– Jeg hadde ikke hørt om den før og visste ikke hva dette var for noe, sier førsteamanuensis Einar Timdal fra Naturhistorisk museum ved Universitetet i Oslo.
Det var ikke så rart at selv en av Norges fremste laveksperter ikke kjente til Peltigera wulingensis, som er det latinske navnet på denne laven.
Den ble nemlig ikke beskrevet av forskere før i 2013, da den ble oppdaget på Wuling-fjellet i Kina. Derav etternavnet wulingensis. Senere er den observert to steder i Canada og én gang langt øst i Russland.
– Vårt funn er, så vidt jeg vet, det femte funnet i verden, sier Timdal.
Og altså det aller første i Europa.
Krusete blader
På norsk skal den hete krusnever. Kanten på bladene er krusete, og den tilhører slekten årenever.
– Krusneveren er ganske liten. Den har mye små skjell, det vi kaller lobuller, i kanten. Det er disse lobullene som er spredningsenhetene.
Flere av artene i åreneverslekten er veldig vanlige i Norge. Felles for de 25–30 artene er at de er bladformede.
– Det har alltid vært en vanskelig slekt å bestemme. Vi hadde nok ikke reagert på denne hvis vi ikke hadde DNA fra den, sier Timdal.
På jakt etter strekkoder
Det var nettopp slik de oppdaget den. Lavforskerne på Naturhistorisk museum har ansvar for å skaffe DNA-sekvenser til det store genbiblioteket Ibol (International Barcode of Life) og til det norske underbiblioteket Norbol.
På en slik tur fylte Timdals kollega Reidar Haugan et prøverør med noe som vekket interessen hans. Han var ved Lågen i Gudbrandsdalen for å samle brunnever.
– Da jeg leste korrektur på disse DNA-sekvensene, fikk jeg bakoversveis, sier Timdal.
Der fikk han fulltreff i genbanken på Peltigera wulingensis, som naturlig nok ikke hadde noe norsk navn den gangen. Men som fra nå av heter krusnever, og som må regne med at lavforskerne er ekstra godt på utkikk etter den.
– Neste oppgave blir å finne ut hvor vanlig den er, sier Timdal.
Da tar de utgangspunkt i miljøer som ligner på stedet der de fant den første norske krusneveren, langs kanten av Lågen litt sør for Tretten.
– Vi tror at den er ganske vanlig, siden vi fant den ved en tilfeldighet. En ordentlig sjelden art støter du ikke på ved en tilfeldighet på denne måten.
Annonse
Krusnever, for første gang observert i Europa.(Foto: Einar Timdal / NHM)
