I denne quiz-en kan du teste hva du, familie eller venner kan om ugras. Alle svarene står her på denne siden, eller du kan resonnere deg frem til dem.
Trenger du flere opplysninger, står det mer om ugress under quizen. Riktige svar står helt nederst i artikkelen.
Krokhals og åkerminneblom.(Illustrasjon: Sara Mørk/NIBIO. Illustrasjonene er gjengitt med tillatelse fra NIBIO som forvalter rettighetene til Korsmos ugrasplansjer)
Emil Korsmo (1865- 1953)
Prisbelønnet norsk agronom og botaniker. Var kjent for å bidra til bekjempelse av ugras. Han hadde ikke examen artium, men fikk følge botanikkundervisningen ved universitetet i Kristiania (nåværende UiO).
Han hadde lært landbruk på Jønsberg videregående skole og gått Tegneskolen og Kristiania tekniske skole.
Han kategoriserte ugras etter om det var frøugras eller rotugras og om de var stedbundne, vandrende, ettårige, toårige eller flerårige.
Dermed ble det enklere å foreslå mekaniske mottiltak. Han ga ut flere bøker, blant annet «Kampen mot ugræsset» i 1911.
Etter hvert fikk han en konsulentstilling i Landbruksdepartementet.
Skal visstnok ha jobbet frem til den dagen han falt om og døde, 90 år gammel.
3. Det finnes flere undergrupper av ugress, hvilken av de
følgende er ikke en gruppe?
a) Sommerettårig ugras
b) Flerårig vandrende ugras
c) Stedbunden flerårig toppugras
4. Hva heter ugresset Taraxacum officinale på norsk?
Annonse
a) Floghavre
b) Løvetann
c) Kornblomst
Illustrasjon av Tussilago farfara. På norsk er blomsten kjent under navnet hestehov eller leirfivel.(Illustrasjon: Knut Quelprud, gjengitt med tillatelse fra NIBIO)
5. Hvilket ugress har aroma som ananas?
a) Gjetertaske
De ulike ugress-kategoriene
Sommerettårige: Lever bare en sommer og setter rikelig med frø. Frøene overvintrer og spirer neste vår. Linbendel, meldestokk, jordrøyk, tungras, hønsegras, klengemaure, svartsøtvier, stemorsblomst og tunbalderbrå er eksempler.
Vinterettårige: Spirer om sommeren og høsten, og overvintrer. Neste sommer setter den frø før den dør. Plagsomme i høstsådde kulturer. Vassarve, gjetertaske, åkersvineblom, tranehals, åkerminneblom (forglemmegei) og kornblomst.
Toårige: Frøet spirer og planten danner en bladrosett som overvintrer. Neste år blomster den og setter frø, før den dør. Finnes i beiter og natureng der jorda ligger i ro. Eksempler er vegtistel, myrtistel, balderbrå og revebjelle.
Flerårig stedbundne: Formerer seg med frø, og artene er ofte frørike. Har ulike rotsystemer. Engsoleie har trevlerot, prestekrage har en rotstokk. Løvetann (Taraxacum officinale) har en typisk pålerot, mens engmosen mangler rot.
Flerårig vandrende: Lever også mer enn to år. De sprer seg med frø eller sporer. I tillegg kan de spre seg med krypende stengler over (krypsoleie) eller under jorda (kveke, skvallerkål). Disse finner du særlig i åker og grasmark.
b) Groblad
c) Tunbalderbrå
6. Hvilken ugresstype er skvallerkål?
a) Vinterettårige planter
b) Flerårige stedbundne plante
c) Flerårig vandrende planter
med jordstengler
7. Er Canadagullris på:
Annonse
a) Rødlista
b) Fremmedartslista
c) Ingen av dem
8. Hvorfor vil vi helst ikke ha ugress der vi dyrker?
a) Fordi det stjeler næring og
plass fra det man dyrker og kan utkonkurrere plantene man dyrker
b) Fordi de er stygge og gjør at de plantene man dyrker ikke
synes like godt.
c) Fordi de er giftige
9. Hva kaller man rottypen til løvetann og engsmelle?
a) Knipperot
b) Klengerot
c) Pålerot
10. Hvor
gammel ble ugrasprofessoren?
Annonse
(Det
sies at han døde på vei ut av kontoret sitt i Oslo, da han falt fra trappen
utenfor).
a) 60 år
b) 75 år
c) 90 år
Quizen er laget ved hjelp av appen Xplore, som er utviklet av Inspire To Action. De er et datterselskap av Vitenparken.
Rebekka Sæther holdt quiz-en på åpningen av Korsmos ugrashage. Hun er avdelingsleder ved Norwegian Bioart Arena, NOBA, Vitenparken, Campus Ås.
Ugrashagen i Ås
Nylig åpnet Korsmos moderniserte ugrashage ved NIBIO, Norsk institutt for bioøkonomi på Ås, utenfor Oslo. Det ligger ved NMBU, Norges miljø- og biovitenskapelige universitet.
Hit kan studenter og alle andre nå komme og studere de ulike ugrasartene.
Mange av artene har vakre, fargerike blomster, som forglemmegei, engsoleie og kornblomst.
Men om de havner i åkeren, kan de gå på bekostning av avlinger. De kan også fortrenge prydplanter og nyttevekster i hager.
Vakre plansjer
Emil Korsmo var en prisbelønt agronom, botaniker og tegner som levde fra 1863 til 1953.
Annonse
Han er mest kjent for plansjene han tegnet av alle ugrasartene. Tegningene viste detaljert hvordan de så ut både over og under bakken.
Plansjene ble brukt i undervisning og praktisk jordbruk, ikke bare i Norge, men også ellers i verden.
Korsmo regnet ut at ugraset ga bøndene et tap på 18 millioner kroner i året, eller nesten en milliard i dagens verdi.
Agronomen Emil Korsmo delte ugras inn i ulike biologiske grupper, etter hvordan de formerer seg.
Ugressklokke er fin å se på, men nesten umulig å bli kvitt om den kommer i hagen.(Illustrasjon: Knut Quelprud, fra Korsmos ugrasplansjer/NIBIO. Er gjengitt med tillatelse fra NIBIO som forvalter rettighetene til Korsmos ugrasplansjer)
Korsmos folkeopplysning gjorde bønder bedre i stand til å bli kvitt ugras, og dermed øke avlingene sine.
Mange kan spises
Mye av det vi anser som ugress, kan spises. Av løvetann kan man lage løvetannsirup, og skvallerkål er god i smoothie eller salat.
Tunbalderbrå har smak som ananas.
Selv om stemorsblomster er mest kjent som prydplante, er den karakterisert som ugress av Korsmo. Stemorsblomster pynter godt opp i salater.
Kan svekke naturmangfold
Noen av ugrastypene er på fremmedartslista. Det betyr at de kan utgjøre en økologisk risiko for naturmangfoldet i Norge.
Eksempler er: Canadagullris, kjempebjørnekjeks, hagelupin, sypressvortemelk og tromsøpalme.
Fasit:
1. a) Emil
2. c) Feil plante på feil sted
3. c) Stedbunden
flerårig toppugras
4. b) Grasstjerneblom
5. c) Tunbalderbrå
6. c) Flerårig
vandrende planter med jordstengler
7. b) Fremmedartslista
8. a) Fordi det stjeler
næring og plass fra det man dyrker og kan utkonkurrere plantene man dyrker
