Det er nemlig en særegen prosess som skjer i møtet mellom ferskvann og saltvann.

Det har vært kjent i århundrer at når saltvann og ferskvann er skilt i to ulike kamre med en delvis gjennomtrengelig membran mellom, vil ferskvann presse seg gjennom membranen. Membranen kan for eksempel være lagd av en biologisk hinne fra svineblære.

Oppstår overtrykk

Den drivende kraften hever saltvannsnivået over nivået i ferskvannet, og det oppstår et overtrykk. Dette trykket skapes ved en prosess som kalles osmose, og er i utgangspunktet et enkelt prinsipp.

Norske forskere ønsker nå å utnytte denne prosessen ved å lede vann fra en elv ned i et kraftverk hvor det møter saltvann som blir pumpet opp fra sjøen. Overtrykket som oppstår i saltvannet, skal ledes til en turbin som igjen skal produsere strøm.

25 øre per kilowattime

Forutsatt at forskerne lykkes i å utvikle metoden, vil kostnaden ved denne energiformen kunne presses ned mot 25 øre per kilowattime, ifølge de beste prognosene.

I tillegg er dette en strømproduksjon som ikke vil gi noen CO2-utslipp. Totalt kan det bli en stor energiressurs. Beregningene viser at Norge kan produsere 20-25 terawattimer (TWh) i løpet av ett år ved hjelp av slik kraft. Til sammenlikning vil det største og mest moderne gasskraftverk kunne produsere tre TWh per år.

Membranen er utfordringen

Men det er visse forutsetninger som må oppfylles for at denne måten å produsere kraft på kan få et gjennombrudd. Forskerne jobber nå på spreng for å utvikle en membran som er egnet til bruk i en slik sammenheng. Kravet til en slik membran er at det må være lett for ferskvann å trenge gjennom den, men ikke for salt.

Omvendt osmose

- Her ligger utfordringen. Vi er svært spente på om vi klarer å utvikle en slik membran, sier prosjektleder Rune Øyan ved Statkraft. Membranen vil ha flere likhetstrekk med membraner for omvendt osmose, en prosess der for eksempel sjøvann filtreres for produksjon av ferskvann. Slike anlegg finnes allerede overalt i verden.

- Vi har forsøkt membranvarianter som allerede er på markedet, men ingen av dem har så langt vist seg å yte nok i forhold til kostnadene. Membranprisene og membranens levetid vil avgjøre kraftprisen og om denne energiproduksjonen har livets rett, sier Øyan.

Et middels fotballstadion

Et saltkraftverk vil av økonomiske og praktiske hensyn måtte plasseres like ved elvemunninger eller i nærheten av sjøen og en innsjø. Det vil kreve tre relativt store vannrør til anlegget, en for ferskvann, en for sjøvann og en for brakkvann.

Ferskvannet og saltvannet blandes og danner brakkvann som ledes ut i havet igjen. Et 50 megawatts anlegg vil fylle det samme arealet som et fotballstadion dersom det bygges på bakkenivå.

- Miljøpåvirkningene blir lave i forhold til mange av alternativene. Det vil ikke føre til noen betydelig påvirkning av større landskapsområder. Metoden er egnet for både små og store anlegg, forteller Øyan.