Politikerne vil ikke snakke om noe av det aller viktigste i norsk politikk, ifølge forsker
I årets valgkamp unngår de helt systematisk temaet, mener forsker.
Publisert
– Stillheten om dette ekstremt viktige temaet for Norge har i valgkampen 2025 vært helt systematisk.
– Kan vi da si at demokratiet vårt fungerer tilfredsstillende?
Spørsmålet stilles av Pernille Rieker. Forskeren leder ARENA Senter for europaforskning ved Universitetet i Oslo.
EU viktig for Norge
EU er sentralt for Norge fordi:
- Rundt 75 prosent av norsk eksport går til EU.
- Sikkerhetspolitisk har EU en betydning.
- Store deler av norsk lovgivning er direkte påvirket av EUs indre marked og politikk.
- Norge har i dag tett tilknytning til EU gjennom EØS-avtalen, Schengen-samarbeidet og over 100 tilleggsavtaler.
- Samtidig er Norge ikke med i de organene i EU der de aller fleste viktige beslutningene blir tatt.
Vil ikke ha EU-debatt
EU-forsker Pernille Rieker mener det handler om at de fleste norske politikere bevisst vil unngå å snakke om et så kontroversielt tema som EU.
– De frykter velgerflukt og intern splid i partiet.
– Særlig nå som er det er valgkamp.
– Når i tillegg journalister og media sjelden utfordrer politikere på temaet EU, så blir den herskende konsensusen: Dette snakker vi ikke om.
Forskeren trekker fram Venstre og MDG som de eneste partiene som har villet ta opp spørsmålet om EU-medlemskap i valgkampen.
– Forsøker å styre unna
Pernille Rieker er statsviter og ekspert på sikkerhetspolitikk og utenrikspolitikk. I en ny artikkel i siste nummer av Norsk statsvitenskapelig tidsskrift lanserer hun noen teorier som mulige forklaringer på det vi ser.
For fenomenet med politikere som vil unngå å snakke om et tema, er ikke noe spesielt for Norge. Mer eller mindre uformelle regler som sier at «dette er noe vi ikke skal snakke om», er kjent fra politikk i flere andre land.
– Politiske partier som søker makt i politikken, forsøker å styre unna saker som kan splitte partiet eller velgerne.
– Arbeiderpartiet er et godt eksempel. Høyre styrer også unna EU-spørsmålet, fordi de vet at dette kan skape vanskeligheter i forholdet til Frp.
Strategisk temaunngåelse
Strategisk temaunngåelse er begrepet Pernille Rieker og internasjonale forskere på politikk bruker om fenomenet.
– I Norge ser jeg at både regjeringserklæringer og andre regjeringsdokumenter har hatt med uformelle kneblingsregler. Altså regler som har bidratt til å kneble debatten og sikre stillheten om EU-spørsmålet, sier Rieker til forskning.no.
– Det blir som en slags selvmordsparagraf, vedtatt av alle norske koalisjonsregjeringer bestående av flere partier. De forplikter seg til ikke å snakke om EU, fordi de da risikerer at hele regjeringen vil falle.
At EU-spørsmålet utelates, undergraver muligheten befolkningen har til å få innsikt i et viktig spørsmål, ifølge Rieker.
– På denne måten fratas ikke bare velgerne informasjon. Sånn knebles også effektivt nesten all diskusjon om Norge og EU. En diskusjon vi bør ha i et demokrati.
Norge tilpasser seg EU mer og mer
Samtidig tilpasser Norge seg EU i høy fart.
Vi deltar i EUs programmer, i EUs ulike byråer, i Schengen-samarbeidet om en ytre grense.
Vi føyer oss etter EUs lover og regler. Og vi integreres stadig mer i EU.
– Men uten medlemskap så er vi er uten stemmerett når EU treffer beslutninger om mye som er viktig for oss, påpeker Rieker.
– Vi diskuterer med stort engasjement både arbeidsinnvandring, ACER og strømkabler til Europa.
– Men selve spørsmålet om EU-medlemskap, det passer vi hele tiden på å ikke nevne.
Folks mening om norsk EU-medlemskap
Pernille Rieker så tegn til en endring i opptakten til valgkampen i 2025.
– Den internasjonale konteksten er de siste årene blitt dramatisk forandret. Russlands fullskala invasjon i Ukraina og Donald Trump som president i USA, har sørget for det.
Hvis det var folkeavstemning i morgen, ville 33 prosent av oss stemt ja til norsk EU-medlemskap. Det viser Opinions siste EU-måling, skriver Altinget.
Sverige som kontrast
Pernille Rieker trekker fram Sverige som en kontrast til Norge.
– Etter et nokså knapt flertall i en folkeavstemning i 1994, ble Sverige med i EU.
– I dag er det stor oppslutning om svensk medlemskap.
– Men samtidig er europeisk politikk gjenstand for reell meningsbrytning i Sverige. Svenskene diskuterer både klima, energi, migrasjon og ikke minst sikkerhet i et europeisk perspektiv, fordi de er en aktiv deltaker i det europeiske demokratiet.
– Sverige deltar aktivt i utviklingen av EUs utenriks- og sikkerhetspolitikk, samtidig som de nå også er fullt med i NATO.
Mener Norge har havnet i stillstand
Pernille Rieker mener at Norge har havnet i en situasjon internasjonale statsvitere gjerne omtaler som «institusjonell stillstand», institutional lock-in på engelsk.
– Veldig mye har hendt i EU siden den siste norske folkeavstemningen i 1994.
– Men i Norge behandles EU fortsatt som om unionen først og fremst er en økonomisk markedsaktør og ikke en politisk union eller arena der ulike saker debatteres på samme måte som på nasjonalt nivå, sier hun.
– Vi har ikke fått med oss mye av den læringen som folk har fått i medlemslandene.
– Der forstås og diskuteres EU i dag som et bredt sett av politiske og strategiske institusjoner, ikke minst knyttet til sikkerhetspolitikk.
Traumer etter folkeavstemningene
Hos forskning.no kunne du for noen uker siden lese et intervju med de to EU-forskerne Guri Rosén og John Erik Fossum ved Universitetet i Oslo. Rosén er forsker ved Institutt for statsvitenskap og Fossum jobber ved ARENA Senter for europaforskning.
– Det var steile fronter i 1994. Noen partier revnet nesten. Ingen ønsker seg tilbake dit, sa Guri Rosén.
Hun tror en stortingsvalgkamp der norsk EU-medlemskap ble tema, ville vært en krevende oppgave. Kanskje ville dette ha overskygget annen politikk.
John Erik Fossum mener at traumene fra to tidligere EU-folkeavstemninger, som var veldig splittende, fortsatt kaster skygger over debatten om EU i Norge.
Underskudd i medbestemmelse
Fossum og Rosén tror ikke noen regjering som ønsker et norsk EU-medlemskap, vil ønske å lansere tanken om en ny folkeavstemning før de er trygge på at det vil bli et klart ja-flertall.
To ganger er det blitt publisert offentlige utredninger (NOU-er) om Norges forhold til EU gjennom EØS-avtalen, én i 2012 og én i 2024.
– Begge konkluderte med at EØS-avtalen gir oss et overskudd i nytte, men et underskudd i medbestemmelse, sa Fossum.
– Forskjellen mellom 2012 og 2024 er at underskuddet i medbestemmelse har økt, fordi vi har fått mer regelverk fra EU.
Mener Norge kan miste særrettigheter
Professor John Erik Fossum var selv sekretær for den siste utredningen.
– Den nåværende situasjonen åpner opp muligheter for Norge. Men om EU enten svekkes eller styrkes, vil det ha store effekter på Norge.
– Hvis EU svekkes, må Norge inngå allianser. Og hvis EU styrkes, kan Norge som ikke-medlem miste de særrettighetene vi har nå under EØS.
Guri Rosén pekte i intervjuet fra juni på at tanken om at Europa skal være den som ivaretar og opprettholder den liberale verdensorden, nå står sterkt.
Dette handler om at vi skal ha en lovstyrt verden med fellesskap og oppslutning om visse normer og verdier.
– For Norges del blir det viktig å tenke på hva vi som land vil med Europa framover.
– Skal Norge fortsette å sitte og ta imot og respondere på det som skjer i EU? Eller skal vi være med på å påvirke hvordan Europa skal utvikle seg videre? sa Rosén.
Begrenser kapitalismens frie utfoldelse
Hun la til:
– Europa har utviklet en sosial modell som begrenser kapitalismens frie utfoldelse og som har et viktig rettferdighetsaspekt ved seg.
– Den modellen må vi ikke miste i Europa.
– Det er en modell de aldri har fått til i USA. Der ser vi enorme forskjeller, som skaper enorme spenninger.
Du kan høre en podcast-samtale med Rosén og Fossum her (fra UiO)
Referanse:
Pernille Rieker: «EU-debattens fravær i Norge: Strategisk stillhet og demokratisk underskudd», Norsk statsvitenskapelig tidsskrift, 2025
LES OGSÅ
Opptatt av hva som
skjer i samfunnet?
Utdanning, familie, økonomi, politikk og ledelse er bare noe av det du blir oppdatert på i nyhetsbrev fra forskning.no.
