Bakterien Listeria monocytogenes er trolig den største utfordringen norsk matindustri står overfor. Hvert år brukes store ressurser for å kontrollere og bekjempe bakterien, som i alvorlige tilfeller kan være dødelig for mennesker.

En ny teknologi – kalt helgenomsekvensering, som går ut på å bestemme hele bakteriens arvemateriale (DNA) – vil gjøre dagens omfattende operasjon både raskere og mer kostnadseffektiv. 

– Det er ikke mange år siden det var en svær og komplisert operasjon å ta prøver og få sekvensert en bakterie. I framtiden vil vi sannsynligvis ta med oss sekvenseringsutstyr i lommen når vi er ute i næringsmiddelbedriftene, i stedet for å ta med oss prøver av bakteriefloraen tilbake til laboratoriet for videre undersøkelser, sier Annette Fagerlund, forsker ved Nofima. 

Nå tar Nofima til orde for et nasjonalt samarbeid med andre forskningsmiljøer for å bygge opp en nasjonal kompetanseplattform rundt sekvensering av den fryktede bakterien.

– Den nye teknologien kommer til å brøyte seg fram, for den er så suverent mye bedre enn det som har vært til nå. Klarer vi nå også å få til et samarbeid på nasjonalt nivå, kan vi plutselig være et langt stykke på vei, sier Fagerlund. 

Viktig med godt renhold 

Hun er med i et treårige forskningsprosjekt der målet er å hente inn kunnskap som kan hjelpe norske matprodusenter å få et mer bærekraftig, kostnadseffektivt og målrettet renhold – og dermed unngå listeriasmitte.

Uten et godt renhold er det nemlig umulig å produsere mat med forutsigbar god kvalitet og som er trygg å spise. Et tilfredsstillende renhold er en forutsetning for å avverge matskandaler knyttet til matforgiftning.

En finere inndeling

Det forskeren nå gjør, er blant annet å undersøke hvordan bakteriene overlever og påvirkes av vask- og desinfeksjonsmidler i vanlig bruk i næringsmiddelindustrien. Og om det er noe vi kan gjøre for å bli kvitt dem lettere.

I Norge er vi helt i startfasen med å sekvensere genomene – som er organismers fullstendige arvemateriale – for å finne ut av sykdommer. 

Fagerlund mener at helgenomsekvensering er en kraftfull teknologi med store muligheter og i stor utvikling. Poenget er blant annet å bestemme hva det er slags bakterie man har med å gjøre. Slik kan forskerne både finne ut hvor den kommer fra og hvordan den oppfører seg. Med andre ord går det ut på å typebestemme bakteriene i en finere inndeling enn det forskerne har klart til nå. 

– Vi vil vite alt om bakterien. Nå foreligger teknologien som gjør at vi med en liten databrikke kan få de svarene vi søker i sanntid, sier Fagerlund.

Det store bildet

Nofima-forskeren mener det av flere grunner er viktig at dette arbeidet prioriteres og intensiveres i Norge.

– Vi har ennå ikke det store bildet. Vi klarer ikke nøyaktig å fastslå hvor en bakterie har opphavet sitt. For sykdomstilfeller av listeriose i Norge har 30 prosent av de syke den samme listeria-typen når bakteriene blir undersøkt med konvensjonelle metoder.

– Når det er så mange tilsynelatende like bakteriestammer, er det vanskelig å vite hvor bekjempelsen skal settes inn. Men selv med bruk av genomsekvensering er det en fare for at det kan bli gjort gale konklusjoner. For eksempel at det blir pekt ut urettmessige syndere ved et eventuelt smitteutbrudd, forklarer Annette Fagerlund.

I en studie Fagerlund snart får publisert i det vitenskapelige tidsskriftet PlosONE, viser forskerne til at de finner tilnærmet identiske listeriabakterier i forskjellige produksjonslokaler.

– Direkte smitte mellom fabrikklokaler er mulig for eksempel gjennom råvareleveranser eller som resultat av kontakt mellom fabrikker. Vi trenger derfor oversikt, på genomnivå, over hvilket mangfold av sykdomsårsaker som finnes i forskjellige miljøer. For å tolke resultatene best mulig, trenger vi dessuten kunnskap om hvor raskt små endringer i bakterienes utvikling foregår i disse miljøene, sier forskeren.