Årsakene til at vi spiser mer enn vi har behov for, er ulike. Det er ofte en blanding av sårbarhet hos den enkelte og miljøet vi vokser opp i, mener forsker.

Vi spiser oss tjukke og bruker en formue på slankemedisiner. – Vi lures inn i en kommersiell spiral

Etterspørselen etter slankemedisin øker, men det er kun å bøte på problemene, mener forskere. – Vi utsettes for et sterkt kommersielt press for å spise og drikke mer, sier professor i sosialmedisin.

Trine Tetlie Eik-Nes behandler og forsker på pasienter som sliter med sitt forhold til kropp og vekt. Hun skjønner godt at mange vil ha slankemedisin.

Overvekt og fedme er ganske mye mer komplekst enn bare å redusere sult, mener Trine Tetlie Eik-Nes.

– I utgangspunktet har vi lite medisinske behandlingsmetoder for vektreduksjon. Trening og kosthold har vist seg å ha lite effekt. 

Det er ganske krevende å leve med så mye stigma som de som har overvekt og fedme er utsatt for i samfunnet, mener Eik-Nes. 

– Mange slanker seg hele livet. Nå ser de endelig et håp. Derfor skjønner jeg godt at både pasienter og helsevesenet ser på dette som en redning.

Legger vi for mye håp i medisinene?

Det kan være at vi legger altfor mye forhåpninger i en medisin med tanke på hvor komplekst overvekt og fedme er, mener Eik-Nes. 

– Vi har hatt den samme utfordringen med antidepressiva og medisinering av ADHD. Det er ikke sånn at vi har løst disse gåtene selv om medisinene har blitt beskrevet som gjennombrudd.

Eik-Nes mener det er påtakelig at vi bruker så mange helsekroner på en medisin, mens vi bruker så lite på å forebygge overvekt og fedme. 

– Når folk får et vektproblem, skal de hjelpes, men vi gjør lite for å unngå at folk får et vanskelig forhold til kropp. 

Det er mange områder hvor det lønner seg å drive forebygging, mener hun. 

– Dårlig økonomi, mobbing, dårlig psykisk helse. Alt dette vet vi kunne hatt effekt, både i forebygging og behandling.

67 prosent av befolkningen er for store

– Utfordringene med slankemedisin er at vi prøver å løse et samfunnsskapt problem på individnivå. Og det ved hjelp av penger fra hver enkeltes lommebok og våre skattepenger, sier Steinar Krokstad.

Steinar Krokstad er professor i sosialmedisin ved NTNU. 

Han er enig med Eik-Nes i at løsningen på fedmeproblemet må ligge et annet sted enn hos hver enkelt av oss.

– Overvekt og fedme har blitt et veldig stort samfunnsproblem og helseproblem. I dag har rundt 67 prosent av den norske befolkningen overvekt og fedme, til tross for at de aller fleste aktivt har forsøkt å unngå det. 

Hvis noen klarer å finne måter å løse dette på, som med slankemedisiner, kan det ha stor betydning for den enkelte, mener Krokstad. 

– Utfordringene med slankemedisin er imidlertid at vi prøver å løse et samfunnsskapt problem på individnivå. Og det ved hjelp av penger fra hver enkelts lommebok og våre skattepenger. Og slike tiltak har jo ingen forebyggende effekt i befolkningen. Det er kun snakk om å bøte på allerede oppståtte problemer. 

En fantastisk forretningsidé

Skal vi forebygge disse problemene, må vi se etter årsaken til problemet, se på hva som påvirker levekårene våre, mener samfunnsmedisineren.

Forretningsideen er fantastisk. Når industrien har fått folk til å spise seg opp, så trenger de jo mer mat, og da kan de selge enda mer.

Steinar Krokstad

– Vår tids politiske ideologi har økonomisk vekst som mål. Kommersielle interesser får frie tøyler til å påvirke befolkningen til å kjøpe mer. Vi utsettes for et sterkt kommersielt press for å spise og drikke mer.

Forretningsideen er fantastisk, mener Krokstad. 

– Når industrien har fått folk til å spise seg opp, så trenger de jo mer mat, og da kan de selge enda mer. Mat som er energitett og usunn, er billigst. Når folk har lagt på seg, kan industrien tjene på slankemedisin, slankeprodukter, slankeoperasjoner og trening. Og på vei ut fra treningsstudio får man gjerne tilbud om å kjøpe en energibar og en energidrikk som sørger for at vekten opprettholdes. Folk lures inn i en kommersiell spiral.

Sosiale forskjeller

Alle sosiale grupper i Norge har gått opp i vekt de siste tiårene. Men vektøkningen er sterkest blant folk med lav utdanning og lav inntekt, påpeker Krokstad.

– Det er folk med dårlig råd som har mest bruk for slankemedisin.

Men i dag er regelverket for refusjon fra folketrygden svært strengt. Nesten ingen får slankemedisin på blå resept i dag, ifølge Marte Kvittum Tangen, leder for Norsk forening for allmennmedisin.

Dette bidrar til en betydelig sosial tilleggsdimensjon i dette spillet, mer Krokstad.

– Hvis hver enkelt skal betale for medisinene selv, blir det selvsagt lettest å få tilgang for de som trenger det minst, sier Krokstad.

Handler om mer enn sult

Overvekt og fedme er ganske mye mer komplekst enn bare å redusere sult, mener Eik-Nes. Hun er førsteamanuensis ved NTNU. 

– Spiseatferden vår avhenger av ekstremt mange andre faktorer. Årsakene til at vi spiser mer enn vi har behov for, er ulike. Det er ofte en blanding av individets sårbarhet og miljøet man vokser opp i.

De siste fem årene har hun ledet en behandlingsstudie for pasienter med sykelig overvekt og spiseforstyrrelsen overspisingslidelse.

Mer ro rundt maten

Noen av pasientene har uttrykt at de har nytte av medisinene i kombinasjon med med psykoterapi, forteller hun. 

– Mange som har hatt spiseforstyrrelser lenge, kan ha vanskeligheter med å differensiere sult og metthet. Reguleringen har vært vanskelig. De som beskriver å ha nytte av medikamentene, forteller at de har fått mer ro rundt mat. De kan enklere kjenne om de er fysisk sultne eller mette med medisinen og behandling av spiseforstyrrelsen. 

Mange pasienter forteller også at de ikke opplever nytte av medisinene og at de har sluttet på grunn av bivirkningene.

– Det er en utfordring at de fleste ønsker en vektreduksjon som er mye større enn det medikamentene gir. 

Studiene viser at man kan forvente en reduksjon på 10-20 prosent av vekta med medisiner. 

– Erfaringen min er at de færreste går så mye ned. Mange pasienter har gått på ulike medikamenter uten å ha noen effekt i det hele tatt, forteller Eik-Nes.

Vi kunne gjort noe annet

Det er mulig å ta politiske grep for å unngå at overvekt og fedme blir et så stort samfunnsproblem, mener Steinar Krokstad. Om man virkelig ønsker det. 

– Vi vet en god del om politikk som virker. Reguleringer av pris, tilgjengelighet og aldersgrenser er effektive virkemidler i folkehelsearbeidet. Vi har for eksempel hatt mye strammere åpningstider på Vinmonopolet enn i næringsmiddelindustrien for øvrig. Det er fordi vi vet at det det har effekt.

I dag er matbutikkene mange steder i landet åpne til både klokka 22 og 23, og du kan kjøpe mat på døgnåpne utsalgssteder.

– Hvis politikerne strammet inn åpningstidene, ville sannsynligvis matinntaket i befolkningen reduseres. Men det er trolig stor motstand mot slike reguleringer.

Skattlegge industrien

Det hadde også vært mulig å skattlegge industrien, sånn at de som forårsaker problemene, også betaler for konsekvensene. Da kunne vi ha brukt mer penger på flere folkehelsetiltak også, mener han. 

– Tenk om private næringsinteresser også kunne vært med på den kollektive jobben det er å skape god folkehelse. For et enormt potensial vi ville hatt! 

– Men de er fra politisk hold altså fritatt alt samfunnsansvar og får lov til bare å tenke på profitt.

———

Denne saken kan du også lese på engelsk på sciencenorway.no

Få med deg ny forskning

Powered by Labrador CMS