Den Svalbard-hekkende populasjonen av kortnebbgåsa overvintrer i Danmark, Nederland og Belgia, mens hvitkinngåsa overvintrer i Caerlaverock i Sør-Skottland.

Ved å analysere persistente organiske miljøgifter (POP-er) i egg fra gjessene, har Eirik Hovland Steindal funnet ut at kortnebbgåsa er utsatt for høyere eksponering i Kontinental-Europa enn det hvitkinngåsa er på Skottland. Eggene er samlet inn på Svalbard.

Steindals funn viser at summen av de undersøkte miljøgiftene var tre ganger høyere i kortnebbgås enn i hvitkinngås.

Eksponeres under vinteroppholdet

Landbaserte planteetere er generelt utsatt for lavere eksponering av POP-er, enn for eksempel predatorer og marine arter.

For migrerende arktiske arter er det imidlertid et problem at de ofte utsettes for en større eksponering under sitt vinteropphold på mer sørlige breddegrader.

- En sammenligning av kortnebbgåsas diett og miljøgiftnivået i eggene underbygger dette, fordi den viser at dess mer av egginnholdet som er tatt opp ved overvintringsstedene, dess høyere nivåer av enkelte miljøgifter, sier Steindal.

Bromerte flammehemmere

Mens konsentrasjonene av miljøgiftene PCB og organiske pesticider var lave i begge arter, ble det funnet overraskende høye konsentrasjoner av bromerte flammehemmere (BFR).

Nivåene var sammenlignbare med konsentrasjoner rapportert i flere sjøfuglarter.

Av de BFR-forbindelsene som eggene ble analysert for, var den mest dominerende forbindelsen difenyleter 209 (BDE 209). Steindal mener at dette er svært interessant.

- BDE-profilene ser vanligvis annerledes ut hos andre fuglearter, både landbaserte og marine, sier han.

- Behov for miljøovervåking

Steindal mener at nivåene av bromerte flammehemmere i hvitkinngås og kortnebbgås understreker behovet for å inkludere disse artene i miljøovervåkingen av POP-er.

- Vi vet lite om hvordan embryoet i ulike utviklingsstadier påvirkes av miljøgiftene som overføres fra mor til egg.

- Studien antyder at noen av de undersøkte miljøgiftene kan påvirke embryoets vekst og masse, men ettersom antallet prøver er lavt og fettprosenten viste høy variasjon mellom eggene, må dette undersøkes nærmere før vi kan dra sluttsatser, understreker Steindal.

Referanse:

Masteroppgave: ”Screening av persistente organiske miljøgifter (POPs) i migrerende fugler; hvitkinngås og kortnebbgås”, Eirik Hovland Steindal. Prosjektet var et samarbeid mellom Norsk Polarinstitutt, Norges Veterinærhøgskole og Universitetet i Amsterdam.