I 2008 var bruk av tobakk årsak til omkring 5,4 millioner dødsfall verden over. Norske beregninger for 2008 foreligger ikke ennå, men sannsynligvis var det 5 500 – 6 000 dødsfall som følge av røyking. Hjerte- og karsykdommer, kreft og luftveissykdommer er de viktigste dødsårsakene ved røyking.

Til tross for at tobakksprodukter er ekstremt helseskadelige er de unntatt fra den vanlige lovgivning som gjelder forbruksprodukter og er mer tilgjengelig enn noe annet produkt med 15 000 – 18 000 utsalgssteder.

Bløffer om helseskader

Sigarettene har i de siste 50 årene blitt utviklet fra relativt enkle landbruksartikler til kompliserte høyteknologiske produkter. Industrien benevnte disse nye produktene som eksempelvis ”lette” og ”ultralette” sigaretter og ga utrykk for at de var mindre helseskadelige enn de gamle for dermed å få de av røykerne som planla å slutte til heller å gå over til de nye produktene.

Tobakksindustrien har til fulle benyttet mangelen på lovmessig regulering av tilsetningsstoffer. Kjemikalier som gjør det lettere å begynne å røyke og som gjør at røykerne raskere blir avhengige har blitt tilsatt sigarettene. Flere av tilsetningsstoffene vil også kunne øke de helseskadene effektene av røyking. Nå vet vi at de nye sigarettene er like helseskadelige som de gamle og at det å få røykerne til å tro at de er mindre helseskadene har vært en gedigen bløff.

Når det gjelder snus har industrien også videreutviklet sine produkter. I hvilken grad dette påvirker helserisikoen vet vi ikke ennå. Industrien har nå produkter beregnet spesielt for ”nybegynnere” og for kvinner.

11 færre leveår

Alle vet at det er farlig å røyke, men de færreste er klar over hvor farlig det er. Det er beregnet at annenhver daglig røyker vil dø tidligere enn deres ikke-røykende venner og vil i gjennomsnitt tape 11 leveår som følge av røyking.

Flere undersøkelser har vist at selv blant de som bare røyker 1 – 4 sigaretter om dagen er risikoen for å dø av hjerteinfarkt eller lungekreft 2 – 3 ganger høyere enn blant ikke-røykere. Statistisk har man beregnet at en røyker får livet forkortet med like lang tid som vedkomne har brukt til å røyke eller omkring 7 – 10 minutter per sigarett.

Den gode nyheten til røykerne er at ved å slutte å røyke går risikoen for røykerelaterte sykdommer raskt ned. En hyppig plage blant røykere er hoste og tungpustethet. Når man slutter å røyke vokser det ut nye flimmerhår i luftveiene som minsker faren for luftveisinfeksjoner, hosten minker, og pusten blir bedre etter bare noen måneder.

Røykeslutt halverer riskiko

Luftveissykdommer kureres ikke ved røykeslutt, men røykeslutt kan bremse utviklingen. Sammenliknet med de som fortsetter å røyke er risikoen for å død av hjerte- og karsykdommer er halvert allerede etter 1 – 2 år og risikoen for å dø av kreft er halvert etter omkring 10 år. Røykeslutt er gunstig uansett alder – men jo tidligere en person slutter å røyke, jo større blir helsegevinstene. Sammenliknet med en som fortsetter å røyke, vil en person i alderen 55 – 59 år som slutter å røyke halvere risikoen for å dø i løpet av de neste 16,5 år.

Tidligere fikk mange storrøykere det råd at dersom de synes det var vanskelig å slutte, burde de redusere sin røyking. Nyere undersøkelser har imidlertid vist at det å redusere røykingen har liten effekt på sykdomsrisikoen. Årsaken er sannsynligvis at røykerne vil opprettholde nikotininntaket og dermed røyker sigarettene ”hardere” når de reduserer antall sigaretter.

Andelen dagligrøykere er redusert fra 34 prosent i 1997 til 22 prosent i 2007. Spesielt gledelig er at andelen dagligrøykere i den yngste aldersgruppen, 16 – 24 år er redusert fra 24 prosent i 2005 til 16 prosent  i 2007. Det er imidlertid bekymringsfullt at 15 prosent  fortsatt røyker av-og-til. Ungdom som begynner å røyke litt av og til og så kanskje et par sigaretter om dagen kan meget raskt bli avhengige. Størstedelen av disse vil også fortsette å røyke som voksne og vil da vanligvis røyke flere sigaretter om dagen enn de som er eldre når de begynner.

Økning av snusbruk blant ungdom

En annen bekymring er den økende bruken av snus og da særlig blant ungdom. Frem til 1970-tallet var det vesentlig eldre menn som snuste. Særlig var snus mye brukt blant skogsarbeidere og jordbruksarbeidere.

Bruken av snus gikk jevnt ned og de fleste trodde at snus var på vei ut av markedet. Imidlertid begynte bruken av snus å øke på slutten av 1980-tallet. Ved skoleundersøkelsen i 2005 viste det seg at nærmere 30% av guttene i 10 klasse brukte snus daglig eller av-og-til. Blant guttene i 8 klasse brukte ca 5 prosent snus. Blant menn i aldersgruppen 16 – 24 år bruker nå 36 prosent snus daglig eller av-og-til.

Mens det tidligere bare var menn som snuste er det nå en stadig større andel av kvinner som begynner med snus. I en landsomfattende undersøkelse ble det funnet at blant jenter i alderen 16 – 20 år snuste 2,4 prosent daglig eller av-og-til i 2004. Da undersøkeløsen ble gjentatt i 2007 var andelen av jenter som snuste tredoblet idet 7,3 prosent snuste daglig eller av-og-til. Den kraftige økningen av bruken av snus blant unge mennesker er meget bekymringsfullt fra et helsesynspunkt.

Brukere av snus utvikler nikotinavhengighet som er like høy eller høyere enn blant røykere. Helseskadene ved bruk av snus er imidlertid langt mindre undersøkt enn helseskadene ved røyking. Det skal også påpekes at de undersøkelsene som foreligger i forbindelse med bruk av snus vesentlig er utført på menn som begynte å bruke snus først da de var i 20-årene, mens i dag begynner mange ungdommer i 14 – 16 års alderen med snus.

Bruk av snus er vist å kunne føre til forhøyet blodtrykk og det er funnet at svensk snus gir økt risiko for død av hjerteinfarkt og hjerneslag. Vi vet også at bruk av snus øker risikoen for kreft i munnhulen, bukspyttkjertelen og spiserøret.

Må øke avgiftene

I Sverige er det nylig publisert en undersøkelse over kostnadene for samfunnet ved røyking. I 2001 var det 7 000 dødsfall i Sverige som følge av røyking. Det er beregnet at dette har kostet samfunnet 26 milliarder svenske kroner. Utgiftene omfatter sykehusinnleggelser, tapte arbeidsår (dødsfall og førtidspensjonering) og sykemeldinger. I Norge var det i 2001 omkring 6 400 dødsfall som følge av røyking.

Tar vi hensyn til at kostnadsnivået i Norge neppe er lavere enn Sverige, er det grunn til å anta at røyking årlig koster det norske samfunn av størrelsesorden 20 milliarder.
Noe av det viktigste i det helsefremmende arbeidet vil være å redusere bruken av tobakk i de yngste aldersgruppene.

Det er viktig at myndighetene snarest setter i verk tiltak som gjør det vanskeligere for ungdom å kjøpe tobakk. Avgiftene på snus må økes betydelig. Dette vil særlig ha effekt blant unge mennesker. I tillegg bør myndighetene i lys av hvor ekstremt skadelig bruk av tobakk er, heve aldersgrensen for kjøp av tobakksprodukter til 20 år.