Regnskapsfører som sparringpartner

Det er et tilbakevendende problem at norske småbedrifter sliter med å fornye og øke kompetansen.

- De har verken tid eller ressurser til å legge strategier i den daglige kampen for å overleve. Eksterne konsulenttjenester er altfor dyre - nøkkelen for disse bedriftene er å bruke regnskapsføreren som strategisk rådgiver, sier professor Paul Gooderham ved NHH.

Sammen med andre NHH-forskere har han forsket på hvordan skape økt verdiskaping i småbedrifter, en bedriftstype som utgjør nærmere 95 prosent av norske bedrifter.

Nå lanserer NHH et etterutdanningstilbud basert på forskningsresultatene. Det nye studiet skal blant annet gi regnskapsførere større teoretisk kunnskap om det å jobbe som rådgiver og bedre ferdigheter som utviklingspartner. Hva er så fordelen med å bruke regnskapsføreren som rådgiver?

- Regnskapsføreren kan bedriften, fordi han kjenner regnskapet, sier Gooderham. En førstehåndskunnskap som gir et unikt innblikk i bedrifter. Men det avgjørende er at regnskapsføreren trer inn i rollen som regnskapsrådgiver.

Tenke fremover

Regnskapet er viktig for å forstå en bedrifts utviklingspotensial. En god regnskapsrådgiver kan, ifølge Gooderham, hjelpe bedriften til å tenke fremover, til å tenke strategisk, noe som ofte er vanskelig for bedriftsledere som er for opphengt i det daglige.

Han kan også fungere som en coach som har regelmessige møter med bedriften.

Problemet med eksterne konsulenter, rent bortsett fra at de er dyre, er at de kommer inn i bedriften, leverer en tjeneste, blir der et par uker før de forsvinner ut igjen.

I småbedrifter som ofte ikke har mer enn 5-6 ansatte kan regnskapsrådgiveren bli oppfattet som en partner, fremfor en leverandør. Og der konsulentene kommer med et standardisert verktøy, kan regnskapsrådgivere tilpasse verktøyet til den enkelte bedrift - nettopp fordi de kjenner bedriften godt.

Intime relasjoner

I dag er det veldig få småbedrifter som benytter seg av denne viktige kompetansen. Mye av problemet skyldes regnskapsførerne selv.

- De er flinke håndverkere. De er nøyaktige, de er presise, men de er for tekniske. Det hjelper ikke om du er en kompetent regnskapsførere, hvis du ikke også er en dyktig rådgiver, sier Gooderham.

Han mener den tradisjonelle regnskapsføreren må gjennom faglig hardtrening for å kunne bli en strategisk utviklingspartner for bedriften.

Må snakket bedriftens språk

- De må fri seg fra det tekniske fagspråket og bli flinkere til å snakke bedriftens språk. De må lære å kjenne bedriftskulturen, sier NHH-professoren.

- En regnskapsrådgiver må også demonstrere et engasjement overfor kunden og inngå i en intim relasjon med kundebedriften, hvis han eller hun skal lykkes.

- Problemet er at tradisjonelle regnskapsførere er låst fast i en rolle. De ser ikke hvordan de kan fungere som viktige rådgivere for bedriften, sier Gooderham og ser for seg en ny rolle for regnskapsrådgiverne, fra en smal til en bredere rolle.

Gode nettverk

Forskerteamet fant flere karakteristiske kjennetegn ved de regnskapsbyråene som er vellykkede rådgivere for småbedrifter i dag.

De har en heterogen stab. Utenom regnskapsførere har de kanskje en revisor, siviløkonom eller jurist. Slik har byrået kompetanse på flere områder.

I tillegg til et godt internt nettverk, har de et solid eksternt nettverk av kompetansepersoner. Trenger kunden en god advokat, banktjenester eller en kompetent IT-konsulent, så kan de tilby dette gjennom sitt nettverk.

De har også et bevisst forhold til faglig utvikling med gode rutiner for å sikre at kompetansen blir vedlikeholdt.

Fram uten staten

På grunn av at småbedrifter ikke har råd til å betale dyre konsulenter, har det opp gjennom årene blitt utviklet flere offentlig finansierte støttetiltak for å bøte på problemet. Som for eksempel FRAM-prosjektet, et ledelses- og strategiutviklingsprogram.

- Generelt sett kan ikke FRAM karakteriseres som vellykket. Det viser forskning utført ved SNF. Vårt tiltak er et forsøk på å bruke markedsmekanismene for å øke og fornye kompetansen i bedriftene- uten offentlige midler, sier Gooderham

Fra forskning til studietilbud

- Det har også vært en interessant forskningsprosess hvor vi har hatt veldig mye brukerkontakt, sier Gooderham. Forskerne har snakket med en mengde regnskapsrådgivere, og de har hatt en rekke seminarer og workshops.

Og nå er forskningen på vei tilbake til brukerne i form av etterutdanningstilbudet for regnskapsførere. Her står både rollebygging og personlighetstrening på programmet.

Internasjonal interesse

Forskningsprosjektet har også vakt internasjonal interesse. En artikkel basert på prosjektet er antatt i en internasjonal jubileumsbok, “Keystones in entrepreneurial knowledge”, med de beste artiklene fra de siste 50 årene om småbedrifts- og gründerutvikling.

Gooderham har gjennomført forskningen med NHH-professor Odd Nordhaug og SNF-forskerne Anita Tobiassen, Erik Døving og Kristijane Cook Bulukin. Forskningsprosjektet finansieres av NFR, NARF og ti regnskapsbyråer.