Denne artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Oslo - les mer.

Astronaut Andreas Mogensen ankommer romstasjonen.
Astronaut Andreas Mogensen ankommer romstasjonen.

Et norsk instrument er først ut på den internasjonale rom­stasjonen. Det skal måle romværet

Eksperimentet blir en del av den danske astronauten Andreas Mogensens oppdrag.

Det norskutviklede instrumentet m-NLP har vist seg å være en av verdens beste til å måle været i verdensrommet.

– At vi får plass på den internasjonale romstasjonen, er en stor anerkjennelse, sier Wojciech Miloch. Han leder romforskningsgruppa 4DSpace ved Universitetet i Oslo (UiO).

Den internasjonale romstasjonen er en stor, permanent bemannet romstasjon i lav bane rundt jorden. Romstasjonen er omtrent like stor som en fotballbane – 109 meter lang og 72 meter bred.

Instrumentet m-NLP ble utviklet av dette miljøet for å måle elektrontetthet i rommet. Senere er elektronikken i instrumentet videreutviklet av Elektronikklaboratoriet ved Fysisk institutt på UiO, og samarbeidspartner Eidel AS har laget versjoner med mer strålingshard elektronikk.

Espen Trondsen (til venstre) og Wojciech Miloch i 4DSpace med en modell av instrumentet som skal til romstasjonen.
Espen Trondsen (til venstre) og Wojciech Miloch i 4DSpace med en modell av instrumentet som skal til romstasjonen.

m-NLP er brukt på både norske, japanske og NASA sine forskningsraketter og har blitt fløyet på flere satellitter og til månen. 

Romforskerne ved UiO har også bidratt til utvikling av instrumenter på den europeiske romfartsorganisasjonen ESAs romfartøy som «Rosetta», «Cluster» og «Bepi-Colombo». Sistnevnte er nå på vei til Merkur.

Skal varsle været i verdensrommet

Været i den øverste delen av atmosfæren vår er ikke preget av tørke eller flom, men sola styrer også her.

Fra sola strømmer solvinder: ladde partikler som reagerer med jordas magnetfelt og er opphav til nordlyset.

Solvinder forstyrrer elektronikk og kan gjøre GPS-en unøyaktig eller helt ubrukelig. Under solstormer må astronauter søke tilflukt, og de som driver satellitter, må gjøre tiltak.

Å kunne måle romværet, forstå dynamikken og etter hvert utvikle bedre værvarsler for rommet er derfor viktig for mange.

Oppholdet m-NLP-instrumentet får på romstasjonen gir verdifulle data om forholdene i den ytterste delen av atmosfæren.

– Vi ønsker å forstå grunnleggende sammenhenger i ionosfæren, sier Miloch.

Ionosfæren er det øverste laget av atmosfæren.

Hittil har forskerne studert ionosfæren i polområdene grundigst. Med målingene fra romstasjonen får forskerne mer data fra lavere breddegrader.

– Det er store ustabiliteter også ved magnetisk ekvator, særlig etter solnedgang, forteller han.

Designet og produsert på UiO

Instrumentet ble skutt opp med en varetransport fra den amerikanske romfartsorganisasjonen NASA i Virginia 2. august.

Maren Charlotte Lithun har designet instrumentdelene. Hun jobber med produktutvikling ved Instrumenteringslaboratoriet på UiO

– Jeg har lest noen tusen sider standarder og krav fra NASA og ESA, sier hun.

Maren Lithun med designet hun har laget for instrumentet på romstasjonen.
Maren Lithun med designet hun har laget for instrumentet på romstasjonen.

For at ikke astronautene skal få hull i drakta, er det for eksempel krav om minst en millimeter avrunding av kanter. Spisse deler må merkes med advarsler.

Dansk astronaut monterer instrumentet

m-NLP-instrumentet skal etter alle solemerker pakkes ut og klargjøres av ESA-astronaut Andreas Mogensen. Deretter skal det monteres utenpå romstasjonen med hjelp av en robotarm. 

Maren Lithun fulgte oppskytingen av m-NLP. Til venstre er hun sammen med Ivar Egeland fra Eidel AS og Wolfgang Duerr, Airbus Defence and Space GmbH.
Maren Lithun fulgte oppskytingen av m-NLP. Til venstre er hun sammen med Ivar Egeland fra Eidel AS og Wolfgang Duerr, Airbus Defence and Space GmbH.

– Siden vi er først, har utviklingen av instrumentet tatt mer tid enn vi trodde til å begynne med. Det har dukket opp nye krav og endringer underveis, sier Lithun.

Oppfølging og installering fortsetter i rommet, styrt fra Airbus i Bremen, med bistand fra både UiO og Eidel. Går alt etter planen, vil instrumentet være montert på romstasjonen i løpet av september.

Powered by Labrador CMS