de kastet ut det andre store folkeslaget i Nord-Italia, etruskerne.

Etruskerne hadde sittet på makten i Roma i flere hundre år før dette, ifølge antikke kilder.

Nye utgravinger i Roma

Det er altså fortsatt mye som er uvisst når det gjelder Romas tidlige historie.

De danske arkeologene, blant annet Jan Kindberg Jacobsen, er imidlertid på saken.

De har nemlig fått i oppgave å grave i et hittil nesten uberørt område omkring Cæsars forum i Roma.

Arkeologene vet at Roma ble en maktfaktor i området omkring 9.-8. århundre f.Kr.

Ved en mindre utgraving i området for noen tiår siden fant italienske arkeologer flere graver fra det 11.-10. århundret f.Kr.

Danskene håper å kaste mer lys på utvekslingen av kultur mellom de ulike folkeslagene i Middelhavet, blant andre grekerne.

Vet minst om Roma

– Jeg føler meg ganske sikker på at vi finner gresk materiale som kommer over på denne tiden. Det er kanskje de samme grekerne som har bosatt seg i området senere. Det vil gjøre at vi kan skape noen overordnede utviklingsmønster. Det er veldig spennende om vi kan koble Roma med den joniske kysten, Ischia og euboierne. Vi får en unik mulighet for å studere denne fasen, sier Jan Kindberg Jacobsen.

Her er vi igjen noen hundre år før Roma, ifølge mytene, blir grunnlagt.

Det sier noe om at det kan gjemme seg mye interessant ny kunnskap om tilblivelsen av Roma når vi får grave lenger ned, sier Jacobsen.

– Det vi vet minst om, er Roma, fordi byen har blitt forstyrret og gravd i så mange ganger. Allerede 2.-3. århundre f.Kr. lager man store templer og bygninger i dette området av Roma, sier Jacobsen.

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.