Denne artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Oslo - les mer.
Godt nytt for pasienter med tarmsykdom
Resultatene fra norsk studie gir grunn til optimisme. Flere pasienter med Crohns sykdom har nå en mildere sykdom enn tidligere, og færre trenger kirurgi.
Ett år etter diagnose rapporterte de fleste pasientene få eller ingen plager.(Illustrasjonsfoto: Colourbox)
Crohns
sykdom er en alvorlig betennelsessykdom i tarmen, som tilhører gruppen inflammatorisk
tarmsykdom, også kalt IBD.
Sykdommen er kronisk og svært uforutsigbar. Den kan gi symptomer som magesmerter, diaré, noen ganger med blod, og kraftig
utmattelse.
Betennelsen kan også føre til trange partier i tarmen. Den kan også lage kanaler fra tarmen til organer, også kalt fistler.
For mange har derfor sykdommen stor innvirkning på livet. Det kan være utfordrende å være sammen med andre, på skole, jobb og fritidsaktiviteter.
– Tidlig oppstart av biologisk behandling kan være avgjørende, sier lege og forsker Charlotte Lund.(Foto: Privat)
– Heldigvis kan riktig behandling redusere tarmbetennelsen og dermed mange av plagene, sier Charlotte Lund, doktorgradskandidat ved Universitetet i Oslo (UiO) og lege ved Oslo Universitetssykehus.
Hun er med i forskningsgruppen til IBSEN III-studien. Det er en stor, norsk studie hvor forskere har fulgt over 400 voksne pasienter med Crohns sykdom over flere år.
De nyeste tallene fra studien er svært oppløftende. Ett år etter diagnose, rapporterte de fleste pasientene få eller ingen plager.
– Dette er gode nyheter og gir stor grunn til optimisme, sier Lund.
Crohns
pasienter har mildere sykdom ved diagnose
Crohns
sykdom kan ramme hele fordøyelsessystemet.
I
denne studien hadde imidlertid hele 80 prosent av pasientene såkalt ukomplisert
Crohns sykdom ved diagnose. Ukomplisert Crohns betyr kun betennelse i tarmen,
og uten alvorlige komplikasjoner som trange tarmpartier eller fistler.
I
tillegg hadde halvparten av pasientene kun betennelse i tynntarmen.
Dette
tyder på at flere pasienter nå har en mildere form av Crohns sykdom ved
diagnosetidspunkt.
–
Vi tror dette kan skyldes at pasientene nå får diagnosen på et tidligere
tidspunkt, sier professor Marte Lie Høivik. Hun er initiativtaker og leder av
IBSEN III.
–
Dette er til dels fordi det er blitt mer oppmerksomhet rundt sykdommen, og at
folk sannsynligvis oppsøker lege tidligere. Men også fordi vi er blitt bedre på
å diagnostisere sykdommen, legger hun til.
Biologiske
medisiner kan være avgjørende ved IBD
Biologiske
medisiner har revolusjonert behandlingen av Crohns sykdom de siste tiårene. Medisinene
i dagens behandling utgjør en stor forskjell fra behandlingen som ble gitt på
90-tallet, da den første IBSEN-studien ble gjennomført.
Biologiske
medisiner hemmer den delen av immunforsvaret som skaper betennelse ved Crohns
sykdom.
Annonse
I
løpet av det første året etter at de fikk diagnosen, var det nesten 40 prosent
av pasientene med Crohns som startet behandling med biologiske medisiner.
–
Tidlig oppstart av biologisk behandling kan være avgjørende for å bremse
sykdomsutviklingen og redusere risikoen for komplikasjoner, sier Lund.
Færre
pasienter med Crohns trenger kirurgi
For
de pasientene som utvikler alvorlige komplikasjoner, er kirurgi en viktig del av
behandlingen. Hvis betennelsen har ødelagt tarmen helt, så må pasientene få
stomi, såkalt utlagt tarm.
Studien
viste at det er færre pasienter med Crohns som trenger kirurgi nå enn
tidligere.
Forskerne
sammenlignet data etter ett år i denne studien med ettårsdata fra den første
IBSEN-studien på 90-tallet. Dataene viser en tydelig nedgang i antall pasienter
som har trengt kirurgi, fra omtrent 16 til 5 prosent.
–
Mildere sykdom ved diagnose og tidlig oppstart av biologiske medisiner, kan
være noen av årsakene til dette, forklarer Vibeke Strande.
Hun er doktorgradskandidat ved
UiO og overlege ved Lovisenberg Diakonale Sykehus.
Hvordan
har sykdomsforløpet endret seg over tid?
Pasientene
som er med i IBSEN III-studien fikk diagnosen i årene 2017-2019. I disse årene hadde
alle som fikk påvist Crohns sykdom i Helse Sør-Øst, muligheten til å være med i
studien.
–
Helse Sør-Øst dekker et område tilsvarende over halve Norges befolkning. Det
betyr at studien kan gi et godt bilde på hvordan det går med pasienter med
Crohns sykdom i Norge i dag, forteller Lund.
IBSEN
III-studien er designet mest mulig likt den første norske IBSEN-studien, som ble
gjennomført på 90-tallet. Den fulgte også pasienter som nylig var diagnostisert
med inflammatorisk tarmsykdom.
Annonse
–
Ved å sammenligne data fra IBSEN og IBSEN III, kan vi få innsikt i hvordan
sykdomsforløpet har endret seg over tid, før og etter introduksjonen av
biologisk behandling, forklarer hun.
Imidlertid
er IBSEN III-studien kun er en beskrivende studie. Det betyr at forskerne ikke kan
bruke dataene til å si noe om direkte årsakssammenhenger, altså hva som fører
til hva.
–
Men vi kan få innsikt i om det er skjedd en endring. For eksempel om det er
færre pasienter som utvikler komplisert sykdom, og som trenger kirurgi,
forklarer Lund.
–
Ikke vært mulig uten pasientene
Forskerne
planlegger å gjennomføre videre oppfølging og kontroller av pasientene. Nå er IBSEN
III-studien akkurat ferdig med fem års-kontrollen, og analysene av dataene er i
gang.
–
Vi håper at den positive trenden fortsetter og at pasientene får det bedre også
på sikt, sier Lund.
Hun
understreker hvor viktig det er at pasientene deltar i studien, og mener de fortjener en stor takk.
– Det er alle pasientene som er med i IBSEN
III, som gjør denne studien mulig. Ved å møte opp til kontroller og dele
erfaringer, bidrar de til uvurderlig kunnskap om Crohns sykdom og hvordan
behandlingen kan forbedres i fremtiden, sier hun.
IBSEN står for Inflammatory Bowel Disease in
South-Eastern Norway. IBSEN III-prosjektet er en stor, populasjonsbasert,
observasjonell og prospektiv studie som er designet for å besvare sentrale
spørsmål om forekomst, behandling og oppfølging av pasienter med inflammatorisk
tarmsykdom (IBD).
Biologiske
medisiner:
Biologiske
legemidler er en type medikamenter som er spesialdesignet for å
hemme deler av immunsystemet som skaper betennelsesprosessen. Legemidlene
kalles «biologiske» fordi slike legemidler er fremstilt fra
biologisk materiale, til forskjell fra legemidler som er syntetisk
framstilt.