Denne artikkelen er produsert og finansiert av NIBIO - les mer.
Kan vi bygge hus med nordnorsk tømmer?Nå har forskerne svar
På 1940- og 1950-tallet ble det plantet mye ny granskog i Nord-Norge. Nå begynner skogen å bli hogstmoden. Men egner den seg som trelast til bruk i bærende konstruksjoner?
– Det er ikke gjort mye på lang, lang tid.
Eirik Nordhagen sitter på kontoret sitt og holder i en bit av en granstamme fra Alta kommune i Finnmark. Han er overingeniør ved NIBIOs avdeling for treteknologi på Ås.
Grantreet ble hogd sist sommer. Det inngår i en undersøkelse som skal gi svar på hvorvidt trelast fra nordnorsk tømmer er egnet som konstruksjonsvirke. Konstruksjonsvirke er takstoler og bærende elementer i bygg.
Skal måle på nytt etter 40 år
På 1980-tallet søkte skogforskerne å finne ut hvor sterk den nordnorske grana var. Trelast av gran ble fraktet sørover til laboratoriene på det som den gang het Norges landbrukshøgskole. Her ble styrke og stivhet målt.
Resultatene viste at gran fra Nord-Norge hadde litt lavere styrke enn gran fra Sør-Norge.
– På grunnlag av dette har man nok antatt en del ting som kanskje ikke stemmer i dag. Vi mangler grunnleggende kvalitetsstudier av trevirke fra Nord-Norge, forteller Nordhagen.
– Vi vet jo at trevirke av gran fra Sør-Norge og Nord-Norge har ulike egenskaper. Men vi vet rett og slett ikke helt hva forskjellene skyldes.
Nå har de nordnorske grantrærne som ble plantet før og etter annen verdenskrig, fått vokse i ytterligere 40 år. Det er på tide å teste styrken til nordnorsk gran på nytt.
Verdens nordligste granskog
Grana i Nord-Norge er kanskje verdens nordligste. Mye ble plantet allerede på starten av 1900-tallet. Under andre verdenskrig ble mye av furuskogen i Troms og Finnmark hardt hogd. I etterkrigsårene gikk mye av tømmeret til nye bolighus under gjenreisningen.
At det i det hele tatt vokser gran i deler av Nordland, Troms og Finnmark i dag, skyldes i all hovedsak skogplanting før og etter krigen.
Nordhagen forteller at såkalt skogreising dukket opp som egen post på statsbudsjettet i 1949–1950. Skogreising er tilplanting av snaumark på områder som tidligere ikke var dekket av skog.
Samtidig ble det lagt frem en femårsplan for skogreising – først for kyststrøkene og deretter for Nord-Norge.
– Fram til i dag er det tilplantet store arealer med gran i Nord-Norge. Erfaringene fra skogplantingene har i hovedsak vært svært gode, sier Nordhagen.
Han forteller at registreringer fra flere forsøksfelt viser god vekst og kvalitetsutvikling. Snart er mye av denne skogen hogstmoden. Grantømmeret kan bli en viktig ressurs for regionen i fremtiden.
Det forutsetter imidlertid at det nordnorske grantømmeret er konkurransedyktig, både i pris og kvalitet.
Bedre enn sitt rykte
Helge Molvig er fylkesskogmester i Troms og Finnmark. Han holder til i Statens hus i Vadsø. Han forteller at selv om det finnes lokal gran spredt i fylket, så er et større antall gran i samme område relativt sjelden nord for Saltfjellet.
– Det er mange som snakker ned grana i Nord-Norge. At det bare er kratt med mye kvist. Vi prøver å nyansere det bildet litt, sier Molvig.
I samarbeid med Statsforvalteren i Nordland og Troms og Finnmark har NIBIO og Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) fått i oppdrag å se nærmere på egenskapene til nordnorsk grantømmer. Prosjektet er finansiert av de regionale forskningsfondene.
Nye forsøk i gamle forsøksfelt
Sommeren 2022 gikk derfor skogforskerne i gang med å teste hypotesen om at grantrevirkets styrke og stivhet øker med alderen.
Dette ble gjort ved å måle tetthet og fiberlengde på stammeskiver fra utvalgte skogbestander i landsdelen.
Forskerne fant først frem til fem egnede forsøksfelt i Nordland og Troms og Finnmark. To felt i Troms og Finnmark – i Bardu og Alta, og tre i Nordland – på Alstadhaug, Beiarn og Hattfjelldal.
Dette var faktisk de samme forsøksfeltene som ble brukt i undersøkelsene på 1980-tallet. 15 trær ble valgt ut. Tetthet og fiberlengde ble målt på i alt 55 stammeskiver.
Resultatene viste at gran i nord er noe lettere enn gran fra sør. Det var stor variasjon i tetthet mellom stammeskivene. I gjennomsnitt lå nordlands-grana på 390 kilo per kubikkmeter, mens sørnorsk gran ligger på rundt 415 kilo per kubikkmeter.
Men gran er ikke bare gran. For selv om grantrærne kom fra samme landsdel, varierte tettheten fra sør i Nordland til nord i Finnmark. Grana fra Alstahaug kommune midt i Nordland hadde for eksempel høyere egenvekt enn grana fra Bardu og Alta.
Styrketesting av trelast
All trelast som skal bære last, skal være godkjent og klassifisert. Et eksempel på slik godkjenning er klassifiseringene i klassene C24 og C30. Det finner man merket av på trelast hos byggvarekjedene. C30 vil for eksempel kunne gå til takstoler. Tallverdien sier noe om trevirkets såkalte bøyefasthet, altså hvor stor kraft som skal til før planken brekker når den blir bøyd.
For planker merket C24 skal 95 av 100 testede planker tåle en bøyespenning på mer enn 24 megapascal (MPa) før de knekker. Til sammenligning er vanlig atmosfærisk trykk (vekten av himmelen over oss) cirka 0.1 MPa. Trykket i et bildekk er et sted mellom 0,2 og 0,3 MPa, og trykket i en høytrykksspyler 10 MPa.
(Foto: Trude Hagen, Statsforvalteren i Troms og Finnmark)
Klima påvirker tetthet og styrke
Hva kan forklare forskjellen i tetthet og styrke mellom gran i nord og gran i sør?
Sannsynligvis er forskjellene knyttet til ulikt klima der trærne vokser.
Nede ved sjøen, slik som på Alstahaug, er temperaturene høyere. Det gir både bedre vekst og høyere egenvekt.
Lenger inn i landet og høyere opp over havet, slik som i Hattfjelldal, blir temperaturen lavere og veksten tilsvarende redusert og med lavere tetthet i veden.
Og selv om dette bare var en liten undersøkelse, er forskerne fornøyd.
NMBU-professorene Olav Høibø og Geir Vestøl forklarer at i gjennomsnitt har grana i nord noe lavere tetthet enn det som er funnet for gran fra Sør-Norge. Men for noen av områdene i nord er tettheten på nivå med gran fra Sør-Norge.
I tillegg tyder resultatene på at både granvedens tetthet og fiberlengde øker med treets alder.
– Smalere årringer ytterst, etter hvert som treet blir eldre, gir både økt styrke og stivhet. Vi forventer at egenskapene til nordnorsk gran brukt til konstruksjonsvirke vil bli bedre når det produseres av eldre gran, sier Vestøl.
Når trærne blir eldre, øker også diameteren. Da kan sagbrukene skjære trelast i større dimensjoner. Da får kvist mindre betydning for plankenes mekaniske egenskaper.
De foreløpige resultatene gir skogforskerne grunn til optimisme. Undersøkelsene tyder på at styrkeegenskapene blir bedre med alderen. Nordnorsk grantømmer kan dermed være egnet til konstruksjonsvirke. Det gir muligheter for utvikling av trelastindustri i nord.
– Vi har trua på dette. I neste runde ønsker vi derfor å undersøke flere trær og flere bestand. Vi ønsker også å se på egenskapene til trelast skåret av eldre grantrær. Det skal bli morsomt å få ordentlige tall for Nord-Norge, sier Høiby.
