Penismark med tredelt tann i snabelen
Ved å studere tennene til kjøttetende penismarker har forskere funnet en ny art i slekta med det spesielle navnet.
Penismark er en gruppe av sjølevende virvelløse dyr som er oppkalt etter den penislignende formen sin. Markene kan bli så lange som 20 centimeter og har en utvidbar munn; en snabel. Inni munnen har de små skarpe tenner og pigger.
– Marken har et svelg som den delvis kan trekke inn i kroppen. Munnen sitter i enden av dette svelget, og den vrenges ut når marken skal finne mat, sier Torkild Bakken, seksjonsleder for naturhistorie ved NTNU Vitenskapsmuseet i Trondheim, til NRK.
Lever langs norskekysten
Under den kambriske perioden for cirka 500 millioner år siden var penismark blant de vanligste organismene i verden.
– Utseendet har nok vært inspirasjon for navnet, sier Bakken.
Det var vitenskapsmannen Jean-Baptiste de Lamarck som beskrev den første arten i 1816. Da måtte han også etablere ei ny artsslekt.
– Han kalte den for Priapulus, som peker tilbake på det mannlige kjønnsorgan og den greske guden for fruktbarhet, Priapos, sier han.
Penismark finnes også i dag, men er ikke like utbredt som før i tiden. Langs kysten av Norge finnes det tre forskjellige arter. En av dem heter frynsehalet pølseorm eller Priapulus caudatus, og kan bli opptil 15 centimeter lang.
– Markene er rovdyr og spiser blant annet sjøpølser og børstemark som lever på havbunnen, sier Bakken.
Har døpt den nye arten
Forskere ved universitetet i Cambridge har nå funnet ut at priapulidene var en mer variert gruppe enn først antatt. For da de studerte tannmerkene til fossilene i Burgess Shale i Canada, fant de store forskjeller.
En type mark var annerledes enn de andre i artsgruppa Ottoia prolifica, som er den vanligste. Den hadde nemlig ei tredelt tann.
Dette ga forskerne grunnlag for å fastslå en ny art, og den går nå under navnet Ottoia tricuspida. Forskningen er publisert i tidsskriftet Palaeontology den 6. mai.
Lager «tannlegehåndbok»
Funnet av den nye arten har ført til at forskerne skal utarbeide en forhistorisk «tannlegehåndbok» som kan hjelpe til med å identifisere flere arter fra den kambriske perioden.
– Tennene kan fortelle oss mye om både dagens dyr og fossiler. Det er fullt mulig at det finnes mange ukjente arter, bare fordi vi ikke har sett nøye nok i munnen deres, sier lederen for forskningen ved universitetet i Cambridge, Martin Smith.
Se video av penismarken:
