– I evangelienes beskrivelser av Jesu siste måltid er ikke påskelammet nevnt. Men det er sannsynlig at det også stod lam på bordet, forteller Jostein Ådna.

Han er professor emeritus ved VID vitenskapelige høgskole og har forsket mye på den historiske Jesus.

Forskningen på den historiske Jesus prøver å finne ut i hvor stor grad Jesus faktisk var slik han beskrives i Bibelens evangelier.

I dag koser nordmenn seg gjerne med lammestek i påsken. Skrur man tiden rundt 2.000 år tilbake, til Jerusalem i Jesu levetid, lå lukten av nygrillet lam sannsynligvis tung over hele byen.

– I jødiske skrifter kan man lese hvordan det var lysende bål oppover hele Oljeberget. Der hadde det samlet seg grupper på 10–15 personer for å spise påskelam, forteller Ådna.

Oljeberget var en åsside utenfor bymuren til Jerusalem.

Jesus dro på påskeferie

Jødene har feiret sin påske, pesach, lenge før den kristne påsken oppstod. Pesach var til minne om israelittenes flukt fra slaveriet i Egypt. Det var denne påskefeiringen Jesus og disiplene ifølge Bibelen reiste til Jerusalem for å delta i.

Påskemåltidet står sentralt både i feiringen og i skildringen av Jesu siste dramatiske dager.

– Når Matteus-, Markus- og Lukasevangeliet omtaler Jesu siste måltid, sies det eksplisitt at dette var et påskemåltid, påpeker Ådna.

Det var detaljerte regler for hva jødene kunne spise i påsken.

Påskelammet måtte slaktes og spises i Jerusalem

– Påskelam kunne man bare spise hvis man var i Jerusalem på et bestemt tidspunkt på året. Påskelammet måtte nemlig slaktes i tempelet i Jerusalem og spises samme kveld, forklarer han.

Det var også årsaken til at mange inntok påskelammet på Oljeberget utenfor byen.

– Det var langt flere tilreisende jøder til påskehøytiden enn det var romkapasitet til innenfor bymurene. Derfor omdefinerte man bygrensene til også å omfatte Oljeberget utenfor murene, forklarer han.

Påskemåltidet på Jesu tid ble spist også andre steder enn i Jerusalem, men da uten lam.

– Det er ikke usannsynlig at det var attraktivt å valfarte til Jerusalem for å få «full pakke», sier Ådna.

Brå slutt for påskelammet

I år 70 ble tempelet brent og revet av romerne. Dermed kunne ikke lenger jødene slakte sitt tradisjonsrike påskelam. I dag har de bare et symbolsk bein på bordet under sitt påskemåltid.

– Påskelammet ble spist til minne om lammet israelittene ifølge mosebøkene måtte slakte rett før flukten fra Egypt. Ved å smøre litt av blodet på dørstolpene viste de Gud hvor de bodde. Dermed ble de spart når dødsengelen dro rundt for å drepe alle førstefødte, forteller Ådna.

Rakk ikke å heve brødet

Et annet viktig innslag i den jødiske påskefeiringen er det usyrede eller ugjærede brødet. Det skal minne om at israelittene ikke rakk å heve brødet før de flyktet fra Egypt.

I evangelienes beskrivelser av Jesu siste måltid har brødet fått en sentral rolle. Lammet derimot er ikke nevnt.

– Tekstene forutsetter at leseren vet hvordan et påskemåltid foregikk. De nevner derfor bare avvikene. Et slikt er da Jesus bryter brødet og sier noe overraskende, nemlig «dette er min kropp», forteller Ådna.

La grunnlaget for nattverden

Et tradisjonelt påskemåltid inneholdt fire glass vin. Vel å merke blandet med vann. Da Jesus kom til det tredje glasset, sa han igjen noe overraskende, nemlig «dette er mitt blod».

– Jesus gir en dramatisk nytolkning av brødet og vinen opp mot sin person der han går i døden for oss mennesker, forteller Ådna.

Handlingen legger grunnlaget for den kristne nattverden. Den gir også lammet ny symbolsk betydning: Jesus blir det nye offerlammet.

Påskemåltidet er ett av mange temaer forskningen på den historiske Jesus tar for seg.

Ulike oppfatninger og meninger

– Noen tviler på om det som står i evangeliene gir et dekkende referat av hva som skjedde. For eksempel om dette med brødet og vinen var en reell del av måltidet, sier han.

Han påpeker at det er få ting rundt Jesu liv de aller fleste forskere er enige om. Med unntak av hvordan det endte.

– Det er bred enighet om at Jesus ble dømt til døden av romerne og døde under en korsfestelse i Jerusalem, sier han.

Sikkert er det også at hendelsene førte til at vi den dag i dag feirer påske i Norge, med eller uten lam på menyen.

Artikkelen er produsert og finansiert av VID vitenskapelige høgskole

VID vitenskapelige høgskole er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff. Her kan du lese mer om ordningen.

Les også disse sakene fra VID vitenskapelige høgskole:

• 

  Stavanger og Hamar er ytterpunkter i Den norske kirke

• 

  Psykisk helse hos fedre: – Overgangen til farsrollen er en sårbar fase

• 

  Hvorfor feirer vi samenes nasjonaldag?

• 

  Ingvill Moe har hatt to runder med underlivskreft: – Sykehuset tar seg bare av behandlingen. Alt det andre må du finne ut av selv

• 

  Både svensker og finner har fri 6. januar. Hvorfor har ikke vi?

• 

  Teknologi i bofellesskap: – Et styringspanel for alt lys kan for noen være vanskeligere å bruke enn vanlige lysbrytere

Se flere saker fra VID vitenskapelige høgskole her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!

Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER