Gidder du
bare ikke? Skulle du gjerne ha trent mer eller lært et nytt språk eller tatt
mer utdanning? Men det er litt for mye tiltak?
Da trenger du antakelig mer stå-på-vilje og tro på at du får til ting. En fersk pilotstudie vekker håp. Mer forskning vil vise om den nye metoden kan bidra til å hjelpe flere.
– Vi har utviklet en metode som kan hjelpe folk til å få større stå-på-vilje og følelse av at de kan greie å gjennomføre målene sine, sier professor Hermundur Sigmundsson ved Institutt for psykologi på NTNU.
Det handler om å vekke det skjulte potensialet som bor i oss.
Professor Hermundur Sigmundsson har i flere år jobbet med å finne ut hva som får folk til å prestere på høyt nivå og hvordan de øker sine prestasjoner.(Foto: NTNU)
Mye må på plass for å
lykkes
Sigmundsson har i flere år jobbet med å finne ut hva som får folk til å
prestere på høyt nivå og hvordan de øker sine prestasjoner. Her er det mange
forskjellige faktorer som spiller inn.
Lidenskap
er viktig. Det å virkelig brenne for noe. Innstillingen gjør så klart en
forskjell. Det gjelder å ha troen på at du skal greie noe du setter deg som
mål. Det vil si tro på vekst. Har du det ellers bra, øker også sjansen for å
lykkes med en oppgave.
Men
stå-på-viljen kan avgjøre om du i det hele tatt kommer i gang eller
gjennomfører.
– Dette får jeg til
38 norske
studenter deltok i et pilotforsøk som Sigmundsson
utførte i samarbeid med vitenskapelig assistent Håvard Hauge.
Forskerne ga først studentene et spørreskjema for å se hvor bra de gjorde på flere ulike faktorer som skal til for å lykkes. Skjemaet skulle også avdekke hvor bra studentene hadde det med seg selv.
Så gjennomførte studentene et nettbasert kurs kalt I CAN på 35 til 40 minutter.
Senere fylte studentene ut spørreskjemaet igjen for å se om noe hadde endret seg.
Forskerne så en tydelig endring i stå-på-viljen etterpå.
– Det er egentlig utrolig at vi
kan forandre troen på 35–40 minutter, sier Sigmundsson.
Hovedtrekk i kurset I CAN
Dette er
hovedpunktene som studentene gikk gjennom i løpet av den korte seansen.
Hjernestrukturen og evnen vi har til å utvikle hjernen er grunnlaget for læring og utvikling.
Innsats og langvarig dedikasjon til oppgaven er viktig for å få bedre ferdigheter og kunnskaper, og dermed for å bli en ekspert.
Du må ha den rette innstillingen. Det nytter ikke å utsette innsatsen. Du må innse at mer trening er nødvendig for å utvikle deg.
For å stå på over lengre tid, trengs lidenskap. Du må brenne for det du ønsker å bli god til. Derfor blir studentene oppfordret til å bruke tid på det de liker for å utvikle en slik lidenskap.
Deltakerne oppfordres til å reflektere over læringsopplevelsen ved å se for seg at de gir skriftlige råd til en medstudent som strever med et vanskelig emne.
Studentene får også et par konkrete eksempler på hvordan folk ved hjelp av øvelse (fokusert trening) har greid å utvikle hjernen og oppnå fremragende resultater.
Skaper en følelse av at
«jeg kan»
For andre
faktorer var det bare mindre, om noen, endring. Men viljen til å gjøre en
innsats ble altså bedre.
– Vi
forsøker å skape en følelse av at «jeg kan», at dette får de jammen til. Vi vil
også utstyre studentene med strategier som hjelper dem med å fremkalle denne
følelsen når de senere kommer opp i situasjoner der de trenger den, sier Sigmundsson.
Det å
fremkalle denne følelsen igjen og igjen kan i seg selv styrke nettverkene i
hjernen som trengs for å få større stå-på-vilje over tid.
Større tro øker sjansen
for å finne en lidenskap
Annonse
– Når du
får større tro på at du virkelig får til noe og er villig til å gjøre den
nødvendige innsatsen, kan dette øke sjansen for at du tar på deg nye
utfordringer. Det kan øke motet ditt og gi flere muligheter for å finne det du
brenner for, og deretter utvikle denne lidenskapen, sier Sigmundsson.
Deltakerne
lærer at det er viktig med egen innsats og øvelse for å lykkes.
Annen forskning
slår fast at målrettet øvelse er en nøkkelfaktor for å greie noe. Altså at du
trener på akkurat det du vil bli god til.
Joda. Du kan komme i gang.(Foto: Shutterstock / NTB)
Bidrar til å utjevne
forskjeller
Når
ungdommer får hjelp til å få troen på at de skal lykkes, at de faktisk greier
det, gjør de det ofte også bedre på skolen. Det viser andre studier.
Det
gjelder spesielt elever som kommer fra miljøer med såkalt «lavere
sosioøkonomisk status», altså lav inntekt eller jobber uten høy prestisje.
For
eksempel viser en studie fra videregående skole i Uganda at spesielt jenter har
godt av å ha kvinnelige rollemodeller. Disse rollemodellene viser at det
faktisk er mulig å oppnå noe vanskelig. Dette kan både bidra til å minske
akademiske kjønnsforskjeller og hjelpe elevene som sliter mest faglig.
Som å slå på bryter
– Vi kan
si at det er som å slå på en bryter når mennesker utvikler større tro, sier Sigmundsson.
Kurset og
resultatet støtter tidligere studier. De har vist effekt av kortvarig
tiltak.
Nå er jo
dette pilotprosjektet lovende, men forskerne må likevel vite mer.
De er
derfor i ferd med å gjennomføre kurset I CAN i langt større skala, denne gang på
nærmere 1.000 ungdommer i 10. klasse. Her er ikke resultatene klare ennå.
