I Norge er forekomsten av psykiske lidelser særskilt høy blant studenter ved høgskoler og universiteter.
Én av tre studenter oppfylte de formelle kriteriene for
en psykisk lidelse i 2023.
– Dette er første gang vi undersøker sammenhengen
mellom spesifikke psykiske lidelser blant norske studenter, som sosial angst, og deres valgdeltakelse.
Det sier Lisa-Christine Girard, professor ved
Institutt for spesialpedagogikk UiO. Hun er en av forskerne bak studien.
Det har så vidt forskerne vet aldri før blitt forsket på sammenhengen mellom sosial angst og valgdeltakelse. Professor Lisa-Christine Girard og forsker Martin Okolikj jobber begge ved UiO.(Foto: Guro Sollie Hansebakken / UiO)
Forskerne har skilt ulike typer angstlidelser fra hverandre
Det å skille ulike
typer angstlidelser fra hverandre, er det virkelig unike med denne studien, mener forskerne.
Og det
har så vidt de vet aldri før blitt forsket på sammenhengen mellom sosial angst og
valgdeltakelse.
Forskerne undersøkte også sammenhengen mellom spesifikke psykiske
lidelser hos studenter og deres deltakelse i frivillig arbeid.
Det frivillige
arbeidet var innen idrett, kulturklubber, interesseforeninger, studentorganisasjoner
og foreninger.
Oddsen for å stemme er 23 prosent lavere ved stortingsvalg
Forskerne fant at:
Studenter med sosial angstlidelse har lavere
valgdeltakelse. De har 2,5 prosentpoeng lavere valgdeltakelse enn andre
studenter. Det gjelder både i nasjonale og kommunale valg.
Dette betyr at oddsen for å stemme er 23 prosent lavere for disse studentene ved stortingsvalg. Ved kommunevalg er oddsen 27 prosent lavere.
Studenter med generalisert angstlidelse eller sosial
angstlidelse har også lavere deltakelse i frivillig arbeid. Forskjellen var opp til 2,3
prosentpoeng, uansett aktivitet. Dette er en stor effekt, med tanke på det lave
nivået av frivillig engasjement.
Studenter med alvorlig depressiv episode deltar
i høyere grad interesseorganisasjoner, men i mindre grad i idrett, sammenlignet
med andre studenter.
En trussel for demokratiet
– Våre funn er alarmerende. Dette er unge som på mange måter står utenfor samfunnet, sier Girard.
Deres forskning viser at psykiske lidelser ikke bare påvirker sykdomsbyrden i Norge.
– Psykiske lidelser blir også en trussel for demokratiet og unges samfunnsengasjement, slår Girard fast.
Forsker Martin Okolikj reflekterer rundt funnene.
Enda større negativ påvirkning i virkeligheten
– Det er sannsynlig at sosial angst har en
større negativ påvirkning i virkeligheten enn det som rapporteres, sier han.
De med høyere utdannelse bruker stemmeretten sin oftere.(Foto: Guro Sollie Hansebakken / UiO)
Annen forskning viser nemlig at personer svarer mer positivt på spørreundersøkelser
enn det som er reelt.
I tillegg er valgdeltakelsen blant personer med
høyere utdanning større enn hos den øvrige befolkningen, utdyper forskeren.
– Vi har derfor grunn
til å anta at unge som ikke tar høyere utdanning vil ha enda lavere
valgdeltakelse. Dette er grunnen til at vi kan si at psykisk helse har betydning
for valgdeltakelse. Selv om forskjellene i prosentpoeng ved første øyekast ikke virker så store, sier Okolikj.
Rettelse: 6/9-25 kl 13.00: I en tidligere versjon av artikkelen sto det i tittelen at «1 av 4 unge med sosial angst stemmer ved stortingsvalg». Dette er feil og har nå blitt rettet til «mye lavere odds for å stemme».
Annonse
Om studien
Forskere fra Universitetet i Oslo, Universitetet i Bergen og Folkehelseinstituttet utførte studien.
De har undersøkt om psykiske lidelser blant studenter påvirker valgdeltakelse og deltakelse i andre samfunnsaktiviteter.
Forskerne brukte data fra Studentenes helse- og trivselsundersøkelse (SHoT). Dette er en landsomfattende spørreundersøkelse som brukes til å kartlegge norske studenters helse, livskvalitet og studieprestasjon.
