Er det egentlig mulig å forstå hvordan det var å være menneske før? Religionshistoriker Gro Steinsland har forsøkt i over tretti år og syns hun har klart det i noen få korte glimt.
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
- Det er en helt spesiell lykkefølelse, når det du har jobbet med over så lang tid plutselig åpner seg opp, når bildet fylles ut, alt faller på plass og du i et kort glimt synes du forstår. De er verdt mange års jobbing de lykkeøyeblikkene!
Som en av Norges fremste kjennere av norrøn mytologi og vikingtid burde hun være den fremste til å kunne forstå fortidens mennesker, professor i religionshistorie Gro Steinsland. Hun er ansatt på Middelaldersenteret ved Universitetet i Oslo med spesialfeltet norrøn religion, vikingtid og tidlig middelalder. Hun har brukt store deler av sin forskerkarriere til å studere norrøne tekster som Heimskringla, eddadiktningen og Snorres sagadiktning som kilder til å forstå vikingtiden og middelalderens idéverden og mentalitet. Men hun er ydmyk overfor historien og vet det er svært vanskelig å begripe hvordan det var å leve før.
Har nærmet seg gradvis
Det har likevel alltid vært hennes ønske og motivasjon. Å klare å forstå, ikke bare samfunnsformer og statsorganisering, men så og si krype inn i menneskenes hjerter og forstå hvordan de tenkte og opplevde livet. Hvilke verdensbilder hadde de, hvordan skapte de sammenheng i tilværelsen - hvordan fremsto egentlig virkeligheten for et menneske i år 900? Gradvis har hun nærmet seg svaret.
- Det er noe som skjer med deg når du jobber lenge med en type kildemateriale og foretar slike dypdykk i historien. Du kommer inn i en slags modus. Du kan selvsagt feile. Jeg må jo bruke meg selv og jeg er en kvinne i år 2002 som skal inn i en helt annen tid, så det er vanskelig. Men gjennom å lese sagaene, diktningen og litteraturen er det et eller annet du møter, et uttrykk for noe menneskelig, noe som er gjenkjennelig. Så opplever jeg i glimt at jeg forstår.
Mytologien er en skattkiste
Professoren har betraktet denne tidens mennesker fra mange ulike innfallsvinkler. Hun har studert myter, kultus og etikk i vikingtidens samfunn, har undersøkt deres kosmologi, gudstro og ritualer omkring liv, død og begravelse, deres bilder av makt og deres menneskesyn. Hun mener mytologien er en uvurderlig kilde til innsikt, nærmest en skattkiste.
- Det ligger mye mentalitet og ideologi gjemt i mytologien. Ved å studere hvordan mennesker har formet gudsbilder, hvordan de gir uttrykk for sin tro og sitt verdensbilde kan vi kanskje forstå hvordan de skaper mening. Det skjuler seg mye fellesmenneskelig og allment i mytologi.
Som en jordomseiling
Gro Steinslands vei tilbake til det hedenske Norge gikk via en lang reise, en jordomseiling kaller hun det selv. Hun hadde studert kunsthistorie og tatt norsk mellomfag da hun nærmest ved en tilfeldighet oppdaget religionshistorie. Da hun skjønte at det faktisk fantes et fag som samlet alle hennes interesser var hun som fortapt. Det var nærmest som en forelskelse minnes hun.
- Jeg var helt i syvende himmel i flere semestre, det var helt fantastisk! Det var som å dra på en jordomseiling, ut av den europeiske kultur og ut av vår tid. Det var utrolig spennende. Men underveis på denne reisen oppdaget jeg at jeg egentlig ikke kunne noe om kristendommen. Så jeg begynte å stille spørsmål til min egen religion og ble på den måten interessert i hedensk tid og norrøn mytologi. Slik kom jeg på en måte hjem igjen.
Ubehagelig aktuelt fag
Selv om hun forsker på en tid som ligger over tusen år tilbake, er ikke religionshistorie et fag om en svunnen tid for Gro Steinsland. Det er et fag som angår oss i høyeste grad i samtiden.
- Religionshistorien rører ofte ved noe allmennmenneskelig og universelt. Jeg ønsker hente noe inn fra fortiden som kan stimulere vår måte å leve og tenke på i dag. La det bli utfordret av tidligere tider. Det kan bringe inn andre perspektiver og kanskje få oss litt ut av selvopptattheten vår, mener Gro Steinsland.
Hun har ofte erfart at faget hennes til tider er ubehagelig aktuelt, slik vi har sett når konflikter rundt omkring i verden begrunnes gjennom å trekke frem tusen år gamle historiske hendelser og myter. Da vender mange seg til religionshistorikerne, men Gro Steinsland ser at fagfolk burde vært mer på banen i den kritiske debatten. Paradoksalt nok er problemet i følge professoren at de forstår så alt for godt.
- Som humanister oppdras vi til å forstå. Du skal for eksempel forstå hvorfor det er viktig for jødene å ha kontroll over Jerusalem. Så leser du historien om jødene og den hellige byen, så skjønner du faktisk hvorfor byen er blitt et så sterkt symbol. Da blir det i neste omgang vanskelig å være kritisk. Dette er et dilemma. Vi blir hemmet av at vi skal prøve å forstå. Det er synd, for religionshistorikerne burde vært i sentrum av debatten og ikke blir stående utenfor i den forstående rollen.
Heyerdahl er en skøyer
Kritikken rammer ikke helt henne selv. Hun har ofte valgt å ta kritikerens posisjon og ikke vært redd for å fremme kunnskap for å bekjempe uvitenhet. Sist så vi henne som en av de fremste i rekkene av de som kritiserte Thor Heyerdahls siste prosjekt “Odin i Azow”. Hun gikk friskt ut og kalte hele prosjektet for pseudovitenskap og Heyerdahl for en skøyer. Det satte i gang en storm av reaksjoner, hun pirket borti en nasjonal helt og det falt mange tungt for brystet.
Annonse
Nå som han er død ønsker hun ikke å fronte kritikken lenger, men er fortsatt opptatt av det som skjedde i mer prinsipiell sammenheng.
- Jeg syns det var nedslående og deprimerende å se hvordan media helt ukritisk løp etter Heyerdahl og mer enn gjerne skrev om hans vidløftige reise og bok. Jeg blir litt matt av sånt. Her sitter så mange dyktige fagfolk og jobber med masse spennende og solid historisk stoff og skriver fascinerende bøker som ikke får noe seriøs oppmerksomhet. Så kommer det en mann som skal bli helt og pressen biter gladelig på! Da savnet jeg flere dyktige kritiske forskningsjournalister.
Kommer ikke på søyle og sokkel
Hun forstår at mye av viraken rundt Heyerdahl handler om vårt behov for å hegne om en mytisk figur og at det er problematisk når sånne helter faller. Men hun følte som fagekspert en plikt til å si ifra og bry seg. Om en stund kommer hun og flere kollegaer med en 13 siders artikkel i tidsskriftet “Maal og minne” der de punkt for punkt plukker fra hverandre Heyerdahls teorier. Da han levde var han svært lite åpen for å kritikken han fikk fra de ulike historikerne, det syns Gro Steinsland er betenkelig.
- Heyerdahl ønsket å være forsker. Men forskere lever kontinuerlig med kritikk, det er slik vi jobber. Vi kommer med teorier og prøver de ut mot kolleger. Vi diskuterer, kritiserer og meninger brytes. Det er ikke plass til å skaffe seg heltestatus i en slik verden. Folk som vil på søyle og sokkel må ikke inn i forskningen.
Det er ikke Gro Steinslands holdning at det er forskerne som eier sannheten om fortiden. Selv om hun har kjempet imot det hun mener er direkte vranglære, setter hun pris på folkelige uttrykk for historiekunnskap. Slik man for eksempel kan se gjennom den store interessen for å sette opp spel på annenhver historisk plass opp gjennom Norge. Hun har vært faglig konsulent for flere av dem og er på den måten med på å sikre den historiske kvaliteten.
Menneskenes hjerter
Gro Steinsland er en skrivende forsker, listen over hennes publikasjoner er lang og svært mangfoldig. Men hun syns ikke alltid det er lett å skrive og jobber lenge med både tekster og foredrag. Hun opplever at språk blir mer og mer viktig for henne. Selv om hun ikke har prøvd det selv, syns hun historiekunnskap formidlet gjennom skjønnlitteratur har en viktig funksjon. Som fagmenneske kan det riktignok noen ganger være frustrerende å lese slik litteratur, men på sitt beste er det en god inngangsport til forståelse av tidligere tider.
- Det er fint at historisk kunnskap også kan gå gjennom kunsten. Den kan formidle veldig sterkt et historisk stoff. Når en dyktig forfatter som Sigrid Undset skriver, formidler hun noe gjennom sitt språk som er veldig bevegende. Hun skriver om historien, men taler også til mennesker i dag.
Sigrid Undset var som kjent opptatt av middelaldermennesket, det er hun som har uttalt de kjente ordene om at tidene forandrer seg, men menneskenes hjerter forblir de samme. Som religionshistoriker med dyptpløyende kunnskap om mentalitetsendring kan ikke Gro Steinsland følge henne helt i det. Gjennom sin forskning har hun blitt mer og mer klar over hvor kolossalt forskjellig det er å være menneske i dag enn for tusen år siden. Så til tross for sine glimt av forståelse, står hun igjen som tvilende til om det faktisk er mulig å begripe middelaldermenneskets livsopplevelse.
- Jeg vet egentlig ikke om vi er i stand til å forstå, jeg tviler stadig på det. Men jeg syns likevel dette er meningsfullt. Vi må hente inn biter av fortiden og ta med oss videre, hvis ikke blir vi for snevre. Å studere vikingtiden er kanskje ikke så nyttig i seg selv, det er å bringe inn andre perspektiver i dagens samfunn som er viktig.
