- På lang sikt er all kapital like mobil. Dersom avkastningen etter skatt på lang sikt er lavere i Norge enn i andre land, vil ikke Norge være attraktivt som investeringsland.

- Det er derfor viktig å avpasse den norske velferdsstaten og dermed skattetrykket etter det internasjonale skattenivået, sier professor Guttorm Schjelderup ved NHH. Han er forskningssjef ved SNF og spesialist på økonomisk politikk og internasjonal økonomi.

Etter den siste skattereformen og innføringen av aksjonærmodellen, skiller Norge seg ut med at vi faktisk ser ut til å heve kapitalskatten på aksjonærens hånd. Mange andre land går i motsatt retning.

- Dette må man nok tolke som et utslag av en diskusjon om avveiningen mellom fordeling og effektivitet, hvor vekten har vært på den store avstanden mellom lønnsinntekter og kapitalinntekter, sier Schjelderup.

Fordelingspolitikken

Ifølge økonomisk teori bør man skattlegge mer mobile faktorer som kapital lavere, ettersom det er større risiko for at kapitalen forsvinner utenlands, enn for eksempel arbeidskraft.

Samtidig er det et dilemma for den norske økonomien hvis avstanden mellom kapitalbeskatning og skattlegging av arbeidsinntekter blir for stor, slik at man får problemer med fordelingspolitikken. Dette har, ifølge professor Schjelderup, vært noe av bakgrunnen for å erstatte delingsmodellen med reglene i den nye skattereformen.

- Hvis bedriftseier får skattlagt sin arbeidsinnsats som kapital til 28 prosent, og ikke som arbeidsinntekt, mens lønnsmottakere har skattesatser som er vesentlig høyere enn dette, så oppstår det et fordelingspolitisk problem. Spørsmålet er hvordan vi skal løse dette, sier professoren.

Flere brukeravgifter?

Den internasjonale løsningen har vært økt bruk av indirekte skatter som for eksempel merverdiavgift. Men Norge ligger allerede i verdenstoppen når det gjelder merverdisatsens størrelse.

Slik sett er spørsmålet om vi ikke må utvide skattegrunnlaget ved å ha moms for alle næringer og ikke unnta noen, slik det gjøres i dag. Brukeravgifter er et alternativ, men disse er ofte lite treffsikre.

Schjelderup påpeker at i den grad den internasjonale utviklingen legger en grense for hvor høyt vi kan skattlegge kapital, og dermed også lønnsinntekter, er utfordringen for Norge kanskje ikke å tenke på hva som kan skattlegges hardere, men heller hva vi har bevilget oss av velferdsordninger som vi egentlig kan unnvære.

- En reduksjon på utgiftssiden har ikke stått på dagsorden på lenge, med unntak av pensjonsreformen. Dette er sentrale og viktige spørsmål i andre land som Norge ikke bør tape av syne.

Statlige boligsubsidier

Selv om nesten alle OECD-land har avskaffet formuesskatten, har Norge tviholdt på den.

Et annet norsk særtrekk er å frede fast eiendom mot skattlegging. Fordelsbeskatningen på bolig er fjernet, og politikerne på tvers av alle partier står, ifølge Schjelderup, bak dette.

Han påpeker at det er usikkert hvordan den kommunale eiendomsskatten vil stå i fremtiden.

Fradrag for renteutgifter ved boligkjøp og fritak for all beskatning på eiendom gir begge sterke motiver til kjøp av eiendom.

- Kombinert med en høy formuesskatt og lave ligningsverdier på eiendom, er dette med på å øke faren for stor prisstigning på eiendom i Norge.

- Det har også betydning for den norske økonomiens vekstevne fordi slike ordninger påvirker investeringsatferden.

- Det er ikke uten grunn at mange formuende setter pengene sine i fast eiendom - slik atferd skyldes ikke mangel på fantasi, men er en konsekvens av skattesystemet, framholder Schjelderup. Spørsmålet er hvor langt dette kan gå før det stopper.

Vekk med formuesskatten

Det er den lave verdsettingen av boliger som gjør det så attraktivt å investere i dem. Internasjonalt er tendensen at fast eiendom skattlegges etter en verdifastsettelse i nærheten av markedsverdi. Slik er det ikke i Norge.

Mens finansformue som bankinnskudd teller 100 prosent ved ligningsmessig verdsetting, verdsettes eiendom gjerne til et sted mellom 10 og 20 prosent.

Man får altså en betydelig rabatt ved investering i eiendom, noe som forrykker balansen mellom de ulike investeringsalternativene.

- Hvilket trekk vil ha størst betydning for boligprisene i Norge?

- Jeg vil anta at en avskatning av formuesskatten vil gjøre det mye mindre attraktivt for dem med store formuer å overinvestere i bolig. Dette vil ta vekk skattefordelen og slik dempe prispresset på boliger.

Global dragkamp om bedrifter

Skattlegging av kapital er et hett tema også internasjonalt. Mens problemet her hjemme kan bli at skattenivået er høyere enn det internasjonale, frykter enkelte at fattige land vil konkurrere hverandre i senk ved å tilby bedrifter lavest mulige skattesatser.

Man kan da risikere at landene ender opp som tapere i et spill hvor de multinasjonale selskapene seirer.

NHH-professoren deler ikke denne frykten. Han påpeker at skatt ikke nødvendigvis er den viktigste lokaliseringsfaktoren. - Markedstilgang, nærhet til konsumenter, tilgang på riktig type arbeidskraft og råvarer er antagelig vel så viktig som skatt, sier Schjelderup.

Dessuten spiller offentlig sektor en viktig rolle og kan være med på å forbedre bedrifters produktivitet for eksempel gjennom god kvalitet på utdanning.

Sosial dumping

Vestlige land frykter på sin side at de blir taperne i dagens system og hevder at de ikke kan konkurrere med land som bedriver såkalt sosial dumping. Europeiske skattenivåer reflekterer i stor grad et velutbygd sosialforsikringssystem med trygd, stønad, alderspensjon og arbeidsmiljølover, mens utviklingsland man konkurrerer med, ikke har de samme føringene på skattenivået.

Dermed kan de ha lavere skatter og lavere lønnskostnader ettersom det ikke er arbeidsgiveravgift.

- Konkurransen er ikke på like fot, som enkelte vestlige land har hevdet. Samtidig er det klart at de vestlige landene har vært på dette nivået tidligere - velferdsstaten er noe som er bygget opp over tid.

- Det er derfor vanskelig å si at utviklingslandene er tapere i konkurransen. De har en skattefordel, men samtidig har de noe å hente når det gjelder å utvikle samfunnet sitt. Dette vil de få ressurser til når de tiltrekker seg de rette investeringene, sier Schjelderup.

- En slik utvikling ser vi har gått raskt i Kina og til dels i India. Det ser snarere ut til at de tjener på dette systemet, mens det er de vestlige landene som er under press.

Effektivitet gir legitimitet

Schjelderup påpeker at det i de velutbygde velferdsstatene bør være et skarpt fokus på effektiviteten, slik at sløsing unngås. Videre bør det være en tett sammenheng mellom det folket ønsker og det som produseres.

- Det er viktig for velferdsstaten, og spesielt for den nordiske som er så velutviklet, at folk oppfatter systemet som rettferdig og at de som snylter blir tatt og straffet. Jeg tror det er veldig viktig for legitimiteten til velferdsstaten at misbruk av ulike sosiale ordninger blir slått ned på og får konsekvenser.

- Hvis folk oppfatter at velferdsstaten blir erodert, så tror jeg oppslutningen om høyere skatter ligger tynt an også i de nordiske landene.