
Livet kan reddes hos hver tredje psykisk syke med diabetes
Når pasient og lege sammen setter realistiske mål for behandlingen, kan dødeligheten hos psykiatriske pasienter med diabetes reduseres kraftig.
Forskerne har hatt begrenset kunnskap om hvordan de skal redde psykiatriske pasienter med type 2-diabetes. Nå har en gruppe danske forskere kommet nærmere et svar.
En ny studie viser at det har stor effekt når legen og pasienten planlegger behandlingen sammen.
Dødeligheten faller med hele 33 prosent sammenlignet med standardbehandlingen, hvor man går til kontroll noen ganger i året og får målt blodsukker, vekt, blodtrykk og kolesterol.
Ved en individualisert innsats snakker lege og pasient om hva som er best og hva pasienten selv mener er realistisk. Deretter setter de opp noen mål som de snakker videre om ved neste samtale.
- Les også: Mange kan ha diabetes 2 uten å vite det
– Jeg synes det er flott forskning. Det er veldig interessant at resultatene er så tydelige. Det er en klar indikator på at dette er veien å gå for å hjelpe psykiatriske pasienter med diabetes, sier Anne Lindhardt.
Hun er forsker ved institutt for klinisk medisin ved Københavns Universitet. Lindhardt er også leder for det danske Psykiatrifondet.
Behov for mer omsorg
I den nye studien har forskerne fulgt 1381 pasienter med type 2-diabetes gjennom 19 år. I alt 179 av pasientene hadde eller fikk i løpet av denne perioden også en alvorlig psykisk sykdom.
Alle gikk til diabeteskontroll hos legene sine, og ved loddtrekning ble de fordelt på to grupper. Den ene halvparten av legene ga standardbehandling, mens den andre halvparten tilbød en spesiell, individualisert innsats.
Niels de Fine Olivarius, professor i allmennmedisin ved institutt for folkehelse ved Københavns Universitet, utførte forskningsprosjektet og holdt kurs for legene.
– Det er helt avgjørende at pasienten og legen sammen setter mål for behandlingen. Jeg sa til legene at det ikke alltid dreier seg om å oppnå den beste kontrollen av sykdommen. Det viktigste er å bevare en god og tillitsfull kontakt med pasienten, sier han.
- Les også: Diabetes er dødeligere for fattige
Derfor fikk legene et skjema som de fylte ut sammen med pasienten. Her kunne man velge tre typer av kontroll av sykdommen: god, akseptabel eller dårlig.
De kunne velge dårlig kontroll i perioder da pasienten av forskjellige grunner ikke hadde overskudd til å følge anbefalingene om kosthold, trening og medisiner. For eksempel på grunn av psykisk sykdom.
Ifølge Anne Lindhardt kan suksessen skyldes at nettopp disse pasientene har særlig nytte av å bli fulgt opp litt tettere.
– Det personlige forholdet betyr veldig mye. Det at noen interesserer seg for dem og hjelper til, kan utgjøre en enorm forskjell. Mennesker med psykisk sykdom er like opptatt av helsen som alle andre, men det kan virke umulig å komme i gang, og da har den ekstra støtten en stor verdi, sier hun.
Rom til å sette egne mål
Ifølge Julie Rask Larsen, som er lege og doktorgradstudent ved Psykiatrisk Center København og institutt for folkehelse ved Københavns Universitet, kan det også ha en stor betydning at pasientene følger et strukturert forløp.
– Disse pasientene har det ofte så dårlig psykisk at det kan være vanskelig å ha et fokus på det fysiske. Et strukturert forløp, hvor det samtidig er rom for at de kan sette egne mål, gjør sannsynligvis en forskjell, sier Larsen, som er en av forskerne bak de nye resultatene.
- Les også: Kan diabetes 2 kureres med kosthold?
Alle forskerne vi har snakket med, er begeistret for den nye forskningen, men de er også enige om at kreves mer forskning for å si noe endelig om dette.
– En endelig konklusjon krever en randomisert studie for psykiatriske pasienter med diabetes, sier Lindhardt.
Hun mener likevel det er mye som tyder på at psykiatriske pasienter generelt har behov for mer støtte fra helsevesenet hvis de skal forbedre helsen sin.
– Mange med psykisk sykdom har også symptomer som gjør at de har problemer med å planlegge, og at ting virker mer uoverkommelige. En god diabetesbehandling krever overblikk, disiplin og systematikk, det kan være at det er litt av det man får hjelp til med den individualiserte innsatsen, understreker hun.
Referanse:
J. R. Larsen m.fl: The excess mortality of patients with diabetes and concurrent psychiatric illness is markedly reduced by structured personal diabetes care. General Hospital Psychiatry, januar 2016. DOI: 10.1016/j.genhosppsych.2015.10.001. Sammendrag.
A. R. Ribe m.fl: Long-term mortality of persons with severe mental illness and diabetes: a population-based cohort study in Denmark. Psychological Medicine, oktober 2014. DOI: http://dx.doi.org/10.1017/S0033291714000634. Sammendrag.
© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.
SE OGSÅ
-
Immunforsvaret kan selv stanse type 1-diabetes
-
Spedbarn som vokser fort får lettere diabetes
-
Måler blodsukkeret med vibrator
-
Mange kan ha diabetes 2 uten å vite det
-
Ny diabetesmedisin kan gi færre dødsfall
-
Ingen forbindelse mellom allergi og dødelige sykdommer
-
Psykisk tøff barndom øker risikoen for diabetes og hjerte- og karsykdommer
-
Kan høyt blodsukker føre til demens?
-
Magefettet rant av diabetikere etter kortvarig, hard trening