– Ja, det skaper en utfordring for partiene som driver valgkamp. Valgkampen er ikke så veldig lang i utgangspunktet, og den siste uka vil partiene veldig ofte møte velgere som allerede har stemt, sier Johannes Bergh ved Institutt for samfunnsforskning (ISF) til NTB.

Samtidig er det nok et mindre skille mellom forhåndsstemmene og valgdagsstemmene enn før, tror han.

– Det er ikke et veldig klart mønster, unntatt at det generelt er mest tilrettelagt for å forhåndsstemme i byene og derfor flest som forhåndsstemmer der. Så partiene som gjør det veldig bra i byene, gjør det veldig bra blant forhåndsvelgerne, sier Bergh.

Så mange har stemt allerede

Per 26. august hadde 727.071 personer forhåndsstemt. Det tilsvarer hele 17,9 prosent av de stemmeberettigede. Om valgdeltakelsen ligger på samme nivå som i 2021, betyr det at 23 prosent av de som skal delta i dette valget, allerede har stemt. 

Og takten tar seg opp fram mot valgdagen: Denne uka har over 80.000 stemt hver dag.

Ved forrige stortingsvalg kom 58 prosent av stemmene før valgdagen. Andelen har økt jevnt og trutt fra valg til valg i flere tiår.

Mindre lønnsom sluttspurt

Statistisk sentralbyrå (SSB) støtter opp om disse observasjonene. Etter kommunevalget i 2023 publiserte de en artikkel der de slo fast at SV, MDG og Rødt sine velgere tradisjonelt har vært de ivrigste forhåndsstemmerne. 2023 var uvanlig ved at Høyre fikk høyere oppslutning blant forhåndsvelgerne enn blant dem som stemte på valgdagen. Senterpartiet har derimot tradisjonelt gjort det langt bedre blant dem som stemmer på valgdagen.

Det Bergh derimot tror kan begynne å virke inn, er at det lønner seg mindre å vokse fram mot valgdagen.

– La oss si at Høyre vokser fram mot valgdagen og gjør det bra blant dem som stemmer da. Da får det mindre effekt, sier valgforskeren.

Det er noe partisekretær Kari-Anne Opsal i Arbeiderpartiet sier de lærte allerede i 2023. Det nytter ikke å «slenge opp en stand i midten av august» lenger, ifølge partisekretæren.

– Derfor startet vi også valgkampen vår tidligere. For det første kom vi i gang med valgkampen allerede i slutten av juli, tidligere enn vanlig. Men vi har også vært opptatt av å vinne den såkalte «lange valgkampen».

– Fordel for dem som ville stemt uansett

Johannes Bergh har vært med på å lage en studie om hva forhåndsstemming har å si for valgdeltakelsen. Han er ikke overbevist om at det bidrar positivt.

– Forhåndsstemmegiving er en fordel for dem som uansett ville stemt, sier Bergh.

Baksiden, mener han og medforskerne, er at valgdagen som en nasjonal begivenhet blir svekket – slik at det blir mindre av at familier for eksempel går sammen for å stemme.

– Det kan svekke deltakelsen, særlig blant velgere som ikke er så veldig tilbøyelige til å stemme.

Sosialt trykk

Valgforskeren peker også på hvordan valgdagen som felles begivenhet kan bidra til et slags sosialt trykk, særlig på mindre steder.

– Argumentet er at hvis normen om å stemme står sterkt («du bør stemme»), kan en motivasjon for å stemme være at andre (naboer/venner) faktisk kan observere at du deltar. Utstrakt forhåndsstemming svekker en slik kontrollfunksjon, som i sin tur kan redusere valgdeltakelsen, skrev Bergh sammen med medforskerne Dag Arne Christensen og Henning Finseraas i Aftenposten 11. august.

LES OGSÅ

Hvorfor er høyre­populistene så imot klimapolitikk?

Trusselen om valg­påvirkning øker: – Tenk to ganger, spesielt hvis noe vekker sterke følelser eller virker drøyt

Opptatt av hva som
skjer i samfunnet?

Utdanning, familie, økonomi, politikk og ledelse er bare noe av det du blir oppdatert på i nyhetsbrev fra forskning.no.

Meld meg på