Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Når det er snakk om å spare energi tenker nok folk flest på sparepærer, iskalde soverom og gjerrige dusjer. Men man trenger ikke hutre i halvmørket for å senke strømregningen og spare miljøet, skriver Kraftjournalen.
Har masse energi
Hvert år stråler sola nemlig inn 1 500 ganger mer energi over Norge enn vi bruker, og med solvarmesystemer i bygningene våre kunne denne energien erstattet mye av behovet for elektrisitet.
- Vi nordmenn er alt for opptatt av å produsere energi, mens vi burde jobbe for å utnytte den energien vi faktisk har fra før, sier arkitektprofessor og solenergiekspert Anne Grete Hestnes til Kraftjournalen. Det er ikke først og fremst solcellepaneler på taket hun mener.
Passiv solvarme?
"Anne Grete Hestnes. (Foto: Kristina Rigland)"
I stedet for å lage elektrisitet av solvarmen, for så å bruke elektrisiteten til å lage varme, kan man altså bruke solvarmen direkte, ved å bygge inn passive eller aktive solvarmeanlegg i husene.
Passiv soloppvarming dreier seg rett og slett om å bygge husene på riktig måte, med store sørvendte flater og vinduer som slipper solskinnet inn. Materialene man velger kan også ha mye å si. Et smart hus vil utnytte den naturlige varmen fra sola bedre, og dermed kan man redusere oppvarmingen.
?og aktive solfangere
Installerer man en aktiv solfanger, kan man dekke 30 prosent av varmebehovet i løpet av et år, sier Rolf Jarle Aaberg, forhenværende generalsekretær i Norsk Solenergiforening. Solfangeren er et dobbelt sett med plater som man kan montere i tak og vegger.
Materialene suger til seg energien i sollyset, og varmer opp vann som sirkulerer mellom platene og fortsetter inn i huset. På den måten kan solvarmen både gi en behageligere temperatur inne, og billigere varmtvann i tanken. Og du må ikke tro at dette er teknologi som bare virker i Spania.
Bra i Norge
"Solenergihus. (Anne Grete Hestnes)"
- Mange tror vi ikke kan utnytte solvarme her oppe i kalde, mørke Norge, men det stemmer ikke, forteller Hestnes. Jo lengre nord man kommer, jo større blir behovet for oppvarming i de lyse månedene av året, og dermed vil et solvarmeanlegg faktisk være mer lønnsomt i Karasjok enn i Oslo.
Norge er heller ikke tapt bak en vogn når det kommer til utvikling på solenergifeltet. En av hovedbestanddelene i solceller er silisium, og Elkem ASA er en av verdens største produsenter av akkurat det. De har utviklet spesielle silisiumprodukter som er beregnet på solcelleindustrien.
Bedriften ScanWafer AS satset i 1994 alt på produksjon av silisiumplater til et raskt voksende internasjonalt solcellemarked, og i dag går butikken så det griner. Dessuten finnes det flere vitenskapelige miljøer som arbeider med teknologi som skal utnytte framtidas solstråler.
- I Tyskland er det et statussymbol å ha synlige solenergianlegg på bygningene, sier Anne Grete Hestnes, fordi det viser at man bryr seg om miljøet. Dessuten går det an å få utrolig flotte former og overflater ut av teknologien. Energihus er nå en del av den obligatoriske utdanninga til arkitektstudentene ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU), hvor Hestnes er dekan.
