«De fleste konspirasjonsteorier får rett etter fem år.»
«90 prosent av alle konspirasjonsteorier har vist seg å være sanne.»
Slike påstander finner du der konspirasjonsteorier diskuteres. Det er ideen om at tiden vil vise at konspirasjonen eksisterer og at den vil avsløres en dag.
Folk som sier de har fått rett i en konspirasjonsteori, gjør det samme som spåmenn, mener Asbjørn Dyrendal, professor på NTNU.
Fra sanne hendelser til fri fantasi
Den amerikanske studenten Abbie Richards tar master i klimavitenskap. Hun er også aktiv på TikTok. For noen år siden lagde hun en modell for utviklingen av konspirasjonsteorier. Den gikk viralt.
Til og med norske professorer synes modellen er god.
– Den er god til å vise at det er grader av spekulasjoner, mistanker og påstander, sier Dyrendal.
I bunnen av Richards' pyramide er ting som har skjedd i virkeligheten.
– Der er alle de forferdelige tingene maktmennesker og økonomiske interesser har påført folk gjennom tidene. Det er mer enn nok å ta av, og vi behøver ikke dikte opp noe mer, sier Dyrendal.
Konspirasjonspyramiden begynner med fakta og ender i fantasi.(Illustrasjon: forskning.no basert på Abbie Richards Conspiracy Chart)
Bruker fakta som bevis
Oppover mot toppen av pyramiden blir det stadig mindre
virkelighetsnært og mer fantasifullt.
Dette er når spekulasjoner om at noe er galt, tar spranget til ukjente sammenhenger og aktører. Det er når man hevder at viktige hendelser i verden skjer på grunn av en sammensvergelse, for eksempel en gruppe som vil hevne seg, heller enn at de skyldes større, systemiske årsaker. Eller at de som egentlig står bak er frimurerne, jødene, finanseliten, CIA eller Russland.
Men de som befinner seg på toppen, i Tralala-land som Dyrendal kaller det, «beviser» sine egne påstander ved å bruke fakta fra bunnen av pyramiden.
– De tar tak i faktiske hendelser for å legitimere
teorier som er ren spekulasjon eller drøye løgner, sier Dyrendal.
Og det er også slik de får rett - på sin egen måte.
Når konspirasjoner avsløres
Sammensvergelser skjer i virkeligheten.
Annonse
I 2013 ble det avslørt at det amerikanske etterretningsbyrået NSA avlyttet og samlet inn data om millioner av sine egne borgere. De overvåket også europeiske politikere.
NSA-skandalen blir brukt som bevis for at konspirasjonsteorier blir sanne. Men fantes det virkelig en konspirasjonsteori om NSA og hemmelig overvåking?
– De fleste vil være enige i at USA gjør dårlige ting mot egne innbyggere, sier Dyrendal.
Men om du tar generelle utsagn fra egen fortid og gjør dem spesifikke i ettertid – ja, da virker det som du har hatt rett hele tiden.
Dyrendal sammenligner med spådommer. De er gjerne svært
generelle.
– Når ting så inntreffer, kan spåmennene hevde at
det var akkurat det de spådde. Men de var aldri konkrete, sier Dyrendal.
Samme gjelder konspirasjonsteorier.
– Så når det blir avslørt at USA har avlyttet egne
innbyggere, påstår de at de har hatt rett hele veien. Men det var ikke det de
sa den gangen, sier Dyrendal.
Følelser er viktigst
Dyrendal mener mye konspirasjonstenkning handler mer om
følelser, ofte helt legitime følelser, enn om konkrete påstander.
Det handler om at folk mener eliten er ond eller en følelse
av å ville gjøre noe med mektige politikere.
Annonse
– Det er uttrykk for hva man føler og hvem man mistenker
for hva, sier Dyrendal.
Dette kan innarbeides i konkrete spekulasjoner, som kan
hektes på en eksisterende konspirasjonsteori.
– Det kan handle om å være i opposisjon eller finne et
fellesskap for det man ikke liker. Og like viktig er følelsen av at «jeg sitter
inne med innsikt og kunnskap som andre ikke har», sier Dyrendal.
– Færre tror på konspirasjonsteorier nå
Konspirasjonsteorier sprer seg mye raskere nå enn før,
takket være internett og sosiale medier.
– Det kommer mange flere teorier nå, men de forsvinner også fortere fra dagsorden, sier Dyrendal.
Selv om det er flere teorier og omløpshastigheten er større,
har de ikke større gjennomslagskraft. Forskerne sitter på data fra mer enn 100
år.
– Det ser ut som at færre tror på
konspirasjonsteorier nå enn tidligere, sier Dyrendal.
Men det er forskjeller på hvem som tror mest. Bor du i et
land med mye korrupsjon, tror du mer på konspirasjoner. Folk med lite utdanning
og dårlig økonomi, tror også mer.
– Men også folk med høy utdanning faller for de
villeste konspirasjonsteoriene. Jeg møtte en gang en amerikansk kollega som
fikk sparken fordi han hengte ut foreldrene til ofrene på Sandy Hook (skolemassakre i USA i 2012, red.anm.), sier
Dyrendal.
