NTNUs styre ble orientert om dette klokka 11 fredag.
Sluttdatoen er satt til førstkommende onsdag den 21. august, samme dag som NTNUs styre samles til styreseminar på Gjøvik, i forkant av ordinært styremøte neste dag.
Bovim kommer ikke til å slutte ved NTNU, men går over i en rådgiverstilling hvor han vil arbeide med forsknings- og utdanningspolitikk ved universitetet.
Det er foreløpig ikke tatt stilling til hvorvidt stillingen etter Bovim i denne omgang utlyses for de resterende to årene av hans rektorperiode, eller om man setter i gang ordinær tilsettingsprosess.
For kort tid siden ble det kjent at han og leder for campusprosjektet, Merete Kvidal, prosjektleder for NTNU Campusutvikling, har blitt kjærester. Dette har virket inn på hans beslutning, sier den nå utgående rektoren i dette intervjuet.
Vært toppleder i 20 år
Det er en smilende og avslappet Gunnar Bovim som tar i mot Universitetsavisa på rektors kontor fredag formiddag.
- Er det en god dag?
- Absolutt. Vi har hatt noen spennende dager i Arendal, og i går fikk Asgeir Sørensen og Amos Forskningsrådets innovasjonspris. Det kjennes som et bra tidspunkt å fratre. Jeg kjenner at ting går på skinner, og føler stor ro for å overlate ansvaret til Anne Borg. Hun har stor innsikt i hva som forventes, og er meget kompetent for oppgaven.
- Hvorfor gir du deg nå, to år før åremålet ditt går ut?
- To årsaker. Jeg har vært toppleder i 20 år nå, og kjenner at det er en tid for alt. Rektorjobben er krevende, både ressursmessig og når det gjelder tid. Så har jeg blitt kjæreste med Merete Kvidal, som også er en del av NTNUs ledelse. Hun har et stort og tung ansvar som leder for campusprosjektet. Det skal ikke herske noen tvil om ledelsens integritet når det gjelder håndteringen av dette store og viktige prosjektet. At jeg slutter, er et bidrag til det.
Bovim legger til at han selv ikke synes det bør være noe stor dramatikk i at han avgår, det er tross alt bare to år igjen, kommenterer han.
Ingen Lame duck
- Fra amerikansk politikk har man uttrykket «lame duck» om presidentens to siste år i sin andre presidentperiode, hvor man i praksis ikke får gjort veldig mye fordi alle vet at snart er det noen andre som bestemmer, og man ikke kan drive langsiktig planlegging. Har slike hensyn spilt inn for din beslutning?
- Det er klart at min mulighet til å planlegge langsiktig blir begrenset mot slutten av en åremålsperiode. Problemstillinger av typen «lame duck» slipper vi nå.
- Når tok du beslutningen?
- Den er resultat av en modningsprosess. Modningen startet da jeg gjorde det kjent før sommeren at jeg og Merete har fått en nær relasjon. Den endelige beslutningen tok jeg for få dager siden.
- Er du sliten?
- Jeg kjenner at det skal bli fint å kunne trene regelmessig. Den slags. Men slike hensyn har ikke vært noen del av grunnlaget for min beslutning.
Bovim gjentar hvor viktig det er at ingen omkring NTNU skal stille noen spørsmål ved ledelsens integritet i alt den foretar seg.
Fått berettiget kritikk
- Likevel: Du har hatt ansvaret for å drive igjennom flere store prosjekter som har skapt en hel del kontrovers, i første rekke fusjoneringen mellom universitetet og tre høgskoler, og det pågående campusprosjektet. Innimellom kan man vel si at du har fått så hatten passer – har slikt spilt inn?
- Om jeg har fått så hatten passer … kanskje det. Jeg har fått en mye berettiget kritikk gjennom årene som rektor, kritikk jeg har tatt til meg. Vi foretar viktige veivalg, som det er uenigheter omkring, slik må og skal det være. Det er en leders oppgave å håndtere den slags på en god måte.
- Men har denne kritikken gjort at du kjenner din «lederkapital» er brukt opp, og at det da er bra å overlate det videre ansvaret til noen andre?
- Slett ikke. Mange av de valg vi har gjort fungerer riktig bra. Vi har vekst i søkertall, forskningsmessig går det strykende, gårsdagens innovasjonspris er nok et eksempel på det, campusprosessen går bra. Mye mer kunne vært nevnt. Men det er klart – både fusjon og campusprosess er krevende.
Ingen planer om ny toppjobb
- Det fins andre toppledere som slutter og som plutselig dukker opp i en lederstilling et annet sted. Er du aktuell for nye toppjobber?
- Nå er det jo ikke slik at jeg blir arbeidsledig. Jeg har fremdeles to tunge styreverv som jeg vil skjøtte etter beste evne. Men her ved NTNU er det min plan å være en backbencher, jeg tror det er bra på alle vis.
- Du skal fortsette som rådgiver i Rektors stab. Men hvor greit er det for den nye rektoren å ha deg luskende rundt i gangene?
- Nå skal jeg kanskje ikke luske rundt i gangene her. Vi finner nok en god måte å løse det på.
Rektors dumheter
- Historien om din rektorperiode behøver antakelig mer tid på å skrives. Men om du skal fremheve noe du er særlig stolt over i de seks årene du har vært her, hva vil du fremheve?
På dette spørsmålet legger Bovim ut på et lengre resonnement omkring viktigheten av å jobbe som team for å løse komplekse prosesser som fusjon og campussamling vel i havn. Vi legger fra oss notatblokka, avbryter og tar siste spørsmål:
- Hva har du gjort som rektor som du synes var dumt?
- Hvor god tid har du, ler Bovim, og fortsetter:
- Vi gjør små tabber hele tida. De fleste oppdager vi kjapt, jeg har dyktige folk rundt meg som gir gode råd, slik unngår vi at de ender i katastrofer. Men om jeg skal nevne noe … Under fusjonsprosessen burde vi ivaretatt hensynet til ansatte i HiST bedre enn vi gjorde. Og så har det vært noen personalkonflikter, som den pågående ved Institutt for historiske studier, hvor vi kunne vært tydeligere på et tidligere tidspunkt.
Brandtzæg: - Takknemlig
- Gunnar Bovim har vært en sterk og synlig rektor for NTNU helt siden han tiltrådte 1. august i 2013. De siste årene har vært preget av store organisasjonsendringer og faglig fremgang innen utdanning, forskning og innovasjon. Styret er takknemlig for den innsatsen ledelsen, med Gunnar Bovim i spissen, har lagt ned gjennom disse årene, skriver NTNUs styreleder Svein Richard Brandtzæg i en pressemelding.
- Styret er også trygg på at NTNU vil bli ledet på en meget god måte av konstituert rektor Anne Borg, slår Brandtzæg fast.
Denne saken ble først publisert i Universitetsavisa.
