– En er nesten litt fristet til å si at «nytt liv oppstår fra de døde», sier forsker Mie Arnberg.

Hun har studert hvordan lyngplantene blåbær, tyttebær, blokkebær og krekling praktiserer såkalt kjønnet formering. 

Eller rettere sagt: Hvor blir det av alle frøene? Frøene til disse plantene ligger inni bærene.

– Man har lenge trodd at disse artene formerte seg kun med kloning. Morplanten sender ut løpere, som blir til nye planter. Men det er veldig rart ettersom de produserer så utrolig mange bær. Det er som om hver av oss skulle satt 80 barn til verden som så forsvant etter kort tid. Et paradoks, sier Arnberg.

Naturens taxisjåfører

Botanikere har lenge stusset over at de ikke finner frø fra disse bærplantene når de setter spaden i jorda inne i skogen. Nå viser Arnbergs forskning at de har lett på feil plass.

– Graver man i skogen, finner man frø av bjørk, gran og furu, men veldig lite av bærlyngarter, selv om det vokser bærlyng der. Det kan skyldes at de har dårlig forsvar mot sopp eller at de blir spist av gnagere, sier Arnberg.

Vanligvis vil plantefrø ligge i årevis i jorden og vente på de rette forholdene før de spirer. Men ikke disse bærplantene. I stedet benytter de seg av dyr som spiser bær. Disse tar med seg frøene og legger dem fra seg på akkurat den rette plassen.

– I prinsippet fungerer noen dyr som effektive taxisjåfører for bærproduserende lyng. Jeg har utforsket hvordan bærlyng utnytter dyr som fugler og rever til å transportere frøene sine til områder som er ideelle for vekst av nye planter.

Tenk deg at du er en blåbærplante og vil spre frøene dine. Sannsynligheten er stor for at frøene dør om en fugl spiser bærene, og så bæsjer dem ut igjen på en plass der det bare er bærlyng. 

Eller at de spirer, men så dør fordi det er for mye konkurranse.

– Den eneste måten å lykkes på er å finne plasser hvor det ikke er for mye konkurranse. Hvor man har en forstyrrelse i vegetasjonen, sier Arnberg.

Disse områdene må være attraktive både for «taxisjåførene» og for de små plantene som skal etablere seg.

– Vi har funnet ut at sånne områder inkluderer døde strukturer i landskapet. Det kan være nedbrytende trevirke eller store døde dyr, sier Arnberg.

Dyretragedie ga svar

En spurv som nettopp har mesket seg i blåbærlyngen, vil gjerne finne seg et sted å sitte etterpå. Der den setter seg, vil den også sannsynligvis bæsje.

– Mange fuglearter som spiser bær, liker seg gjerne på gamle trestubber. Dermed blir frøene lagt rett på denne stubben, som gjerne er i ferd med å brytes ned. Om stubben ikke er altfor fersk, med litt mose på, men uten annen vegetasjon, vil det være en perfekt plass for frøet å spire.

Men hva med bærene som fraktes av gårde med dyr som rev og bjørn? De setter seg sjeldent på en trestubbe for å gjøre fra seg.

Svaret fikk forskerne etter et dramatisk lynnedslag på Hardangervidda høsten 2016. 323 reinsdyr ble drept. Samme høst startet forskere å se på hvordan alle dyrekadavrene påvirket vegetasjonen om man lot dem ligge.

Det viste seg at de råtnende kadavrene førte til at vegetasjonen under og rundt dem døde. Det ryddet plass for ny frøspiring.

– Når et stort dyr dør ute i naturen, som et reinsdyr eller en elg, så utgjør de en kjempestor snacks for kråker, jerv, mår, bjørn og rev. Om dyret dør på høsten, i bærsesongen, vil kråkefuglene og reven som spiser på kadaveret, legge fra seg masse bærfrø akkurat der hvor kadaveret ligger.

Den døde elgen eller reinsdyret fører til at det med tiden dannes en oase for de små frøene. Bakken er full av næringsstoffer – og helt uten konkurrenter.

– Det er rett og slett et bra sted å vokse opp, sier Arnberg.

Viktig for tilpasning og levedyktighet

Dette er viktig kunnskap når naturen skal forvaltes. I mange år var det vanlig å fjerne kadavre fra terrenget.

– Da fjerner man et rekrutteringsvindu for disse bærlyngartene. Det samme gjelder skogsdrift. Fjerner man alt dødt trevirke, blir det færre vokseplasser.

Arnberg sier det også er viktig å beholde de altetende rovdyrene i faunaen.

– Vi har nesten ikke bjørn igjen i naturen vår. Bjørn sprer enormt mye blåbær og tyttebær. Den kan frakte dem over mye større distanser enn hva rev og fugl får til.

Det er viktig for artenes overlevelse at plantene har mulighet til å formere seg med frø.

– Seksuell reproduksjon er viktig. Om man ikke har det, får man lavere genetisk mangfold. Dette har stor betydning på lang sikt for tilpasningsevnen og levedyktigheten til bærlyngen, sier Arnberg.

Referanser:

Mie Arnberg mfl: Perfect poopers; passerine birds facilitate sexual reproduction in clonal keystone plants of the boreal forest through directed endozoochory towards dead wood. Forest Ecology and Management, 2023. Doi.org/10.1016/j.foreco.2023.120842

Mie Arnberg mfl: Directed endozoochorous dispersal by scavengers facilitate sexual reproduction in otherwise clonal plants at cadaver sites. Ecol Evol., 2022. Doi: 10.1002/ece3.8503

Artikkelen er produsert og finansiert av Nord universitet

Nord universitet er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Les også disse sakene fra Nord universitet:

• 

  De er mat for fisken i havet: Raudåte kan ha vært feilidentifisert i flere tiår

• 

  Personer med demens får ikke si meningen sin når hverdagen deres skal planlegges

• 

  Den ene sneglen legger egg, den andre føder levende unger. Hva har skjedd?

• 

  Hvordan går det med laks som får databrikker operert inn i buken?

• 

  Olje fra mikrober kan bli viktig i kampen mot hjerte- og karsykdommer

• 

  Dyrene på bunnen av Polhavet merker lite til årstidene

Les flere artikler fra Nord universitet her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER