Det er kanskje ikke det du reflekterer over når du tråkker rundt på myk skogbunn, men nede i jorda myldrer det av liv i ulike former.
Blant annet finnes et enormt nettverk av sopp som vi ikke kan se.
Dette nettverket spiller en viktig rolle i det store økosystemet. Soppen hjelper blant annet trær og planter med å hente opp næring og vann. Tilbake får den sukker – som den ikke klarer å produsere selv.
Men hvordan ligger det an med soppen, i en verden hvor mennesker tar stadig mer plass?
«Soppen er trærnes internett. Når mykorrhizasoppens tråder kopler seg på trærnes røtter utvides rekkevidden for næringsfangst til det mangedobbelte.»
Mykorrhiza er navnet på dette samspillet og ikke selve soppen. Mange slags sopp har slike røtter under bakken.
For eksempel kan den elskede og godt synlige kantarellen ha et rikt liv i mørket i tillegg.
Mykhorriza fra champignon.(Foto: O_Solara / Shutterstock / NTB)
Bra for plantenes helse
Generelt har vi ganske god oversikt over dyr og planter over bakken. Samtidig skorter det litt på livet som til vanlig ikke er synlig.
Det er også et problem i og med at dette livet er vel så viktig i det store bildet, mener forskerne bak studien.
– Mykhorriza-soppene sirkulerer næring, lagrer karbon, gjør planter friskere og lager jord. Når vi forstyrrer disse spesialistene i økosystemet, fornyer skogen seg saktere, færre frø klarer seg, og mangfoldet over bakken blir mindre.
Det forklarer Toby Kiers til avisa The Guardian. Han er en av forskerne bak prosjektet og studien.
Sammen med resten av teamet fra Society for the Protection of Underground Networks (Spun) har han laget en oversikt over hvor det finnes mest og minst sopp under bakken.
Det har de gjort ved hjelp av innsamlede prøver fra hele verden. I tillegg har de fått hjelp av kunstig intelligens til beregningene.
I studien finner de at 90 prosent av stedene den er vanligst, vokser den utenfor verneområder. Veldig mye av soppen som finnes på verdensbasis, står altså utsatt til for mulige naturinngrep i fremtiden.
Annonse
Best trives soppene i varmt og frodig klima. Her hjemme kan vi se på forskernes kart at slike sopper er vanlig spesielt langs kysten i Sør-Norge og i østlige innlandsstrøk.
Forskerne bak studien mener det må iverksettes tiltak for å sikre bevaringen av Mykhorriza-sopper. Spesielt på stedene de trives best. De peker på at sunne nettverk gir mer produktivt jordbruk, større og vakrere blomster og sunnere planter.
De sier også at disse soppene fungerer som et enormt karbonlager.
Raskere nedbrytning av planterester
I 2022 la NORSØK – Norsk senter for økologisk landbruk frem en ny studie på effektene av økologisk og ikke-økologisk landbruk på livet i jorda.
De fant at den økologiske jorden hadde mer liv i seg – sopp inkludert.
– Et artsrikt og aktivt jordliv gir raskere nedbryting av planterester og frigjøring av næringsstoffer til plantene. Det kan også bidra til at presset av plantesykdommer blir mindre siden dødt organisk materiale raskt omdannes til jord, sa forsker Reidun Pommeresche ved NORSØK i en artikkel publisert på forskning.no.
