Medisinsk museum klart for publikum

Museets direktør Gunnar Nerheim og utstillingens prosjektleder Arne Bjerke hadde tilsynelatende alt under kontroll da de i en hektisk innspurt før helgen inspiserte utstillingen før den store dagen. Helseminister Dagfinn Høybråten åpner det nye museet, som har fått lokaler i Norsk Teknisk Museum i Oslo.

- Vi er svært glade for at museet nettopp legges hit til Norsk Teknisk Museum. Her passer utstillingen naturlig inn, sier NTM-direktør Nerheim til NTB.

Han har store forventninger til besøkstallene, og tror Nasjonalt medisinsk museum kan bli et svært populært besøksmål, ikke minst for skoleklasser. Museumsledelsen regner med 140.000 besøkende hvert år. 90.000 av dem antar man vil være under 18 år.

Helse og samfunn

Store bilder og illustrasjoner med korte, forklarende tekster bidrar til å gi utstillingen nerve og gjøre den til noe langt mer enn en samling av legevitenskapens hjelpemidler og gjenstander.

- Hovedtema for utstillingen er folkeopplysning og de store folkesykdommer fra 1850 og fram til vår tid. Men ambisjonen har vært å få fram vekselspillet mellom samfunnsutvikling og helseutvikling, forteller Nerheim.

I tråd med dette blir publikum først ledet til koleraavdelingen, hvor et ganske alminnelig husvære i hovedstadens fattigstrøk anno 1850 er søkt gjenskapt. Folk bodde ekstremt tett og vasket seg sjelden den gang.

I Stabellgården i Hausmannsgate, får vi vite, bodde det 150 mennesker på 20 rom. I Pipervika bodde gjennomsnittlig frem personer på hvert rom. Museet viser oss ett av disse rommene: En gutt i konfirmasjonsalderen ligger på sotteseng, mens søsken og mor sitter ved siden av; under sengen stikker en gris trynet fram mens høns flakser mellom stolbenene. 2 500 mennesker strøk med av urenslighetssykdommen kolera i løpet av måneder.

Maren i myra

I en glassmoter i koleraavdelingen kan vi se Maren. Ingen vet hvem hun var; bare at hun døde i en av koleraepidemiene som rammet hovedstaden rundt 1850. Hun ble funnet under byggearbeider på en tidligere kirkegård tidlig på 1900 tallet og fikk tilnavnet Maren i myra, forteller Nerheim. Av frykt for smitte ble graverne pålagt å begrave koleralikene i såkalt vassjuk jord, og dypere enn normalt. Med en mindre fuktig og oksygenfattig grav for Maren, ville Norsk medisinsk museum trolig vært ett trekkplaster fattigere.

Fra koleraavdelingen ledes vi over til avdelingen for bakteriologi; som forteller om oppdagelsen og oppdagerne av infame, små kryp knapt noen ante eksisterte.

Frisk luft på balkongen

Deretter får vi innsyn i nye, alvorlige smittsomme sykdommer framkalt av virus og bakterier. Vi få innblikk i kampen mot tuberkulose og poliomyelitt, og vite at mange tiår skulle gå fra årsaken til tuberkulosen ble funnet til vaksine og medisiner ble tilgjengelige.

Vi får se tuberkulosepasienter i hvilestilling i fluktstoler, med leskedrikker innen rekkevidde, på sanatoriets balkong i Grefsenåsen. Vi får se en såkalt jernlunge som tjente som livredder for blant andre poliomyelittpasienter med åndedrettslammelser.

Mer i vente

Kirurgiske instrumenter som også for datidens pasienter må ha sett ut som rene torturinstrumenter, er mange blant de 500 gjenstandene i utstillingen. Men museet har også mye å by på fra mer moderne medisin; fra røntgen til computertomografi, fra kampen mot spedbarnsdødelighet til psykisk helsevern og de nye livsstilssykdommene.

Utstillingen som møter publikum tirsdag, vil bli permanent. Men besøkende har mer i vente: Den 300 kvadratmeter store utstillingen vil bli utvides til 1.500 kvadratmeter før museet er komplett. Det tror Nerheim museet skal greie i løpet av 2005, fordi ingen nybygging er nødvendig. Lokaler til utvidelsen har NTM allerede tilgjengelig.

- Genteknologi, bioteknologi og datateknikk vil naturlig nok prege neste trinn i utstillingen, som blir mer dynamisk og interaktiv, sier NTM-direktør Gunnar Nerheim til NTB.

(NTB)