Brennesle og tistel, geitrams og kveke. Nå står de så fint på utstilling i sine egne pallekarmer utenfor NIBIOs lokaler ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet, NMBU. 

Med taler og dikt til ugrasets pris, korsang, quiz og servering av ugrasdrink på stett, ble Korsmos moderniserte ugrashage høytidelig åpnet torsdag denne uken. 

Men hvorfor en egen utstilling av ugras, som hageeiere i timevis står med rumpa til værs for å luke bort fra prydplanter og nyttevekster? 

Og hvem var Emil Korsmo?

Mange ugras er pene

Mer om det etter hvert. Men når vi tar en titt på plantene i pallekarmene, er slett ikke alle like stygge som tistelen, et typisk ugress. 

Mange ser ut som noe fra en sommereng og pynter opp med fine, gule blomster. Som russekål, engsoleie og krypsoleie. Hvorfor er de stemplet som ugress?

En plante regnes som ugras hvis den stjeler plass og næring fra planter vi vil ha: Som nyttevekster i kjøkkenhagen, prydplanter og bøndenes avlinger.

Sånn sett kan man si at vi straffer dem for å være best i klassen i konkurransen «Survival of the fittest».

Stigmatisert plantegruppe

Botaniker og planteforsker Siri Fjellheim innrømmet at hun har litt godhet for disse ugrasene. Hun er nå konstituert rektor ved NMBU:

– De er en stigmatisert gruppe. Men – om en plante er et ugras eller ikke, er avhengig av sammenheng, understreket Fjellheim.

Hun har selv jobbet mye med et ugras som heter vårskrinneblom, Arabidopsis thaliana.

– Denne planten var den første som fikk hele sitt genom sekvensert. Den har siden fungert som modell for all verdens planter i genetisk forskning, sa hun.

Veldig mye av det vi vet om genetisk kontroll av egenskaper og hvordan planter tilpasser seg klima og miljø, kommer fra dette ugraset.

Så selv om en vekst er et ugras i en sammenheng, kan den være en ressurs i andre.

Korsmo var en pionér

Ved NMBU og NIBIO er de stolte av Emil Korsmo. 

Han var en pionér som kartla alle ugress i Norge, tegnet plansjer av dem og delte dem inn i ulike undergrupper. Alt etter om de er flerårige eller ettårige og om de formerer seg gjennom frø eller rot.

Dermed ble det enklere å forstå og forklare hvilke dyrkingsmåter og mekaniske mottiltak som var fornuftige.

Dette var agronomen Korsmos kall i livet: Å hjelpe bønder med å få kontroll over ugraset. Slik at de kunne få større avlinger og forsyne befolkningen med mer mat.

I 1896 ga Korsmo ut den banebrytende boken: «Ugræs i ager og eng».

Fjellheim siterte fra Korsmos forord i boken:

«En ikke uvesentlig årsak til at bonden ennå ikke har fått bukt med ugraset, er visstnok manglende kjennskap til dets utseende og levevis, dets vedlikeholdelse og formering.» (Modernisert norsk).

Ugrashage for studenter og alle andre

Men Korsmos ugrashage er ikke først og fremst et monument over stolt historie knyttet til pionéren ved NMBU, understreker Fjellheim.

Ugrashagen var et initiativ fra NIBIO, norsk institutt for bioøkonomi. NIBIO  fikk med seg NMBU og Vitenparken på prosjektet.

NIBIO vil ha hovedansvaret for driften av hagen framover.

– Det går en linje fra Korsmos forskning som peker framover mot dagens strategi for NMBU om å bidra til å løse de store oppgavene om en bærekraftig framtid, sa Siri Fjellheim.

Ugrashagen handler om det samme som Korsmo ville oppnå gjennom sitt arbeid og sine plansjer. Å spre kunnskap.

– Man kan studere plantene i hele sin prakt. Vi kan koble det teoretiske med å se i praksis hvordan ugraset faktisk ser ut, sa hun.

Dette er en stor fordel for studentene, for å forstå både ugras og andre planter. Å forstå sammenhengen mellom hva som vokser når, hvor og hvorfor.

Ugrashagen inngår som en del av det store landskapslaboratoriet. Det er de store, utendørs forsknings- og undervisningsanleggene på NMBU.

Korsmos ugrashage er også tilgjengelig for publikum.

Bærekraft

– Når vi snakker om bærekraftige matsystemer, handler det om å forstå hvordan vi får utnyttet jorda på best mulig måte, sa Fjellheim.

Detaljert kunnskap om hvordan planter oppfører seg, hvordan vi tilpasser plantene til klima og hvordan vi får best mulig avlinger gjennom presisjonslandbruk, har en gjenklang i Korsmo, sa hun.

Vitenparken har åpent i helgene og i sommer. De arrangerer aktiviteter der alle kan delta og finne andre ugras som ikke står i hagen, rundt om på resten av området.

Om du lurer på om en plante du har i hagen er ugras, kan du også slå opp på: Plantevernleksikonet, som driftes av NIBIO. 

Ugrashagen er et samarbeid mellom Vitenparken, NIBIO og NMBU. De to sistnevnte har betalt halvparten hver. 

NIBIO  er nasjonalt referanselaboratorium for planteskadegjørere. Planteskadegjører inkluderer ugras.

Rettelse 14. juni kl. 10.20: 

Ugrashagen var et initiativ fra NIBIO, norsk institutt for bioøkonomi. NIBIO fikk med seg NMBU og Vitenparken på prosjektet. 

NIBIO vil ha hovedansvaret for driften av hagen framover.

Om du lurer på om en plante du har i hagen er ugras, kan du også slå opp på: Plantevernleksikonet, som driftes av NIBIO. 

Ugrashagen er et samarbeid mellom Vitenparken, NIBIO og NMBU. De to sistnevnte har betalt halvparten hver. 

NIBIO er nasjonalt referanselaboratorium for planteskadegjørere. Planteskadegjører inkluderer ugras.