Denne artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Sørøst-Norge - les mer.

35 prosent av norske studenter opplever alvorlige psykiske plager
– Vi er bekymret, sier Ingvild Marheim Larsen, viserektor for utdanning ved Universitetet i Sørøst-Norge.
35 prosent av norske studenter opplever alvorlige psykiske plager, og de kvinnelige studentene sliter mest.
Det kommer frem i SHoT-undersøkelsen 2022, studentenes helse- og trivselsundersøkelse.
Det er en nedgang siden undersøkelsen under pandemien i 2021, men likevel en del av en langsiktig trend der flere studenter rapporterer om psykiske plager i studietiden.
Studentleder Harald Bolstad Evensen sier myndighetene nå må gjøre noe med situasjonen.
– Studentenes helse og trivsel har blitt kartlagt i tolv år, men tilstanden har bare forverret seg. De som sliter i dag, har det verre enn før. Nå krever vi økt handlekraft og samarbeid, samt mindre ansvarsfraskrivelse, sier Evensen.
Målet med årets undersøkelse er å fange opp hvordan studentene har hatt det etter pandemien.
Nær 60.000 studenter har svart på årets undersøkelse og blant dem over 2.800 studenter ved de åtte studiestedene til Universitetet i Sørøst-Norge.
Årets undersøkelse viser en svak økning i andelen studenter som rapporterer god livskvalitet, samtidig som andelen som rapporterer dårlig og svært dårlig livskvalitet, har økt kraftig.
– Undersøkelsen avdekker økende forskjeller mellom studentene. Majoriteten av studentene har det fortsatt bra, men vi ser et større skille til de som ikke har det bra. Det blir viktig å fange opp disse studentene, sier Ingvild Marheim Larsen.
Fornøyd med studiested og mottak
Samtidig sier et klart flertall av studentene at de er fornøyde med studiestedet, og flertallet svarer at de er blitt godt mottatt på nåværende studieprogram.
77 prosent av studentene rapporterer at de deltok i fadderordningen da de var nye som studenter.
Marheim Larsen synes dette er gledelige tall, særlig for et universitet med så mange studiesteder som USN.
– Vi er klar over at studiestedene har ulik grad av sosiale og faglige aktiviteter. Derfor har vi etablert noen institusjonelle ordninger og har på trappene særlig ett nytt tiltak på alle campusene, som vi har kalt førstesemesterutvalg. Disse skal jobbe med aktiviteter for å inkludere nye studenter sosialt og faglig særlig det første semesteret, sier Ingvild Marheim Larsen.
Aktiviteter på studiestedene
USN har allerede etablert en kollokviegruppeordning der erfarne studenter hjelper de nye med å mestre krevende emner.
Flere studieprogram ved USN har også god erfaring med at studentene etablerer linjeforeninger.
– Linjeforeningen har flere funksjoner, blant annet å bidra til sosial og faglig integrering av nye og etablerte studenter på studieprogrammet. USN har det siste året gjennomgått erfaringene med linjeforeninger og har nå utarbeidet et rammeverk for hvordan foreningene skal etableres og hvilken økonomisk støtte de skal motta fra USN, sier Ingvild Marheim Larsen.
Det holdes allerede jevnlige kurs i stressmestring, særlig i forkant av eksamen, og studentprest Pernille Astrup har faste kvelder med mindfullness og stressmestring på Zoom.
Studentsamskipnaden har ansatt studentaktivitører, og studentdemokratiet engasjerer studentorganisasjoner på alle studiesteder til å lage hyggelige aktiviteter.
SSN vil jobbe tett med studentene og USN
Administrerende direktør Hans Erik Stormoen ved Studentsamskipnaden i Sørøst-Norge (SSN) sier at det er trist med enhver student som opplever studietilværelsen som utfordrende.
– Rapporten viser viktigheten av at SSNs rolle som tilbyder av velferdstjenester til studentene ivaretas og styrkes. Vi er derfor glade for at vi blant annet tilbyr studentene gratis psykologhjelp og at vi har en egen avdeling med forebyggende helsearbeid rettet ut mot studentene. Det pekes på sammensatte problemer i rapporten, men vi vil jobbe tett med studentene og USN for å ivareta våre studenter best mulig ut fra vårt samfunnsoppdrag, sier Stormoen.
Bedring i fysisk helse
Undersøkelsen antyder at flere studenter opplever den fysiske helsen sin som bedre enn under pandemien. Så mange som 74 prosent av studentene oppgir at de har god eller svært god helse.
Samtidig svarer nesten fire av ti studenter at de har hatt mye eller svært mye helseplager. Andelen er vesentlig høyere blant kvinnelige enn mannlige studenter.
Et positivt funn fra undersøkelsen er at tre fjerdedeler av studentene trener to, tre ganger i uken eller mer, mens kun fire prosent aldri mosjonerer.
Les også disse sakene fra USN:
-
Eldre pårørende: Mannlige omsorgspersoner får mer ros
-
Forskerne ga barna ull og nettbrett. Se hva som skjedde
-
Forskerne ble overrasket over brunbjørnens meny
-
Forsker: – Vi må snakke mer om lukt hos pasienter
-
Hva skal til for at innsatte i norske fengsel kan få bedre helse?
-
Ny forskning kan bidra til tidligere oppdagelse av bukspyttkjertelkreft