Masaiene, det høyreiste stammefolket som lever i Kenya og Tanzania, som dekorerer seg med forseggjorte perlesmykker og flammende røde tøystykker og som hopper himmelhøyt til værs i sine rituelle danser, er kjent for mange. Men har du hørt om sonjoene?

Stammefolket sonjo lever i samme område som masaiene, utenfor nasjonalparken Serengeti, i Ngorongoro-distriktet. Sonjoene er en av Tanzanias 128 stammer og utgjør om lag 20 000 individer.

De holder fast på et tradisjonelt levesett hvor mennene gjeter buskapen og kvinnene dyrker jorda. Tradisjoner holdes i hevd og ritualer videreføres fra generasjon til generasjon. Det finnes mange ulike ritualer; overgangsritual fra barn til voksen, seremonier og ritualer knyttet til bryllup, innhøsting og regntid.

Som i et eventyr

Fotograf Per Harald Olsen ved Institutt for biologi ved NTNU overvar innhøstingsseremonien Mbaribari.

– Det var som å komme rett inn i et eventyr. Lydene og luktene var helt spesielle, og vennlige mennesker viste fram sine stolte tradisjoner. Jeg prøve å fange stemningen med kamera, og for en fotograf er det ofte en kamp mot klokka. Rundt ekvator er det vakre ettermiddagslyset kortvarig før det blir for mørkt å ta bilder, forteller Olsen.

Han tok bilder fra seremonien helt fram til mørket falt på.

– Da fant vi det lurt å trekke oss tilbake ettersom feiring kombinert med diverse drikke- og planterus og med kniver og giftpiler i omløp, kan det oppleves litt usikkert i mørket.

Olsen jobber som fotograf i EU-prosjektet AfricanBioServices. Nærmere 100 forskere fra Kenya, Tanzania, Danmark, Norge, Nederland, Tyskland og Skottland er involvert i forskningsprosjektet, som ledes av NTNU og Eivin Røskaft, professor i biologi ved NTNU.

Her kan du se bildene fra seremonien:

Valgte å videreføre tradisjonene

– Innhøstingsseremonien er den største og viktigste seremonien vi har, sier Elias Kalumbwa. Han er sonjo og bor i sonjo-landsbyen Samunge med 2000 innbyggere.

– Andre viktige seremonier er regnseremonien i april som skal sikre nok regn til avlingene på markene. I juni feirer vi en seremoni for unge jenter og gutter, en thanksgiving til Gud, forteller Kalumbwa på telefon fra Serengeti.

Kalumbwa er bonde og dyrker bananer, papaya, kassava, søtpoteter og mango. Ellers i området dyrkes det mais og bønner, som utgjør basisen i kostholdet.

I tillegg til å dyrke jorda, har han geiter og noen kyr. Buskapen må gjetes fra dyrene slippes ut på beite om morgenen til mørket faller på i sekstiden om kvelden. Om natten står buskapen i en innhegning i landsbyen for å beskyttes mot rovdyr, og den største trusselen nattestid er flokker med sultne hyener.

Kalumbwa har studert ved The college of African Wildlife Management, Mweka, med støtte fra NTNU. Etter studiene valgte han å flytte hjem til landsbyen for å leve et tradisjonelt sonjo-levesett og bidra til å opprettholde kulturen.

Avansert vanningssystem

Det var masaiene som ga folkegruppen betegnelsen sonjo. Selv kaller de seg også batemi. De har sin opprinnelse i Sentral-Afrika, og det antas at de har vandret mot sørøst til Serengeti-området i flere migrasjoner fordelt på flere tusen år.

En av teoriene for å forklare vandringene er knyttet til konflikt med masaiene og at det var masaiene som drev dem av gårde. Det skal også være forklaringen på at de tradisjonelt bygde barrierer og festningsverk rundt husene og landsbyene sine. I dag lever masaiene og sonjoene side om side, på sine ulike territorier.

En annen teori er at sonjoene tidlig utviklet et levesett basert på landbruk og at dette drev dem mot mer grøderike og vannrike områder.

Det som er sikkert, er at sonjoene har utviklet et vanningssystem for å få mest mulig ut av jordbruket de driver. Vanningssystemet er bygd opp med akvedukter og sluser laget av stein og uthulte trestammer for å frakte vann fra vannkilder og ut til markene som dyrkes.

Dyrker jorda på tre måter

Sonjoene dyrker tre typer landområder på tre ulike måter: hura, magare og isirene.

Hura, som er det viktigste dyrkingsområdet, ligger i den flate elvedalen. Hvert år i regntiden blir dalen oversvømt av elva som går over sine bredder. Når vannet etter hvert forsvinner, ligger det igjen et tykt lag av sedimenter på elvebunnen som gjør den næringsrik. I den tørre årstiden blir dermed elva brukt til jordbruksområde. Men elvebunnen blir knusktørr, så det er vanningssystemet som gjør det mulig å dyrke i elvebunnen. Vannet ledes fra permanente vannkilder og ned til dalbunnen.

Magare er jordbruksområder som ligger i skråningen opp fra elvedalen. Her får ikke jorda noen naturlig næringstilførsel via elveslam, og områdene er svært sårbare for erosjon.

Magare-området er delt inn i to kategorier på grunn økologiske begrensninger, og områdene dyrkes annet hvert år for ikke å utarme jorda.

Hvor mye som dyrkes her, er helt avhengig av hvor mye vann man har tilgang på. I dårlige år, eller når regntiden forskyves, blir ikke disse områdene dyrket i det hele tatt. Men i elvebunnen (hura-området), dyrkes det som regel nok mat til å avverge sult.

Isirene er områder som ligger på naturlige terrasser nedstrøms fra elvedalen. Her er det bygd opp et vanningssystem for å nå fram med vann til alle terrassene. Men når det oppstår vannmangel, er det den næringsrike elvebunnen som prioriteres. På isirene-tomter dyrkes gjerne planter som krever lite vann, og områdene dyrkes gjerne tidlig i sesongen.

Musikken er viktig

Musikk og sang spiller en fremtredende rolle i sonjoenes kultur og livsstil. Musikk brukes til ulike rituelle formål som å rense samfunnet for onde ånder og for å påkalle regn. Musikk også er en viktig del av healingseremonier. Musikk som uttrykker smerte, brukes under begravelser både for å trøste de sørgende og for å prise de døde.

Musikk og sang brukes også for gledelige anledninger som seremonier for å ønske krigere velkommen tilbake fra kamper, til ølfester, brytekamper og frierier. Det brukes arbeidssanger til bygging, til jordbruksaktiviteter og andre former for felles arbeid.

Hør sang og se video fra innhøstingsseremonien:

I høst kommer boka Northern Serengeti Road Ecology. Den formidler fra forskningen i AfricanBioServices og inneholder mange bilder fra området.