Her øver amerikanske soldater på å åpne Orion-kapselen etter Artemis-oppdragene i rommet. En slik kapsel skal ta astronautene tilbake til jorden etter måneoppdraget. Det skal lande i havet.
Her øver amerikanske soldater på å åpne Orion-kapselen etter Artemis-oppdragene i rommet. En slik kapsel skal ta astronautene tilbake til jorden etter måneoppdraget. Det skal lande i havet.

Fartøyet som skal frakte folk fra månen, har problemer med varmeskjoldet

Planen er å sende mennesker til månen igjen i 2025, men det er skjær i sjøen.

NASA har lenge hatt en klar ambisjon om å reise tilbake til månen. Oppdraget som skal sette astronauter på månen, kalles Artemis III og skal finne sted i 2025, ifølge romfartsorganisasjonen. 

Men det er fortsatt mange tester som gjenstår før selve månelandingen. I fjor ble oppskytningssystemet SLS og romkapselen Orion testet sammen for første gang i Artemis I-oppdraget. 

Dette gikk ut på å bruke systemet som skal ta folk til månen igjen på en runde rundt månen og tilbake. Men uten mennesker om bord. 

Dette oppdraget skal stort sett ha gått bra, skrev bransjenettstedet SpaceNews tidlig i 2023. Men allerede da var det klart at noe ikke fungerte optimalt med varmeskjoldet, ifølge nyhetsnettstedet Gizmodo. 

Mye varmere enn flytende lava

Og nylig meldte NASA om at de fortsatt ikke har løst varmeskjold-nøtta, ifølge SpaceNews. Det er foreløpig uklart om det kommer til å føre til forsinkelser, men NASA kommer ikke til å gå videre med programmet før de forstår problemene, ifølge nyhetsnettstedet. 

Varmeskjoldet er en svært viktig del av romskipet som skal frakte astronautene fram og tilbake til månen. Når måneferden er over, skal romkapselen Orion bringe astronautene trygt gjennom atmosfæren. 

Den kommer til å ha en hastighet på over 40.000 kilometer når den kommer til atmosfæren. Da skal kapselen gjennom en dramatisk nedbremsing som skaper fryktelig mye friksjon mot lufta i atmosfæren. 

På samme måte som at hendene dine blir varme hvis du gnir dem hardt og raskt mot hverandre, blir varmeskjoldet varmt av denne friksjonen. Men varmeskjoldet til Orion må motstå temperaturer som langt høyere enn flytende lava, hvis vi skal tro NASA. 

Denne ekstreme påkjenningen var altså kapselen gjennom for et år siden. Men hva er egentlig problemet? 

Slik ser varmeskjoldet ut mens kapselen bygges. Disse flisene skal takle over 2.000 grader på vei gjennom atmosfæren. De er laget slik at flisene brenner av på kontrollert vis, slik at ikke varmen når selve romfartøyet.
Slik ser varmeskjoldet ut mens kapselen bygges. Disse flisene skal takle over 2.000 grader på vei gjennom atmosfæren. De er laget slik at flisene brenner av på kontrollert vis, slik at ikke varmen når selve romfartøyet.

Mye slitasje?

Varmeskjoldet må fungere på best mulig og mest forutsigbart vis for at det skal være trygt for astronautene inne i kapselen.

Problemet er at varmeskjoldet opplevde kraftigere slitasje enn NASA-ingeniørene forventet på forhånd, ifølge SpaceNews. 

Jim Free er med på å lede NASA-avdelingen som utvikler det de kaller exploration systems. Han tror at oppskytningen av Artemis II-oppdraget foreløpig kan skje etter planen, som er i november 2024. 

Dette vil bli en bemannet test som skal ta med en gruppe astronauter rundt månen og tilbake igjen. Landingen vil altså først skje i 2025 på Artemis III-oppdraget. 

Men det forutsetter at NASA får oversikt over hva som skjer med varmeskjoldet og greier å fikse det.

Det kan ta flere måneder, men det er altså ikke kommet noen nyheter om mulige forsinkelser enda. 

NASA-ingeniørene mener at slitasjen ikke var stor nok til å utgjøre en fare for selve romskipet, men de forstår enda ikke helt hva som har skjedd. Varmeskjold-problemene er det eneste NASA fortsatt jobber med etter Artemis I-testen.

Skader på varmeskjold

Den nye Orion-sonden bruker et materiale kalt Avcoat i varmeskjoldet. Dette er en variant av det samme skjoldet som ble brukt på Apollo-sonden som brakte de første astronautene til månen, ifølge NASA.

Det var ikke dette systemet som ble brukt på romfergene. En skade på varmebeskyttelsen var en av årsakene til Colombia-ulykken i 2003, hvor alle de syv om bord på romfergen døde.

Romfergen Columbia eksploderte på vei gjennom atmosfæren. Den hadde tidligere under oppskytningen fått en skade på de beskyttende flisene på den venstre vingen, ifølge oppslagsverket Britannica. 

Skaden gjorde at varm gass fra friksjonen gjennom atmosfæren gikk inn i vingen. Dette ødela vingen og til slutt romfergen. 

LES OGSÅ:

Få med deg ny forskning

Powered by Labrador CMS