Alt kjennes ut som et ork. Pågangsmotet er borte. Hodepine, kvalme eller svimmelhet. Noen sover mye, andre lite. Følelsen av å slepe seg gjennom dagen er dominerende.

De som har vært der, vet godt hvordan utbrenthet kjennes ut. De som har vært der, vet også at det kan være vanskelig å sette fingeren på hvordan man egentlig havnet der.

Frem til nå har det vært regnet som en sannhet at utbrenthet er et yrkesfenomen.

Verdens helseorganisasjon definerer utbrenthet som et resultat av kronisk stress på arbeidsplassen som ikke har blitt håndtert på en vellykket måte.

Denne sannheten utfordres nå av flere studier.

Svak kobling mellom jobb og utbrenthet

En av dem er fra NTNU. Psykolog og førsteamanuensis Renzo Bianchi har nylig publisert en studie hvor kun et mindretall pekte på jobben som årsaken til utbrenthet. 

I studien fra NTNU ble 813 norske arbeidstakere med utbrenthet spurt i hvor stor grad de mente at jobben var årsaken.

Over 70 prosent mente at det ikke handlet om jobben.

Flere studier viser samme resultater:

• En studie fra USA viste at for 64 prosent var jobben ikke hovedårsaken.
• En studie fra Sveits viser det samme.
• I en stor analyse fra 2020 som inkluderte 48 studier kom det også frem at koblingen mellom jobb og utbrenthet er mye svakere enn man i mange tiår har trodd.

Begrepet utbrenthet ble innført på 1970-tallet av den amerikanske psykologen Herbert Freudenberger. Han brukte det til å beskrive konsekvensene av alvorlig stress og høye idealer som mennesker i omsorgsyrker opplevde. Senere har begrepet blitt brukt om mennesker i alle yrkesgrupper.

– Selv på 1970-tallet var koblingen mellom utbrenthet og jobb lite fundert på forskning, men likevel har denne oppfatningen holdt seg som en vedtatt sannhet i mange år, sier Bianchi. 

Han har publisert over hundre artikler om utbrenthet, og trenger lite betenkningstid på hva utbrenthet kan skyldes.

Personlighet og utbrenthet bør undersøkes mer

– Det utbrente mennesker forteller om er stress i livet, og som fører til en form for depresjon. Kall det gjerne depressivt stress i livet, sier Bianchi.

Han peker på at det kan være stressende problemer i familien, med barna eller partneren. 

Noen kan ha søvnproblemer, være fysisk syke eller ha andre fysiske utfordringer. Alle reagerer heller ikke på stress på samme måte.

– For noen med en mer engstelig personlighet kan bekymringer og stress ta mye energi, og uten at det nødvendigvis handler kun om jobben. Jeg tror det er viktig å forske mer på dette, og spesielt med tanke på hvilken betydning personlighet har. Hvis man konstant kverner på hva som kan gå galt, er det klart at man blir sliten, sier Bianchi.

Gode kolleger og selvbestemmelse beskytter

Men for noen er det faktisk jobben som er årsaken. Studien fra NTNU viser at jo høyere man scorer på utbrenthet, desto mer sannsynlig er det at det er jobben som er årsaken.

Verdens helseorganisasjon har en liste over faktorer som kan føre til redusert mental helse på arbeidsplassen:

• underutnyttelse av ferdigheter eller mangel på ferdigheter for å løse jobben
• overdreven arbeidsmengde eller arbeidstempo, underbemanning
• lange, usosiale eller ufleksible arbeidstider
• mangel på kontroll over hvordan jobben skal løses eller arbeidsmengden
• usikre eller dårlige fysiske arbeidsforhold
• organisasjonskultur som tillater negativ oppførsel
• begrenset støtte fra kolleger eller autoritær ledelse
• vold, trakassering eller mobbing
• diskriminering og ekskludering
• uklar beskrivelse av arbeidsoppgavene
• under- eller overforfremmelse
• jobbusikkerhet, utilstrekkelig lønn, eller få muligheter for karriereutvikling
• motstridende krav mellom arbeid og privatlivet.

Studien fra NTNU og annen forskning viser at folk som opplever kollegastøtte, jobbsikkerhet og selvbestemmelse er mindre utsatt for utbrenthet.

– Dette er rett og slett tre faktorer som er beskyttende. Min erfaring er at for mange har arbeidslivet blitt bedre, med større oppmerksomhet rettet mot psykisk helse, sier Bianchi.

Hans personlige løsning mot utbrenthet finnes derimot ikke på denne lista.

Elsker jobben sin

– Min løsning er at jeg elsker jobben min. Jeg har hatt perioder i livet hvor jeg har jobbet 80 timer i uka, men det var noe jeg gladelig gjorde. Jeg har jobbet hardt for å bli førsteamanuensis, og jeg var heldig som klarte det. Alle er ikke like heldig med at man elsker jobben sin, og sånn sett tåler mer stress på jobb. Men det er viktig å finne en jobb som gir mening og så bare legge ned den mengden arbeid som trengs for å lykkes, sier Bianchi.

Han mener at rettferdighet på arbeidsplassen er noe som bør vies mer oppmerksomhet i diskusjonen om hva som skaper god mental helse på en arbeidsplass.

– Mangel på rettferdighet er faktisk en stor stressfaktor for mange. Det er viktig at det faktisk er den mest kompetente som får en forfremmelse, eller blir ansatt. Det er grunnleggende at folk ikke får mer lønn fordi vedkommende er en venn av sjefen eller at det handler om noe politisk som blir blandet inn, sier Bianchi.

Referanser: 

Renzo Bianchi mfl.: Most people do not attribute their burnout symptoms to work. Journal of Psychosomatic Research, 2024. Doi:10.1016/j.jpsychores.2024.111962. 

Guthier, C. mfl: Reciprocal effects between job stressors and burnout: A continuous time meta-analysis of longitudinal studies. Psychological Bulletin, 2020. Doi.org/10.1037/bul0000304

Bianchi R, Brisson R.: Burnout and depression: Causal attributions and construct overlap. Journal of Health Psychology,  2017. Doi:10.1177/1359105317740415

Artikkelen er produsert og finansiert av NTNU

NTNU er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Fikk du med deg disse sakene fra NTNU?

• 

  Eldre med demens utsettes for vold, overgrep og omsorgssvikt i eget hjem

• 

  Oppsiktsvekkende resultater om panikkangst: Behandlingen har god effekt over lang tid

• 

  Slik fikk islendingene bedre kontroll på lavastrømmen

• 

  Store verdier ble ikke tilbakeført til de norske jødene etter krigen

• 

  Stressa foreldre øker risikoen for selvskading hos ungdommer

• 

  Denne treningen kan redusere risikoen for demens. – Det er aldri for sent å begynne

Les flere saker fra NTNU her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER