Annonse
Saken er produsert og finansiert av Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse - les mer.
Aldri før har så mange startet på en utdanning som grunnskolelærer
Nedgangen er snudd, viset studenttallene.
– Vi vet at norsk skole trenger mange nye lærere framover. Derfor er det svært hyggelig å se at studenter nå strømmer til grunnskolelærerutdanningene, etter mange år med lave tall.
Det sier Sveinung Skule, direktør i Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse, HK-dir.
Hele 1.512 nye studenter møtte i høst opp til studiestart i grunnskolelærerutdanning for trinn 1–7.
– Det er det høyeste antallet nye studenter siden den femårige utdanningen ble opprettet. Det er hele 23 prosent flere enn i fjor. De siste års nedgang i studenttallene er dermed snudd, sier Skule.
HK-dir offentliggjorde i dag tallene i Database for statistikk om høyere utdanning (DBH).
Sikker jobb og gode erfaringer
Jonas Hinna er én av de 1.512 studentene som i høst begynte på grunnskolelærerutdanning for 1.-7. trinn. Han har to grunner for dette valget. For det første ønsket han å være sikker på å få jobb etter utdanningen.
For det andre: Etter videregående jobbet han som assistent og lærervikar i barneskolen, noe som var kjekt og givende.
– Som lærervikar kom jeg inn i en klasse hvor det var litt låst med én elev, men som jeg fikk god kontakt med. Å se den progresjonen som eleven gjorde, var stort. Det betydde så mye ikke bare for ham, men også for lærerne og de andre elevene.
Jonas er fornøyd som student på første semester ved Høgskulen på Vestlandet (HVL). Målet hans er klart.
– Jeg vil bli en tydelig og varm lærer som ser alle rundt meg. Man må gjøre en forskjell for andre, det er viktig for meg, sier Jonas.
Norge trenger flere lærere
Sveinung Skule viser til NAVs Bedriftsundersøkelse 2025, som viser at virksomhetene i Norge mangler om lag 39.000 arbeidstakere, deriblant 1.300 med utdanning innen fagområdet lærer/pedagogikk.
Han mener at økningen i grunnskolelærerstudenter har flere årsaker. Blant annet fikk mange utdanningsinstitusjoner fra høsten 2024 fritak fra karakterkravet for de femårige lærerutdanningene, for å styrke rekrutteringen.
– Det er rimelig å anta at fjerningen av karakterkravene har ført til at flere har kunnet starte på lærerutdanningene. Vi ser en økning i antallet nye studenter på grunnskolelærerutdanning for 1.-7. trinn ved flere institusjoner. Økningen er på over 50 prosent på OsloMet, UiA, INN og UiS, sier Skule.
NTNU er den eneste institusjonen som ikke har søkt om fritak fra karakterkrav. Her er det en liten nedgang i studenttallene ved grunnskolelærerutdanningene fra 2024 til 2025.
– Fremover det blir interessant å følge med på om opptak av studenter uten karakterkrav vil påvirke frafall og gjennomføring i lærerutdanningene. NIFU og SSB har tidligere påvist en klar sammenheng mellom opptaksgrunnlag og gjennomføring, påpeker Sveinung Skule.
Lærerutdanning er et trygt valg
Annonse
Også Lilly Nilkwan Winsjansen startet i høst på grunnskolelærerutdanning for 1.-7. trinn på Høgskulen på Vestlandet.
Også for henne var lærermangelen en viktig grunn for utdanningsvalget. Et trygt valg, sånn sett. Dessuten regner hun selve yrkesutøvelsen som både trygg og relativt rolig.
I likhet med Jonas spilte også positiv arbeidserfaring med barn inn på valget.
– På ungdomsskolen hadde jeg praksis i førskolegruppen i en barnehage. Det var veldig gøy, og jeg lærte mye om å håndtere barn. Senere ble jeg trener, og fikk jobb i Leos lekeland. Jeg liker å jobbe med barn, sier hun.
Flere studenter også på trinn fem til ti
Også på grunnskolelærerutdanningen for trinn 5-10 møter flere studenter opp, viser de ferske tallene fra DBH. Til semesterstart i høst møtte 1.161 nye studenter – 17 prosent flere enn i fjor.
– I tillegg er det hyggelig å se at mange har begynt på den nye masterutdanningen med integrert praktisk, pedagogisk utdanning, eller PPU: 173 studenter i år, opp fra 49 studenter i fjor, sier Sveinung Skule.
For den femårige lektorutdanningen er studenttallet omtrent som i fjor. For PPU, lærerutdanning i praktiske og estetiske fag, yrkesfaglærerutdanning og trafikklærerutdanning er det derimot noe nedgang i antall studenter fra 2024.
Færre tar barnehagelærerutdanning
Analysen av søker- og tilbudstall til høyere utdanning fra juli viste at færre har barnehagelærerutdanning på førsteplass, og en stor nedgang i antall som får tilbud om studieplass.
Det er nedgang også i antall studenter som møter til studiestart: 1.716 i år, ned 13 prosent fra 2024.
Barnehagelærerutdanning kan tas på ulike måter, også i kombinasjon med jobb i barnehage. Den arbeidsplassbaserte utdanningen har økt kraftig – fra 149 studenter i 2024 til 301 i 2025.
Annonse
– Dette er en positiv utvikling, men det relativt lave antallet studenter på den arbeidsplassbaserte utdanningen vil ikke klare å dekke etterspørselen etter barnehagelærere. Dersom denne nedadgående trenden fortsetter, vil det bli økende mangel på kompetent arbeidskraft i norske barnehager, understreker Sveinung Skule.
Viktig med flere menn i klasserommet
Jonas Hinna mener det er viktig at flere menn gjør som ham og velger skolen som yrkesarena. Selv han har fått få mannlige lærere, men understreker at han har hatt mange dyktige kvinnelige lærere. Særlig én har inspirert ham.
– På barneskolen gikk jeg i en litt kaotisk klasse, men vi hadde en lærer som klarte å se alle, og hadde tid til alle. Kanskje det er akkurat det jeg skal lære å perfeksjonere i løpet av studietiden, sier Jonas.
Men han ser ikke seg å være lærer hele yrkeslivet.
– Jeg vil gå videre, prøve andre ting. Kanskje gå inn i skoleledelse, eller i administrasjon, sier han
Lærere som inspirerer
Som Jonas har Lilly Nilkwan Winsjansen også stort sett hatt kvinnelige lærere. Flere av dem har hun sett opp til.
– Jeg har hatt lærere som har klart å hjelpe alle, også de svakeste. Som har klart å skape en samlet klasse, et trygt klassemiljø. Det er inspirerende for meg, sier Lilly Nilkwan Winsjansen.
Referanse:
Database for statistikk om høyere utdanning (DBH).
Artikkelen er produsert og finansiert av Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse
HK-dir er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff. Her kan du lese mer om ordningen.
