Oppskyting av det russiske månefartøyet Luna 25 som søndag ble meldt tapt.
Oppskyting av det russiske månefartøyet Luna 25 som søndag ble meldt tapt.

Det nye månekappløpet hardner til

Under en uke etter den mislykte russiske månelandingen, meldte India seg på og landet trygt ved månens sørpol. Det nye månekappløpet er i gang.

Til nå er det bare Russland, USA og Kina som har gjennomført en kontrollert landing på månen. Både India, Japan og Israel har tidligere gjort mislykkede forsøk på å sette et fartøy på månens overflate.

50 år etter den siste russiske månelandingen lå det russiske Luna-25 månelandingsfartøyet an til å være først med å lande i månens sørpolsområde. 16. august gikk romfartøyet i bane rundt månen og skulle etter planen lande mandag.

Men dagen før kunne det russiske romsenteret Roskosmos opplyse at «fartøyet har opphørt å eksistere etter et sammenstøt med månens overflate».

India hakk i hæl

Luna-25 var ikke det eneste romfartøyet som sirklet rundt månen i forrige uke. Indiske Chandrayaan-3-tokt ble det første som klarte å lande i månens sørpolsområde.

– India er på månen. Dette er for hele verden, sa statsminister Narendra Modi.

Den finske professoren Jaan Praks sier til nyhetsbyrået STT at den mest sannsynlige årsaken til at Luna 25 krasjet i månens overflate er en mislykket korrigering av landingsbanen.

– Landing er en farlig og komplisert prosess. Det er ingen atmosfære på månen som kan bremse. Istedenfor må man bruke rakettmotorer for å lande, sier Praks.

Kanskje vann og mye lys

Området både inderne og russerne har pekt ut, var uinteressant da USA og Russland på 1960- og 70-tallet kjempet om hegemoniet i romfarten. Nå er konkurransen økende for å nå det tidligere uutforskede sørpolsområdet.

Det er her man ser for seg at framtidige månebaser kan bli etablert. Månebasene er ikke bare tiltenkt å utforske månen, men også som et utgangspunkt for bemannede marsferder.

Det er bare rundt månens sørpol det finnes steder der solen skinner hele tiden. Dermed blir ikke nettene så iskalde som i de mer utforskede delene av månens overflate. Viktigere er indikasjonene på at det kan finnes vann her.

– Astronauter trenger vann, og vann kan blant annet gjøres om til rakettbrensel. Da vil det ikke være nødvendig å ta all brensel med på dyre rakettoppskytninger fra jorda, sier Jaan Praks.

Ikke bare prestisje

Indiske romfartsmyndigheter publiserte mandag bilder av kratrene der de regnet med å finne en landingsplass for Chandrayaan-3.

For inderne handler det ikke bare om prestisje å lykkes. Det handler også om penger. I likhet med USA har India privatisert deler av sin romfartsindustri. Tallet på nyetablerte selskaper har doblet seg siden India åpnet for private utskytninger i 2020.

Den indiske måneekspedisjonen er svært billig. Budsjettet for Chandrayaan-3-ekspedisjonen tilsvarer 74 millioner dollar, ifølge den indiske romfartsorganisasjonen ISRO.

– En vellykket Chandrayaan-3-ekspedisjon vil gi et prestisjeløft for den indiske romorganisasjonen. Den vil vise at India er en nøkkelspiller i utforskningen av rommet, sier den tidligere ISRO-forskeren Manish Purohit til Reuters.

Amerikansk satsing

Den amerikanske romfartsorganisasjonen Nasa budsjetterer mer enn ti ganger så mye – 93 milliarder dollar – på Artemis-programmet som tar mål av seg å bringe mennesker tilbake på månen innen 2025.

Artemis-programmet er mye mer omfattende enn en indisk enkelttur. Nasa ser for seg å gradvis bygge opp en bærekraftig tilstedeværelse for å gjøre erfaringer og teste ut teknologi til en bemannet marsferd. Nasa har blant annet inngått avtale med det finske mobilselskapet Nokia om etablere et 4G nettverk på månen.

Etter den russiske invasjonen av Ukraina har president Vladimir Putin styrket romsamabeidet med Kina. Lederen for det russiske romfartsprogrammet Roskosmos, Jurij Borisov, understreker at det er i Russlands interesse å fortsette romfartssatsingen etter krasjlandingen til Luna 25.

– Det handler ikke bare om landets prestisje og oppnåelsen av geopolitiske mål. Dette handler om å sikre forsvarskapasiteter og å oppnå teknologisk suverenitet, sa Borisov i et intervju med den statlige russiske TV-kanalen Russia-24.

Eksperter tviler på om den russiske romfartsorganisasjonen vil få de midlene den ber om.

Kina vil sette mennesker på månen

Kina var land nummer tre i å løfte opp mennesker i bane rundt jorda. Med sine Tiangong-raketter har kineserne også landet ubemannede farkoster både på månen, og på mars 2020 hentet kineserne stein og månestøv til jorden. Kineserne planlegger å sende en bemannet romferd til månen innen 2030.

I april i år gjennomførte det japanske selskapet ispace et mislykket forsøk på å lande på månen. Det kunne blitt verdens første private månelanding. Det private SpaceIL led samme skjebne da de forsøkte seg i 2019.

Men allerede i år kan den første månelandingen bli gjennomført av private selskaper. De to amerikanske selskapene Astrobotics og Intuitive Machines skal begge prøve seg i løpet av 2023.

Få med deg ny forskning

MELD DEG PÅ NYHETSBREV

Du kan velge mellom daglig eller ukentlig oppdatering.

Powered by Labrador CMS