Kamp mot skatteparadis
Kapitalfluktutvalget overrakte i går sin utredning om skatteparadis og utviklingsland til Erik Solheim. I utredningen foreslås det blant annet å opprette et norsk kompetansesenter som skal forske på global skatteparadispraksis.
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

Kapitalfluktutvalget ble opprettet av Regjeringen i fjor for å få mer informasjon om skatteparadisene og hvilke skadevirkninger de påfører utviklingsland.
I går ble utvalgets utredning overrakt Erik Solheim under en pressekonferanse på Shippingklubben i Oslo.
Lite forskning på skatteunndragelse
- Hypotesen til Kapitalfluktutvalget var at hvis vi kan få en undersøkelse av om skatteparadisproblemet er stort i Norge, som har god skattekontroll og gode offentlige institusjoner for å hindre dette, så er det antagelig enormt i utviklingsland.
Det sier leder av utvalget, NHH-professor Guttorm Schjelderup, til forskning.no.

Han sier Kapitalfluktutvalget har funnet at forskning knyttet til internprising og skatteunndragelser av flernasjonale selskaper er et uutforsket mørkeland i Norge, og at forskning på dette er et viktig satsingsområde.
Et annet problem er at forskningsprogrammer hvor bedrifter deltar, ikke tar inn over seg behovet til det offentlige.
- Bedriftene har ikke nødvendigvis interesse av at skatteparadisproblematikken bringes opp i lyset.
- Dette handler egentlig om investeringer i offentlig infrastruktur, og viser hvorfor universitetssektoren og grunnbevilgningene til denne sektoren er svært viktig, sier Schjelderup.
- Meget vanskelig å avvise
Erik Solheim sier han synes det er viktig at dette er et enstemmig utvalg, og at han tror utredningen blir meget vanskelig å avvise. Han mener den vil vekke betydelig internasjonal oppsikt.
- Kapitalflukt hindrer fattige land i å bygge opp de strukturene som har skapt velstand hos oss som er rike, og gjør landene avhengige av bistand på en usunn måte.
- Det er heller ingen tvil om at en av årsakene til finanskrisen var at vi tillot framveksten av et finanssystem som var helt uoversiktlig, dypt ugjennomtrengelig og lite transparent, sier Solheim.
Han forteller at det første som gjøres nå er å lage en offentlig utredning som vil bli sendt ut på høring.
- Vi vil så gå i dialog med finansdepartementet og andre som kontrollerer regler innenfor finans for å se på regelverket rundt internprising og årsregnskap.
- Vanskelig å få tall
Korrupsjonsjeger og medlem av Kapitalfluktutvalget, Eva Joly, sier til forskning.no at det er svært vanskelig å få tall på ulovlige pengestrømmer.

Selskapenes ulovlige praksis med overprising av salg av varer og tjenester innenfor samme konsern, såkalt internprising, gjør det vanskelig å beregne hvor mye skatt som er unndratt.
Hun forteller at utvalget bestilte en studie av NHH for å se om det var noen forskjell på lønnsomheten mellom multinasjonale selskaper og lignende norske selskaper som ikke opererer i flere land.
Studien konkluderte med at de multinasjonale hadde en lønnsomhet som lå i gjennomsnitt 30 prosent over de norske selskapene.
- Studien indikerer at multinasjonale selskaper manipulerer internprisingen med høyere utgifter i høyskatteland og pengestrømmer til filialer i lavskatteland på forskjellige måter, sier Joly.
Hun legger vekt på at NHH-studien er vitenskaplig, og at den eventuelt må bestrides på vitenskaplig grunnlag.
- Vi venter derfor på at noen går ut i pressen og sier at bruk av skatteparadiser er fortreffelig for økonomien, men hittil har vi ikke hørt så mange stemmer fra den siden, sier hun.
Joly mener også at Norge, med sine lange tradisjoner innenfor skipsfart, har vært med på å finne opp selve skatteparadissystemet, og at bruken av det er svært utbredt også i dag.
- Til og med statlig eide selskaper opererer med resultater etter skatt, hvilket jo er totalt paradoksalt. Personlig skjønner jeg heller ikke at et selskap som Statkraft tør å operere med en filial i Belgia for å få bedre resultater etter skatt.
Forslag til tiltak
Utredningen fra utvalget kommer også med en rekke forslag til tiltak som skal kunne ta opp kampen mot skatteparadisbruken. De nasjonale tiltakene innebærer blant annet et register av såkalte stråmenn.
De er mellommennene som tilrettelegger for og oppretter selskaper og konti i skatteparadis for norske bedrifter. Et av forslagene er regler som krever mer detaljerte årsregnskap og bedre regler mot internprising.
I tillegg foreslår Kapitalfluktutvalget opprettelse av et kompetansesenter for å forske på bruken av skatteparadisene. Ifølge utredningen er det et stort problem at kompetanse knyttet til skatteunndragelse og internprising i utviklingsland først og fremst finnes i privat sektor.
Utvalget mener et slikt senter vil gi Norge spisskompetanse innenfor internasjonale skattespørsmål, internprising, skatteparadis og kapitalflukt.
Det legges også vekt på at senteret bør samarbeide med forskere og forskningsmiljøer i utviklingsland, og også bidra til utdanning av personell fra utviklingsland.
Kilder:
Kapitalfluktutvalget, Skatteparadis og Utvikling: Tilstand, analyser og tiltak (foreløpig rapport), Juni 2009 (PDF)
Dev Kar og Devon Cartwright-Smith, Illicit Financial Flows from Developing Countries: 2002-2006, Global Financial Integrity Executive Report (PDF)