For fenomenet med politikere som vil unngå å snakke om et tema, er ikke noe spesielt for Norge. Mer eller mindre uformelle regler som sier at «dette er noe vi ikke skal snakke om», er kjent fra politikk i flere andre land.
– Politiske partier som søker makt i politikken, forsøker å styre unna saker som kan splitte partiet eller velgerne.
– Arbeiderpartiet er et godt eksempel. Høyre styrer også unna EU-spørsmålet, fordi de vet at dette kan skape vanskeligheter i forholdet til Frp.
Strategisk temaunngåelse
Annonse
Strategisk temaunngåelse er begrepet Pernille Rieker og internasjonale forskere på politikk bruker om fenomenet.
– I Norge ser jeg at både regjeringserklæringer og andre regjeringsdokumenter har hatt med uformelle kneblingsregler. Altså regler som har bidratt til å kneble debatten og sikre stillheten om EU-spørsmålet, sier Rieker til forskning.no.
– Det blir som en slags selvmordsparagraf, vedtatt av alle norske koalisjonsregjeringer bestående av flere partier. De forplikter seg til ikke å snakke om EU, fordi de da risikerer at hele regjeringen vil falle.
At EU-spørsmålet utelates, undergraver muligheten befolkningen har til å få innsikt i et viktig spørsmål, ifølge Rieker.
– På denne måten fratas ikke bare velgerne informasjon. Sånn knebles også effektivt nesten all diskusjon om Norge og EU. En diskusjon vi bør ha i et demokrati.
Norge tilpasser seg EU mer og mer
Samtidig tilpasser Norge seg EU i høy fart.
Vi deltar i EUs programmer, i EUs ulike byråer, i Schengen-samarbeidet om en ytre grense.
Vi føyer oss etter EUs lover og regler. Og vi integreres stadig mer i EU.
– Men uten medlemskap så er vi er uten stemmerett når EU treffer beslutninger om mye som er viktig for oss, påpeker Rieker.
– Vi diskuterer med stort engasjement både arbeidsinnvandring, ACER og strømkabler til Europa.
– Men selve spørsmålet om EU-medlemskap, det passer vi hele tiden på å ikke nevne.
Annonse
Folks mening om norsk EU-medlemskap
Pernille Rieker så tegn til en endring i opptakten til valgkampen i 2025.
– Den internasjonale konteksten er de siste årene blitt dramatisk forandret. Russlands fullskala invasjon i Ukraina og Donald Trump som president i USA, har sørget for det.
Hvis det var folkeavstemning i morgen, ville 33 prosent av oss stemt ja til norsk EU-medlemskap. Det viser Opinions siste EU-måling, skriver Altinget.
EU har fått en helt ny rolle i det sikkerhetspolitiske spillet.(Illustrasjon: Tomas Ragina / Shutterstock / NTB)
Sverige som kontrast
Pernille Rieker trekker fram Sverige som en kontrast til Norge.
– Etter et nokså knapt flertall i en folkeavstemning i 1994, ble Sverige med i EU.
– I dag er det stor oppslutning om svensk medlemskap.
– Men samtidig er europeisk politikk gjenstand for reell meningsbrytning i Sverige. Svenskene diskuterer både klima, energi, migrasjon og ikke minst sikkerhet i et europeisk perspektiv, fordi de er en aktiv deltaker i det europeiske demokratiet.
– Sverige deltar aktivt i utviklingen av EUs utenriks- og sikkerhetspolitikk, samtidig som de nå også er fullt med i NATO.
Mener Norge har havnet i stillstand
Pernille Rieker mener at Norge har havnet i en situasjon internasjonale statsvitere gjerne omtaler som «institusjonell stillstand», institutional lock-in på engelsk.
Annonse
– Veldig mye har hendt i EU siden den siste norske folkeavstemningen i 1994.
– Men i Norge behandles EU fortsatt som om unionen først og fremst er en økonomisk markedsaktør og ikke en politisk union eller arena der ulike saker debatteres på samme måte som på nasjonalt nivå, sier hun.
– Vi har ikke fått med oss mye av den læringen som folk har fått i medlemslandene.
– Der forstås og diskuteres EU i dag som et bredt sett av politiske og strategiske institusjoner, ikke minst knyttet til sikkerhetspolitikk.
– Det var steile fronter i
1994. Noen partier revnet nesten. Ingen ønsker seg tilbake dit, sa Guri Rosén.
Hun tror en stortingsvalgkamp
der norsk EU-medlemskap ble tema, ville vært en krevende oppgave. Kanskje ville dette ha overskygget annen politikk.
John Erik Fossum mener at traumene fra to tidligere EU-folkeavstemninger, som var veldig
splittende, fortsatt kaster skygger over debatten om EU i Norge.
Fossum og Rosén tror ikke noen regjering som ønsker et norsk EU-medlemskap,
vil ønske å lansere tanken om en ny folkeavstemning før de er trygge på at det vil bli
et klart ja-flertall.
To ganger er det blitt publisert offentlige utredninger (NOU-er) om Norges forhold
til EU gjennom EØS-avtalen, én i 2012 og én i 2024. Guri Rosen var selv sekretær for den siste utredningen.
– Begge utredningene konkluderte med at EØS-avtalen gir oss et overskudd i nytte, men
et underskudd i medbestemmelse, sa Fossum.
Annonse
– Forskjellen mellom 2012 og 2024 er at
underskuddet i medbestemmelse har økt, fordi vi har fått mer regelverk fra EU.
Mener Norge kan miste særrettigheter
– Den nåværende situasjonen åpner opp muligheter for Norge. Men om EU
enten svekkes eller styrkes, vil det ha store effekter på Norge.
– Hvis EU
svekkes, må Norge inngå allianser. Og hvis EU styrkes, kan Norge som
ikke-medlem miste de særrettighetene vi har nå under EØS.
Guri Rosén pekte i intervjuet fra juni på at tanken om at Europa skal være
den som ivaretar og opprettholder den liberale verdensorden, nå står sterkt.
Dette handler om at vi skal ha en lovstyrt verden med fellesskap og oppslutning
om visse normer og verdier.
– For Norges del blir det viktig å tenke på hva vi som land vil med
Europa framover.
– Skal Norge fortsette å sitte og ta imot og respondere på det
som skjer i EU? Eller skal vi være med på å påvirke hvordan Europa skal utvikle seg
videre? sa Rosén.
Begrenser kapitalismens frie utfoldelse
Hun la til:
– Europa har utviklet en sosial modell som begrenser kapitalismens frie
utfoldelse og som har et viktig rettferdighetsaspekt ved seg.
– Den modellen må
vi ikke miste i Europa.
– Det er en modell de aldri har fått til i USA. Der ser
vi enorme forskjeller, som skaper enorme spenninger.
