Medisinske museer skjuler gammel konflikt

I år er det 400 år siden kong Christian IV utnevnte Norges første offentlige lege, og Villads Nielsen tiltrådte som stadsmedicus i Bergen.

Mange institusjoner har blitt oppfordret til å feire jubileet for offentlig helse i Norge - blant annet med utstillinger, men bak de to nyåpnede medisinske utstillingene i Oslo ligger det også en del såre følelser.

Departementet gjorde helomvending

Diskusjonen om et Nasjonalt medisinsk museum har vært aktuell i mange år. I forslag til statsbudsjettet for 2000 foreslo Sosial- og helsedepartementet å opprette et nasjonalt medisinsk museum i det gamle Rikshospitalet i Oslo sentrum.

Planen var at museet skulle åpnes i år, med en jubileumsutstilling i forbindelse med 400-årsfeiringen av det offentlige helsevesen og legevesen.

Stortinget sa ja, og detaljerte planer ble utarbeidet for den nye museumsinstitusjonen. Med den nye regjeringen fra 2000 gjorde imidlertid departementet en snuoperasjon. Motivasjonen var først og fremst økonomisk.

Mye billigere

Prislappen på et museum i det gamle Rikshospitalet var på 150 millioner kroner, i tillegg til en årlig driftskostnad på rundt 20 millioner kroner. Departementet bestemte seg for å lete etter billigere alternativer, og henvendte seg blant annet til Norsk teknisk museum, som tilbød å lage museet for 30 millioner kroner i sitt eget museumsbygg på Kjelsås i Oslo.

Teknisk museum overtok dermed Rikshospitalets medisinsk-historiske samling med 10 000 objekter. På tirsdag åpnet utstillingens første byggetrinn, kalt Sunn sjel i et sunt legeme.

Nasjonalt medisinsk museum åpnet bare en uke etter at utstillingen Historier om helse åpnet på Rikshospitalet. Bak denne utstillingen står blant andre Stiftelsen nasjonalt medisinsk museum.

Gir seg ikke

Dette kan kanskje virke forvirrende, siden Nasjonalt medisinsk museum nå offisielt hører til ved Teknisk museum.

Forklaringen er at Stiftelsen nasjonalt medisinsk museum er en gruppe mennesker som fremdeles arbeider for gjennomføringen av det opprinnelige forslaget fra 1997 om et eget, separat nasjonalt medisinsk museum.

Elisabeth T. Swärd er styremedlem i Stiftelsen nasjonalt medisinsk museum og prosjektleder for utstillingen ved Rikshospitalet.

- Det er et viktig poeng at det ikke er noen konkurranse mellom Teknisk museum og Stiftelsen nasjonal medisinsk museum, sier hun.

- Profilen er forskjellig

Swärd mener likevel at forskjellen på de to utstillingene er klar.

- Teknisk museums profil er primært rettet mot folkeopplysning og mot barn og ungdom. Museet er også teknisk i sin profil. Utstillingen ved Rikshospitalet og stiftelsens arbeid har en bredere profil, med sterk nærhet til det akademiske og vitenskapelige miljøet, helseprofesjonene og det historiske miljøet. Vår utstilling er beregnet på et voksnere publikum, sier Swärd.

Hun poengterer at helsehistorie må sees i et mye bredere perspektiv enn teknologisk og industrielt - og også inkludere de politiske og kulturhistoriske elementene.

- De opprinnelige planene fra 1997 og 1999 tar vare på alt dette. Det var mange som ble skuffet da planene ble omgjort. Fagmiljøene selv ble veldig skuffet, og de som bryr seg om historien og mener at Norge fortjener et eget nasjonalt medisinsk museum. Vi mener fremdeles at det er en skam at Norge ikke har et eget nasjonalt medisinsk museum, sier Swärd.

- De sier vi er noe annet enn det vi er

Gunnar Nerheim, museumsdirektør ved Teknisk museum, mener utstillingen ved Teknisk museum ivaretar både tekniske, politiske og kulturhistoriske elementer.

- De får komme og se selv. Utstillingen vi har åpnet er full av kulturhistorisk og samfunnsmessige perspektiver. Et av problemene vi har hatt med Stiftelsen nasjonalt medisinsk museum, er at de sier vi er noe annet enn det vi er, sier Nerheim.

Han avviser imidlertid også at Teknisk museum er i noen form for konflikt med Rikshospitalet.

- Beslutningen er tatt. Slår du opp i stortingsdokumentene ser du at Nasjonalt medisinsk museum er på Teknisk museum. Det er snakk om en liten entusiastgruppe som holder på. Rikshospitalet offisielt sier også at Nasjonalt medisinsk museum skal være på Teknisk museum, sier Nerheim.

- For et stort publikum

Selv om medarbeiderne ved Teknisk museum ofte har blitt nødt til å henvende seg til Haukeland sykehus for å få hjelp under arbeidet med utstillingen, forteller Nerheim at de også har fått hjelp fra mange professorer på Rikshospitalet.

- Det er flere som mener det er bedre at mange får se enn at noen få får se - at det positiv med en utstilling for et stort publikum heller enn en liten elite, sier Nerheim.

Utbyggingen av Nasjonalt medisinsk museum skjer trinnvis. I første omgang har Teknisk museum overtatt departementets (Rikshospitalets) medisinskhistoriske samlinger av gjenstander, bøker og arkivalia. Dette har blitt registrert og tilgjengeliggjort for forskere og annet publikum.

- Det morsomste vi har gjort på mange år

På tirsdag åpnet 300 kvadratmeter medisinutstilling ved Teknisk museum, som tar for seg vekselspillet mellom helseutvikling og samfunnsutvikling fra 1850-2000. Les mer om den nyåpnede utstillingen her.

I løpet av de neste årene, vil det bli bygd ut til sammen 1 000 kvadratmeter medisinske utstillinger. Utstillingene vil bli en kombinasjon av museum og vitensenter.

- Dette er faglig sett veldig interessant for oss. Store tekniske museer i utlandet har ofte svære avdelinger for medisinsk historie. Vi kommer til å fortsette utbyggingen i takt med bevilgede midler. Vi er kjempegira på dette, det er det morsomste vi har gjort på mange år - hele staben er gira på medisinsk museum, forteller Nerheim.

Fire temaer på Rikshospitalet

Utstillingen i Glassgaten ved Rikshospitalet, på sin side, forteller historier fra fire forskjellige temaområder innenfor en 400-års periode.

- Utstillingen forteller historier om hendelser, om mennesker, bragder og hverdagsliv, historiske smakebiter fra gamle dager og inn i morgendagens medisin, forteller Swärd.

Blant dem er historien om en av Norges mest fryktede sykdommer - poliomyelitt. Et annet hovedtema er syketransport. Utstillingen viser fram flere gjenstander som er brukt til transport av pasienter og helsepersonell til lands, til vanns og i lufta. Blant disse er for eksempel historien om Søster Berthas 32 år på sykkel i Østfold.

- Plass til oss begge

Hudlidelser er det tredje hovedtemaet. Hudavdelingen på Rikshospitalet viser blant annet frem en spesiell type voksframstillinger av hudsykdommer. Billeddannelse er det fjerde hovedtemaet for utstillingen.

- Medisinsk historie er et så stort område, og vi har en såpass stor historisk arv å ta vare på, at her er det rom for oss begge. Vi er samarbeidsorientert og dialogorientert. For eksempel har vi samarbeidet med flere av de rundt 50 private samlingene i Norge, sier Swärd.

Hun kan ennå ikke vise til noe samarbeid med Teknisk museum.

Lenker:

Teknisk museum: Nasjonalt medisinsk museum
Rikshospitalet: Medisinske historier i glassgaten