Slik kunne forskerne forutsi hvem som kom til å bli venner
Er venner like fordi de er så mye sammen og påvirker hverandre, eller er de like i utgangspunktet, før de møtes?
Publisert
Vi er ofte venner med folk som ligner på oss.
Ikke bare når det gjelder kjønn, alder og etnisitet, men også interesser og adferd.
I 2018 fant amerikanske forskere nevrale likheter hos venner, altså at respons og aktivitet i hjernene til venner ligner hverandre.
– Våre resultater antyder at vi er eksepsjonelt like vennene våre i hvordan vi oppfatter og responderer til verden rundt oss, skrev forskerne den gangen.
Men var de like fra før av – eller begynte de å ligne på hverandre etter at de ble venner?
En nylig publisert studie fra de samme forskerne tyder på at svaret er det første.
De som ble venner i løpet av en periode på åtte måneder, hadde nevrale likheter allerede før de møttes.
Hjernens reaksjon på filmsnutter
For å svare på spørsmålet, scannet forskerne hjernen til 41 studenter, før de begynte på studiet.
Studentene ble vist 14 filmsnutter mens hjernen ble scannet – de samme filmene som ble brukt i 2018-studien. De er plukket ut for å skape reaksjon i hjernen. Noen av dem er seriøse, andre skal være morsomme. De handler om temaer som mat, sport og vitenskap.
Etter to måneder kartla forskerne det sosiale nettverket til de 41 studentene og deres 246 medstudenter. Gjennom spørreskjemaer fikk de vite hvem de ulike studentene likte å være sammen med.
Etter to måneder var det ennå ikke tydelig at de med lik reaksjon på filmsnuttene hadde funnet hverandre. Det tyder på at vi til å begynne med blir venner med dem vi omgås i ulike settinger, ifølge forskerne.
Kartleggingen ble imidlertid gjentatt et halvt år senere. Og nå hadde det skjedd ting.
Usedvanlig stor sannsynlighet for å bli venner
Mest lest
Resultatet var tydelig, ifølge forskerne.
– De nåværende resultatene tyder på at personer som behandler audiovisuelle filmer på en lignende måte, har usedvanlig stor sannsynlighet for å bli venner i fremtiden og knytte tettere sosiale bånd over tid, skriver de.
De som ble venner i løpet av denne perioden, hadde betydelig større likheter i aktiviteten i 42 ulike regioner i hjernen enn dem som sto lengst fra hverandre i det sosiale nettverket.
Flere av regionene som forskerne har sett på, er involvert i nettverk i hjernen som styrer oppmerksomheten vår og hjelper oss å forstå ting.
Funnet sto seg også etter at forskerne kontrollerte for alder, kjønn og hjemsted.
Sosiale nettverk, ikke dype vennskap
Mona Bekkhus er professor ved psykologisk institutt ved Universitet i Oslo. Her er hun blant annet prosjektleder for Vennskapsstudien, om barns vennskap og fungering.
– Det er spennende at de undersøker mekanismer som kan forklare hvorfor noen blir venner og noen ikke, og at lik nevral aktivitet gjør at man liker hverandre bedre, sier Bekkhus.
Men studien måler sosiale nettverk, ikke nære vennskap, påpeker hun.
– De måler hvem studentene har tilbrakt tid med, ikke nære vennskap. De kan ikke si noe om kvaliteten i relasjonene eller om de vedvarer når studietiden er over.
Like på flere måter
Funnet er ikke så overraskende, ifølge Bekkhus.
– Det er naturlig å tenke seg at de som liker de samme filmene, også kan ha andre fellestrekk som gjør det naturlig at de blir venner. De er dessuten i en setting der de begynner på samme studie, gjør like aktiviteter og dermed også tilbringer mer tid sammen, sier hun.
Forskerne påpeker også dette, at studentene har søkt seg til samme studie og kan ha felles interesser fra før. De bodde også nærme hverandre i en mindre by.
Født sånn
Robin Dunbar, professor emeritus fra Oxford University, mener studien bekrefter at folk som er like, tiltrekkes av hverandre. At det ikke er sånn at folk som møtes tilfeldig, blir venner og begynner å ligne på hverandre. Nære venner er født sånn, ikke blitt sånn, ifølge Dunbar.
– Folk som har like tankeprosesser, kommer bedre overens, sier han til New Scientist.
– Når de sier noe, så vet de hva den andre personen tenker, fordi det er sånn de selv tenker, sier han.
Litt mer komplekst enn det
Vennskap er mer komplekst enn det, mener Bekkhus. Det endres dessuten ofte gjennom livet.
Noen relasjoner har vi fordi vi går på samme skole, i samme klasse, arbeider eller studerer sammen eller har barn som tilbringer tid sammen.
Noen vennskap kan være viktige, selv om man ikke tilbringer tid sammen fordi man er i ulike livsfaser eller bor langt unna hverandre.
– Det er gjerne kvaliteten i disse relasjonene som er viktige for hvordan vi har det. Dette trenger vi mer kunnskap om, sier Bekkhus.
– Gode vennskap, det vil si de relasjonene hvor vi opplever at vi kan dele følelser og tanker, være oss selv og stille opp for hverandre, har betydning for opplevelse av livskvalitet og god psykisk helse.
Opptatt av helse, psykologi og kropp?
Mat hjernen med nyheter fra forskning.no om sykdommer, psykologi, kosthold, sex, trening og andre av kroppens mysterier.
