I Norge er vi opptatt av at elevene skal få utnyttet evnene sine best mulig. Men når det er snakk om å tilrettelegge for spesielle grupper, er det ofte de som strever mest vi tenker på. 

Fordelen med dette er at disse elevene da blir sett, og at det kan settes inn tiltak. 

Men i den motsatte enden av skalaen finner vi dem som sliter langt mer med at skolen ikke gir dem nok å bryne seg på.

– Barna med størst læringspotensial blir ofte overlatt til seg selv, sier Bård Knutsen. 

Han er forsker og faglig leder for Universitetsskolesamarbeidet i Trondheim.

Knutsen er opptatt av at også disse elevene skal få størst mulig utbytte av skolen. For det er slett ikke umulig å ta vare på denne gruppen. Men da må skoleledelsen og lærerne tar i bruk kunnskapen som finnes for å gjøre det.

«De greier seg uansett»

Rundt 10 til 15 prosent av elevene i den norske skolen tilhører en gruppe elever med såkalt «stort læringspotensial». 

Disse elevene lærer raskt, vil vite mer, er gjerne nysgjerrige, kan tenke abstrakt og bruke kunnskapene de får med seg på ett område også på andre felter.

– Mange tror altså at disse elevene greier seg uansett, men sånn er det ikke, sier Bård Knutsen.

Flere av disse elevene risikerer å yte mindre enn de har kapasitet til. Andre igjen dropper simpelthen ut av en skole som ikke gir dem nok.

Evnerike barn er en mangfoldig gruppe

Men elever med stort læringspotensial er en svært mangfoldig gruppe, akkurat som hvilken som helst annen gruppe barn og unge. 

Noen er fullstendig klar over sine evner og omfavner det. Andre viser verken interesse eller presterer høyt på skolen. Enkelte utvikler psykiske problemer fordi de opplever seg som utenfor og annerledes.

Noen ganger handler det om å oppdage og forløse et talent. Kanskje kamuflerer eleven en diagnose, eller kommer fra et hjem der gode skoleprestasjoner ikke blir verdsatt.

Kan underprestere med vilje for å passe inn

Andre elever kan underprestere med vilje, kanskje for å passe inn, eller fordi det er enklest sånn. Men å underprestere er ikke noe naturlig, noe genetisk eller uunngåelig.

– Å underprestere er noe du lærer, og ikke noe medfødt, sier Knutsen og viser til psykologen Sylvia Rimm.

Knutsen er fagdidaktiker. Det betyr at han jobber med hvordan bestemte fag kan undervises og læres. Hans spesialfelt er biologi, men kunnskapen kan også brukes i andre fag. 

Han mener det er mulig å gi flere elever større og mer engasjerende utfordringer. Om vi bare vil.

Ikke uproblematisk å tilrettelegge for disse elevene

Å tilrettelegge for elever med stort læringspotensial er ikke direkte uomstridt.

– Vi aksepterer gjerne at elever er spesielt gode i idrett, og at vi må ta vare på de aller flinkeste sånn at de får nok utfordringer, sier Knutsen.

Men når det kommer til teoretisk sterke elever, begynner det ofte å rykke i øyekroken, ikke bare på pedagoger, men også på foreldre, politikere og andre involverte. 

Dette går tilsynelatende mot likhetsidealet i enhetsskolen.

Noen kan betrakte det som elitisme når Emstad og Knutsen argumenterer for at det er nødvendig med tiltak for elever med stort læringspotensial. Sånt har til dels blitt oppfattet som en undergraving av likhetsprinsippet.

Men det å gi noen elever ekstra utfordringer trenger ikke gå på bekostning av elevene som sliter mest. Det er her skolens ledelse spiller en så stor rolle i å legge til rette. Og lærerne har den viktige rollen å gjøre planene om til praksis.

Hva er det praktisk mulig å gjøre?

I en travel skolehverdag er det mer enn nok å gjøre for lærere og skoleledere flest. Det er omlegginger og nye mål og krav hele tida. Det å få pålagt enda en oppgave er ikke akkurat en ønskedrøm. Men det handler mer om å jobbe litt annerledes enn om å jobbe mer.

– Vi kan få til å tilpasse opplæringen gjennom å differensiere undervisningen, sier Knutsen.

Det handler om at elever med ulike forutsetninger skal få undervisning som er lagt opp til deres nivå. Elevene må oppleve at de mestrer noe, men også at det krever innsats for å nå et mål.

Dele inn fysisk etter nivå?

– Nivådeling har for eksempel vært tabu i norsk skole, sier Knutsen.

Men det handler ikke nødvendigvis om å fysisk dele elevene inn i egne grupper. Dette ble rett nok prøvd med hell under et forsøk for noen år siden. Da ble tiendeklassinger på en norsk skole inndelt i prestasjonslike elevgrupper i naturfag og matematikk. Forsøket varte i åtte uker.

Rett nok ble elevene inndelt etter karakterer, og ikke etter potensial, som altså ikke nødvendigvis er det samme. Men det kan ligne.

Inndelingen gjorde at elevene i gruppa med best karakterer trivdes bedre, fordi de fikk flere utfordringer. Men også de som strevde mest, likte undervisningen bedre. 

Dette blant annet fordi de ikke lengre var redde for å svare eller stille spørsmål, siden mange av de andre i gruppa antakelig tenkte likt eller lurte på mye av det samme. 

Løsningen ga bedre selvfølelse og motivasjon på tvers av grupper.

Samme klasserom, ulike opplegg

Men det er ikke sikkert fysisk inndeling er det rette.

– Vi har faktisk tro på fellesskolen, samstemmer Emstad og Knutsen.

Da er det godt at tilpasset opplæring uansett også kan foregå blant elever i samme klasserom.

For mange elever vil dette ikke kreve spesielt store endringer i det hele tatt. Men elevene som strever mest, må kanskje få undervisning på en annen måte. Kanskje mer én til én eller i små grupper. 

De som har lettest for det, må til gjengjeld få ekstra utfordringer som kan gi dem mer utbytte av skolen.

– Men dette krever skoleledere som ser behovet, som engasjerer seg i å starte endringene og som innfører dette på sin skole, sier Emstad.

Teknologi gir flere muligheter til variert undervisning

Rektorene på hver enkelt skole er dermed svært viktige i arbeidet med å få til endringer. Skoler varierer sterkt i både størrelse og ressurser. Så en fremgangsmåte som er lett å få til på én skole, kan i praksis være umulig på en annen.

Én metode kan være parallell undervisning i teoretiske fag, for eksempel ved at undervisning i matematikk foregår på samme tid på flere klassetrinn. 

Kan eleven i fjerde klasse med spesielle evner i faget kanskje få følge matematikkundervisningen i femte klasse isteden?

De teknologiske mulighetene blir bare flere og bedre, noe som gir skolen muligheten til å prøve andre metoder. 

For eksempel kan skoler finne digitale løsninger for elevene med størst læringspotensial, sånn at disse kan jobbe sammen med elever med lignende behov på andre skoler.

Lærerne må uansett engasjere seg og være villige til å prøve noe nytt for å få til endring. Men det å endre seg kan være vrient for mange av oss.

Å endre seg kan gjøre vondt

Det gjelder ikke bare lærere og rektorer. Flere av oss har funnet arbeidsvaner og metoder som vi vet fungerer. Ofte skal det noe til å jobbe på andre måter, selv om endringene ikke er så omfattende.

Fag- og timeplanen skal snart endres for 45. gang siden 1954. Altså er rektorer og lærere vant med at krav og anbefalte metoder endres. 

Men det kan være fristende å fortsette mer eller mindre som før likevel.

Det er hardt og arbeidsomt å være lærer, ifølge Emstad og Knutsen.

Det har de all forståelse for. Men kanskje er det ikke helt umulig å tilpasse undervisningen likevel.

– Det handler om å gjøre oss selv bevisste på hvorfor vi gjør som vi gjør. Hva ligger bak valgene våre? Hvorfor tenker og gjør vi som vi gjør? Kanskje må vi avlære det vi har lært før vi gjør noe annerledes, sier Emstad.

– Det handler om hvilke elever vi bryr oss om

Klarer vi å endre på holdninger og tenkemåter, finnes mulighetene. Vi trenger ikke nødvendigvis forske mer for å finne gode løsninger på dette, mener forskerne.

– Kunnskapen finnes. Vi vet hva som skal til, sier Knutsen.

Han siterer skoleteoretikeren Ronald Edmonds, som også var opptatt av at alle elever trenger oppfølging. Han sa det sånn allerede i 1979:

– Vi har mer enn nok kunnskap til å undervise alle elever effektivt. Det handler mer om hvilke elever vi bryr oss om.

Referanse: 

Anne Berit Emstad og Bård Knutsen: Ledelse for en inkluderende skole. Fagbokforlaget, 2021.

Artikkelen er produsert og finansiert av NTNU

NTNU er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Fikk du med deg disse sakene fra NTNU?

• 

  Politikk på Facebook: – Populistiske partier velger splittende saker med vilje

• 

  Slik skal det bli enklere å resirkulere huset ditt

• 

  Norge i 2050: Null utslipp – eller 20 millioner tonn?

• 

  – Tanker om overlegne, maskuline verdier sprer seg blant unge gutter

• 

  Fiskebæsj avslører om laksen er stresset

• 

  Disse menneskene får sjeldnere ryggplager

Les flere saker fra NTNU her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER

Han jobber i denne forbindelsen med Anne Berit Emstad ved Matematikksenteret ved NTNU, som er professor i skoleledelse. Sammen lagde de boka «Ledelse for en inkluderende skole».